Programbeskriving for ph.d.-kandidatar ved Det humanistiske fakultet

1.1. Overordna

1.1.1. Programtittel

Ph.d.-program ved Det humanistiske fakultet, Universitetet i Bergen

1.1.2. Målsetnad

Ph.d.-utdanninga skal kvalifisere for humanistisk forsking av internasjonal standard og for anna arbeid i samfunnet som stiller store krav til vitskapeleg innsikt og analytisk tenking, i samsvar med forskingsetiske standardar.

1.1.3. Omfang

Ph.d.-utdanninga ved Det humanistiske fakultet er normert til tre (3) årsverk og inkluderer ein opplæringsdel på 30 studiepoeng. Utdanningsperioden vert rekna som avslutta ved innlevering.

1.1.4. Kvalifikasjon

Programmet fører fram til graden ph.d. (philosophiae doctor).

1.2. Læringsutbytte

1.2.1. Ved fullført doktorgrad skal kandidaten ha oppnådd følgande kunnskapar

Kandidaten er i kunnskapsfronten innan sitt forskingsfelt, og er godt kjent med feltet sin vitskapsteori og metodar.

Kandidaten kan ta i bruk ulike teoriar, perspektiv, metodar og prosessar i forsking og faglege utviklingsprosjekt.

Kandidaten kan bidra til utvikling av ny kunnskap, og nye teorier, metoder, fortolkninger og dokumentasjonsformer innenfor sitt forskningsfelt.

1.2.2. Ved fullført doktorgrad skal kandidaten ha oppnådd følgande dugleikar

Kandidaten kan formulere problemstillingar, planlegge og gjennomføre forsking og fagleg utviklingsarbeid på høgt nivå.

Kandidaten kan handtere komplekse faglege spørsmål og utfordre etablert kunnskap og praksis på sitt forskingsfelt.

Kandidaten kan identifisere relevante etiske problemstillingar og utøve forsking med fagleg integritet.

Kandidaten kan formidle sitt forskings‐ og utviklingsarbeid gjennom anerkjente nasjonale og internasjonale kanalar.

Kandidaten kan delta i debattar innann sitt forskningsfelt i nasjonale og internasjonale fora.

1.2.3. Ved fullført doktorgrad skal kandidaten ha oppnådd følgande generelle kompetanse

Kandidaten kan planlegge og settje igang arbeidsoppgåver og prosjekt innanfor og utanfor sitt spesifikke fagområde.

Kandidaten kan analysere store mengder informasjon, forklare og forstå komplekse samanhengar og gjere greie for eigne vurderingar.

Kandidaten kan bidra til å gjennomføre krevjande prosjekt på ein kritisk og nyskapande måte.

2.1. Vilkår for opptak

2.1.1. Kvalifikasjon

Søkaren må som hovudregel ha ein femårig mastergrad i samsvar med omtalen av nivå 7 i nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (NKR).

Søkaren må som hovudregel ha karakteren B eller bedre på masteroppgåva, jf. Universitets og høyskolerådets beskrivelse av karaktersystemet.

Fakultetet kan unntaksvis etter særskilt vurdering godkjenne anna likeverdig utdanning som grunnlag for opptak. Denne utdanninga skal i så fall ha eit læringsutbytte i samsvar med omtalen av nivå 7 i nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk.

Søkaren må ha gjennomført sjølvstendig forskingsarbeid under rettleiing. Det sjølvstendige forskingsarbeidet skal som hovudregel ha eit omfang som tilsvarar ei  masteroppgåve på 30 studiepoeng.

Søkeren må kunne handtere administrativ kommunikasjon på norsk eller engelsk, og ha tilstrekkelege språkkunnskapar til å kunne gjennomføre den obligatoriske opplæringsdelen.

Fakultetet kan stille ytterlegare krav om kvalifikasjon ved utlysing av stipendiatstillingar.

2.1.2.Prosjektplan

Søknaden skal innehalde ein plan for prosjektet skriven i henhold til godkjent mal. Dei viktigaste elementa i malen er:

• Ei tydeleg framstilling av det vitnskaplege prosjektet, som inneheld forskingsbakgrunn, hovudproblemstillingar, teori, metode, og etiske aspekt der det er relevant.
• Ein tidsplan for gjennomføring, med milepelar og eventuelle utenlandsopphold, og som også omfattar opplæringsdelen.
• Finansieringsplan.

Søknaden skal oppgi kva språk søkeren planlegg å bruke i avhandlinga.

• Norsk, engelsk, svensk og dansk godtas alltid.
• I tillegg er det tillatt å nytte språk som på ein forsvarleg måte kan ivaretakast ved grunneinga som forvaltar det aktuelle fagområdet. Denne vurderinga er det grunneininga som gjer
• Det er ikkje mogleg å endre språket i avhandlinga dersom det er mindre enn seks månadar igjen til innlevering.

2.1.3 Krav til finansiering

Søkarar utan stipendiatstilling ved Det humanistiske fakultet må legge fram ein plan for tilfredsstillende finansiering for heile forskarutdanningsløpet, både når det gjeld levekostnadar og driftsutgifter knytt til forskinga, inkludert utgifter til feltarbeid, vitskapleg assistanse og/eller utanlandsopphald.

Det er ikkje mogleg å søke om opptak på grunnlag av eiga/privat finansiering.

2.1.4. Krav til doumentasjon

Dokumentasjon av utdanning (kopi av vitnemål og Diploma Supplement (DS) frå universitet eller høgskule)

Samandrag av master- eller hovudoppgåve på ca. to (2) sider

Dokumentasjon av fagleg innhald i graden og nivå, som vil seie læringsutbytte i form av Diploma Supplement eller annan offisiell informasjon frå utdanningsinstitusjonen

Plan for finansiering, og eventuell arbeidskontrakt med ekstern arbeidsgjevar

Faglig publikasjonsliste (eventuelt)

Dokumentasjon av spesielle behov for faglege og materielle ressursar (eventuelt)

Fakultet kan krevje at det blir lagt fram dokumentasjon av tilfredsstillande engelskkunnskapar.

Fakultetet kan stille ytterligare krav om dokumentasjon ved utlysning av stipendiatstillingar.

2.1.5. Grunnlag for vurdering

Søkaren sine formelle kvalifikasjoner: fagbakgrunn, karaktergrunnlag og studieprogresjon

Prosjektkvalitet, metodisk styrke, nyskaping og gjennomføingsevne

Miljøstøtte og integrering i eit aktivt forskningsmiljø. Tilgang til naudstynt infrastruktur

Etiske aspekt (eventuelt)

Finansiering

2.1.6. Residensplikt

Fakultetet vil som hovedregel stille krav om residensplikt.

2.1.7 Framgangsmåte ved opptak 

Det er ingen faste søknadsfristar knytt til opptak til dette programmet.

Søkarar som blir tilsatt i stipendiatstilling ved Det humanistiske fakultet, blir vurdert for opptak i samband med tilsetting, og treng ikkje levere eigen søknad om opptak til ph.d.-programmet.

Andre søkarar må søke om opptak til ph.d.-programmet på via digitalt søknadsskjema.

Søknad blir sendt via den grunneneininga som søkaren ønskjer å bli knytt til..

Vedtak om opptak skjer etter innstilling frå vedkommende grunneneining og i samsvar med det grunnlaget for vurdering som er gitt i programmet.

Etter at opptaket er gjort kjent for kandidaten, skal det normalt ikkje gå meir enn éin måned før opptaket er formalisert gjennom signering av UiB sin standardavtale for ph.d.-utdanniga. 

2.2. Ph.d.-avtale og avtaleperiode

2.2.1. Ph.d.-avtale

Opptak til ph.d.-programmet skal formaliserast gjennom ein skriftleg ph.d.-avtale som skal signerast av kandidat, retteiar(ar) og fakultetet, samt ekstern part dersom det er aktuelt.

Ph.d.-avtalen regulerer partane sine rettar og plikter i avtaleperioden og skal sikre at kandidaten deltar regelmessig i eit aktivt og relevant forskarmiljø. I avtalen skal det legges til rette for at utdanningen skal kunne gjennomføres til avtalt tid.

2.2.2. Avtaleperiode

Avtaleperiode viser til opptaksperiode i programmet, og er normert til eit omfang på tre (3) årsverk (jf. § 5-3 i forskrifta).

Avtaleperiode i programmet er noko anna enn tilsettelsesperiode.  Tilsettingsperiode kan vere lengre enn 3 år, blant anna på grunn av ekstraår for karrierefremmande arbeid (tidligere kalt pliktarbeid).

Ved oppstart vil avtaleperioden bli sett lik tilsettingsperioden. Ei fireårig stipendiatstilling vil gi ein avtaleperiode i ph.d.-programmet på fire år, med 75% progresjon.

Det er ikkje høve til å planlegge gjennomføring av ph.d.-utdanninga med ein progresjon som gir lengre avtaleperiode enn seks (6) år.

2.2.3. Forlengelse

Ved lovheimla permisjonar blir tilsetjingsperioden forlenga. I slike tilfelle blir òg avtaleperioden forlenga tilsvarande.

Kandidatar som ikkje er finansierte gjennom tilsetjing ved Det humanistiske fakultetet, har sjølve ansvar for å melde frå om og dokumentere slike forlengingar av tilsetjingsperioden.

Dersom kandidaten har fått forlenging av tilsetjingsperioden på grunn av verv eller liknande, vil avtaleperioden normalt bli forlenga tilsvarande.

Avtaleperioden kan etter søknad til fakultetet forlengjast på anna grunnlag.

I søknaden må det gjerast greie for kva som er gjort, og kva som står att i ph.d.-prosjektet. Søknaden må innehalde ein oppdatert framdriftsplan og ein ny planlagd sluttdato. Fakultetet skal gjere ei samla vurdering av om prosjektet kan gjennomførast i forlengingsperioden. Stadfesting frå rettleiar og grunneining om rettleiing i forlengingsperioden må liggje føre.

Søknaden skal sendast inn før den gjeldande avtaleperioden går ut. Det kan søkjast om forlenging for inntil eitt år om gongen.

Søknader om forlenging utover tilsetjingsperioden blir behandla ved grunneininga.

Det kan ikkje innvilgast forlenging utan at det er avklart at rettleiing og administrative støttefunksjonar kan oppretthaldast.

Kandidaten kan søkje om å få levere avhandlinga til vurdering òg etter at avtaleperioden har gått ut, så lenge opplæringsdelen er endeleg godkjend.  

2.2.4. Tvungen avslutning av ph.d.-avtalen

Når eitt eller fleire av følgjande forhold ligg føre, kan fakultetet sjølv vedta tvungen avslutning av utdanninga:

• vesentleg forseinking i gjennomføringa av opplæringsdelen
• gjentekne eller vesentlege brot frå kandidaten si side på informasjons-, oppfølgings- eller rapporteringsplikta, mellom anna manglande innsending av framdriftsrapport
• forseinking i framdrifta av prosjektet som er av ein slik karakter at det er overvegande sannsynleg at kandidaten ikkje vil kunne fullføre innan avtalt tid
• endringar i ph.d.-prosjektet som avvik vesentleg frå det som går fram av prosjektomtalen og som det er inngått ph.d.-avtale om, utan at endringane er tilstrekkeleg fagleg grunngjevne

Tvungen avslutning etter desse reglane kan berre vedtakast dersom forseinkinga eller endringane skuldast forhold kandidaten sjølv rår over.

2.3. Ph.d.-avtalen

Opptak til ph.d.-programmet blir formalisert gjennom ein skriftleg avtale.

Ph.d.-avtalen blir signert av kandidaten, rettleiaren/rettleiarane, grunneininga, fakultetet og eventuell ekstern part.

Ph.d.-avtalen inneheld føresegner om rettane og pliktene til partane i avtaleperioden. Avtalen skal sikre at kandidaten tek del i eit aktivt og relevant forskarmiljø på ein regelmessig måte, og leggje til rette for at ph.d.-utdanninga kan gjennomførast innan avtalt tid.

Minst éin rettleiar skal vere oppnemnd på opptakstidspunktet.

3.1. Ph.d.-programmet består av følgande obligatoriske aktivitetar

Kandidaten skal møte til rettleiing hos oppnemnd(e) rettleiar(ar).

Kandidaten skal årleg rapportere om framdrifta si i tråd med den standardiserte prosedyren.

Kandidaten skal gjennomføre midtvegsevaluering i samsvar med gjeldande retningslinjer.

Kandidaten skal gjennomføre ein opplæringsdel på 30 studiepoeng, inkludert kurs i vitskapsteori og etikk på minst 5 studiepoeng.

Kandidaten skal utføre sjølvstendig forsking som skal resultere i ei vitskapleg avhandling av internasjonal standard.

Kandidaten skal halde prøveførelesing.

Kandidaten skal forsvare avhandlinga si i ein offentleg disputas.

3.1.1. Rammer for rettleiing

Hovudrettleiaren skal normalt vere tilsett ved Det humanistiske fakultetet.

Kandidaten skal som hovudregel ha meir enn éin rettleiar og få tilbod om både hovudrettleiar og minst éin medrettleiar.

Rettleiarane skal ha doktorgrad eller tilsvarande fagleg kompetanse innanfor fagfeltet.

Alle oppnemnde rettleiarar skal ha erfaring med rettleiing av kandidatar på master- eller ph.d.-nivå. Det er ønskjeleg at minst éin av rettleiarane har erfaring med rettleiing på ph.d.-nivå.

Hovudrettleiaren skal vere avklart på opptakstidspunktet, og dersom kandidaten har fleire rettleiarar, skal det gå tydeleg fram kven som er hovudrettleiar.

Det skal utarbeidast ein eigen rettleiingsavtale ved starten av ph.d.-utdanninga (del B av ph.d.-avtalen). Avtalen skal regulere arbeidsdeling og ansvarsforhold mellom dei ulike rettleiarrollene. Avtalen skal haldast oppdatert dersom det skjer endringar.

3.1.2. Innhald i rettleiinga

Rettleiarane og kandidaten skal saman planleggje opplæringsdelen og den sjølvstendige forskinga i ph.d.-utdanninga med utgangspunkt i krava til læringsutbytte.

3.1.3. Omfang av rettleiing

Kandidaten har samla sett tilgang til 108 timar rettleiing. Timane blir fordelte mellom alle oppnemnde rettleiarar.

Ved normal progresjon i ph.d.-løpet (seks semester) svarar dette til eit gjennomsnitt på 18 timar rettleiing per semester.

3.1.4. Rettleiar og kandidat sine plikter

Hovudrettleiaren har det løpande faglege og administrative ansvaret for ph.d.-kandidaten og skal vere kandidaten sin hovudkontakt.

Pliktene til rettleiarane og kandidaten er nærare skildra i del B av ph.d.-avtalen.

3.1.5. Avslutting av rettleiing

Usemje eller konflikt knytt til rettleiinga skal så langt det er mogleg løysast ved grunneininga. Ph.d.-kandidaten og rettleiaren skal i fellesskap søkje å finne ei løysing på situasjonen som har oppstått.

Ph.d.-kandidaten og rettleiaren kan til kvar tid, og uavhengig av kvarandre, ta opp saker som gjeld forskarutdanninga med ph.d.-koordinatoren ved grunneininga (til dømes utfordringar knytte til rettleiing eller framdrift i forskarutdanninga).

Ph.d.-kandidaten og rettleiaren kan, dersom dei er samde om det, be grunneininga om at det blir oppnemnt ny(e) rettleiar(ar).

Dersom partane ikkje blir samde om korleis situasjonen skal løysast, kan ph.d.-kandidaten eller rettleiaren, kvar for seg, be om å bli løyste frå rettleiingsavtalen. Ei slik oppmoding skal sendast til grunneininga.

Ny(e) rettleiar(ar) blir oppnemnde av fakultetet etter innstilling frå grunneininga.

Hovudrettleiaren kan ikkje tre frå før ny hovudrettleiar er oppnemnd.

3.2. Framdriftsrapportering

Alle ph.d.-kandidatar og hovudrettleiarar ved UiB pliktar årleg å gjennomføre framdriftsrapportering i tråd med gjeldande retningslinjer.

Framdriftsrapporten skal følgjast opp av den grunneininga kandidaten er knytt til.

Hovudføremålet er å vurdere utviklinga i prosjektet og eventuelle behov for justeringar.

Kandidaten og hovudrettleiaren har eit likeverdig ansvar for rapporteringa.

3.3. Midtvegsevaluering

Alle ph.d.-kandidatar ved UiB skal gjennomføre ei midtvegsevaluering.

Hovudføremålet er å identifisere forhold som medfører risiko for at prosjektet stansar opp eller blir forseinka, og å gi innspel som kan auke kvaliteten på arbeidet.

Det er grunneininga sitt ansvar å kalle inn til midtvegsevaluering.

Midtvegsevalueringa blir gjennomført når kandidaten har kome om lag halvvegs i det opphavlege doktorgradsløpet. Dette svarar til om lag to år etter opptak for kandidatar med fireårig avtaleperiode, og om lag 18 månader etter opptak for kandidatar med treårig avtaleperiode. Tentativ dato for midtvegsevaluering bør fastsetjast allereie ved oppstart på ph.d.-programmet.

Den faglege representasjonen skal omfatte minst éin fagperson i tillegg til rettleiaren eller rettleiarane.

Administrasjonen er representert ved ph.d.-koordinatoren ved grunneininga eller tilsvarande.

Kandidaten og hovudrettleiaren skal før møtet levere kvar sin rapport som skildrar status for avhandlingsarbeidet.

Kandidaten skal i tillegg levere tekst og halde ein munnleg presentasjon. Omfanget av teksten og presentasjonen blir fastsett av fagmiljøet kandidaten høyrer til.

Det skal leggjast til rette for å involvere fagmiljøet i midtvegsevalueringa, til dømes ved å invitere til diskusjon av innsend tekst og presentasjon.

Midtvegsevalueringa skal dokumenterast ved bruk av gjeldande mal og følgjast opp ved grunneininga dersom det kjem fram avvik, behov for tiltak eller andre forhold som krev oppfølging.

Midtvegsevalueringa erstattar framdriftsrapporteringa det året ho blir gjennomført.

3.4. Sluttamtale

Om lag seks månader før finansieringa tek slutt, skal alle kandidatar få tilbod frå grunneininga om ein sluttsamtale. Føremålet med samtalen er:

• å kartleggje framdrifta i ph.d.-løpet
• å førebu og leggje til rette for kandidaten i avslutningsfasen
• å vurdere behovet for og moglegheita til å søkje om ytterlegare forlenging av ph.d.-avtalen (utover finansieringsperioden)

Sluttsamtalen skal dokumenterast.

Kandidaten kan søkje om å få levere avhandlinga til vurdering også etter at avtaleperioden har gått ut, så lenge opplæringsdelen er endeleg godkjend.

3.5. Sluttseminar (meisterklasse)

Alle ph.d.-kandidatar ved fakultetet skal få tilbod om sluttseminar.

Det er grunneininga sitt ansvar å sørgje for at det blir gjennomført sluttseminar for dei ph.d.-kandidatane som ønskjer det.

Tilbodet blir normalt gitt når kandidaten har om lag eit halvt år att før planlagd innlevering, eller etter avtale med kandidaten, rettleiaren/rettleiarane og forskingskoordinatoren.

Sluttseminaret kan òg nyttast som eit verkemiddel for å fremje innlevering for kandidatar som er forseinka.

3.6 Anhandlinga

Avhandlinga kan skrivast som ein monografi eller som ei samling artiklar med ei samanfattande kappe.

Avhandlinga skal ha eit omfang som svarar til 2,5 årsverk.

3.7. Opplæringsdelen

3.7.1. Innhald i opplæringsdelen

Kandidaten skal gjennomføre ein opplæringsdel i fagleg metode, teori, vitskapsteori og etikk som gir djupn og breidd i eige fag, samstundes som faget blir sett inn i ei vidare ramme. I ph.d.-utdanninga skal kandidaten òg få trening i formidling av vitskapleg arbeid til fagfellar, studentar og ålmenta (jf. § 2-2).

Opplæringsdelen skal gi trening i fagleg formidling og innføring i forskingsetikk, vitskapsteori og vitskapleg metode. Opplæringa skal saman med forskingsarbeidet bidra til at kandidaten oppnår det læringsutbyttet som er fastsett for fakultetet sitt ph.d.-program, og vere i samsvar med Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (jf. § 7-2).

Rettleiaren har ansvar for å gi råd om opplæringsdelen (jf. § 6-3). Kandidaten og rettleiaren skal utarbeide ein plan for opplæringsdelen som skal godkjennast av leiinga ved grunneininga. Eventuelle endringar i planen skal følgjast opp i samband med framdriftsrapportering og midtvegsevaluering.

Opplæringsdelen i forskarutdanninga omfattar 30 studiepoeng, der minst 20 studiepoeng skal takast etter opptak. Element som inngår i opplæringsdelen, skal normalt ikkje vere eldre enn fem år på opptaksdatoen (jf. § 7-2).

Av dei 30 studiepoenga skal 15 studiepoeng takast som obligatoriske emne ved fakultetet:

• Vitskapsteori og etikk – 10 studiepoeng
• Literature Review and Publication – 5 studiepoeng

Det er mogleg å søkje fakultetet om innpassing (førehandsgodkjenning) av eksterne emne som erstatning for dei obligatoriske emna.

• Søknaden må grunngjevast med utgangspunkt i kandidaten sitt prosjekt.
• Det må dokumenterast at læringsutbyttet i det eksterne emnet eller kurset er likeverdig med læringsutbyttet i emnet det erstattar.

Den kandidatspesifikke opplæringsdelen skal sikre at kandidatane oppfyller forskrifta sine krav til opplæringsdelen utover innhaldet som allereie er dekt av dei obligatoriske emna.

Den kandidatspesifikke opplæringsdelen skal derfor dekkje følgjande (jf. forskrifta § 2-2):

• fagleg metode og teori som gir djupn og breidd i eige fag
• trening i formidling av vitskapleg arbeid

Grunneiningane har ansvar for at den kandidatspesifikke opplæringsdelen medverkar til at krava i forskrifta blir oppfylte. Dette skal sikrast både gjennom kandidaten sin plan for opplæringsdelen og gjennom oppfølging i framdriftsrapportering og midtvegsevaluering.

Studiepoenggivande aktivitetar kan mellom anna omfatte:

• ph.d.-emne og kurs i regi av UiB, forskarskular eller andre akkrediterte institusjonar
• deltaking med innlegg på konferansar og seminar
• reiskapsemne og kurs med særleg relevans for avhandlingsarbeidet (ved godkjenning av emne frå lågare nivå skal poengreduksjon vurderast)
• formidlingsarbeid

Følgjande aktivitetar gir ikkje utteljing i opplæringsdelen:

• presentasjonar på interne seminar
• utanlandsopphald
• pliktarbeid
• midtvegsevaluering
• sluttseminar

3.7.2. Krav til dokumentasjon

Alle elementa i opplæringsdelen skal dokumenterast og godkjennast i tråd med gjeldande retningslinjer.

Den samla opplæringsdelen må vere endeleg godkjend minst seks månader før kandidaten kan søkje om innlevering av avhandlinga.

Opplæringsdelen blir rekna som fullført når det ligg føre ei formell godkjenning av den samla opplæringsdelen.

4.1. Søknad om vurdering

Søknad om innlevering av doktorgradsarbeidet skal sendast inn på eige skjema.

Avhandlinga skal leverast i samsvar med den UiB-malen som gjeld på søknadstidspunktet.

Avhandlinga skal leverast både elektronisk og i det talet på trykte eksemplar som grunneininga fastset (normalt fire eksemplar).

Eventuell dokumentasjon på naudsynte løyve, til dømes etiske godkjenningar, skal leggjast ved.

Medforfattarerklæringar skal leggjast ved når dette er påkravd (dersom avhandlinga omfattar arbeid der andre enn kandidaten har medverka).

4.2. Retningslinjer for tidsbruk

Det skal normalt ikkje gå meir enn fem månader frå innlevering til disputas.

Det bør normalt ikkje gå meir enn fire (4) veker frå søknaden om å få avhandlinga vurdert er godkjend, til komiteen er oppnemnd.

Avhandlinga skal vere offentleg tilgjengeleg seinast to (2) veker før disputasen.

4.3. Bedømmelse

Bedømmingskomiteen skal vurdere om avhandlinga oppfyller dei formelle og faglege krava som er fastsette i ph.d.-forskrifta og i fakultetet sine program og retningslinjer.

Det skal leggjast fram ei felles skriftleg vurdering.

Ved eventuell dissens i komiteen skal både mindretalet og fleirtalet grunngje standpunktet sitt.

Den skriftlege vurderinga er rettleiande for fakultetet si behandling av avhandlinga. Dersom fakultetet ikkje ønskjer å følgje fleirtalet sitt standpunkt, kan det innhentast ytterlegare fagleg grunngjeving.

Vurderinga skal innehalde ein klar og eintydig konklusjon om dei vitskaplege krava er oppfylte, slik at avhandlinga kan forsvarast for ph.d.-graden.

Vurderinga skal gi ei skildring av arbeidet sin karakter og sitt omfang.

Kvaliteten på dei ulike delane av arbeidet skal vurderast.

Vurderinga bør normalt ha eit omfang på 4-6 sider.

4.4. Errata og retting av formelle feil

Kandidaten kan etter innlevering søkje om å få rette formelle feil i den versjonen av avhandlinga som skal gjerast offentleg tilgjengeleg. Søknad om dette skal skrivast på eige skjema og kan berre sendast inn éin gong.

Kandidaten skal gjere greie for rettingane i ei errataliste. Etter godkjenning blir erratalista lagd ved avhandlinga som er tilgjengeleg i samband med disputasen.

4.5. Sammendrag og pressemelding

Dersom avhandlinga blir funnen verdig til å forsvarast, skal kandidaten levere eit samandrag av avhandlinga på engelsk og eit på norsk. I tillegg skal det leverast ei pressemelding på norsk.

Samandraga skal vere på 1-3 sider kvar og byggje på den publiserte versjonen av avhandlinga.

Pressemeldinga skal vere eit populærvitskapleg samandrag av doktorgradsavhandlinga. Ho skal godkjennast ved grunneininga og vere klar i god tid før disputasen.

Grunneininga har ansvar for at pressemeldinga blir sendt til kommunikasjonsavdelinga seinast to (2) veker før disputasen.

4.6. Prøveforelesning

Dersom avhandlinga blir godkjend, skal kandidaten halde ei prøveførelesing på 45 minutt over eit oppgitt emne.

Emnet for prøveførelesinga skal foreslåast av den same komiteen som har vurdert avhandlinga.

Som hovudregel er det den same komiteen som har vurdert avhandlinga, som òg vurderer prøveførelesinga.

Grunneininga har ansvar for å kunngjere emnet for prøveførelesinga for doktoranden ti arbeidsdagar før førelesinga skal haldast.

Prøveførelesinga er ein sjølvstendig del av ph.d.-graden og blir vurdert som bestått eller ikkje bestått før disputasen.

Prøveførelesinga blir normalt halden dagen før disputasen.

4.7. Disputas

Føremålet med disputasen er å prøve kandidaten og avhandlinga opp mot etablerte akademiske standardar.

Leiaren for komiteen har ansvar for å koordinere oppgåvefordelinga mellom første- og andreopponenten.

Disputasleiaren opnar disputasen og gjer greie for dei formelle sidene ved disputasen.

Kandidaten gir ei kort innleiing (15 minutt) der det blir gjort greie for målsetjing, utgangspunkt og hovudresultat i doktorgradsprosjektet.

Førsteopponenten har som oppgåve å presentere heilskapen og setje rammene for disputasen. Førsteopponenten skal som hovudregel ta for seg dei overordna og prinsipielle sidene ved avhandlinga. Denne delen av disputasen varer normalt om lag 1¼ time.

Etter opposisjonen frå førsteopponenten følgjer ein pause på inntil 20 minutt. Eventuelle opponentar ex auditorio vender seg til disputasleiaren i løpet av denne pausen.

Etter pausen får eventuelle opponentar ex auditorio ordet.

Etter eventuelle opponentar ex auditorio held andreopponenten opposisjonen sin. Denne delen av disputasen bør normalt ikkje vare lenger enn om lag éin time.

Disputasen blir avslutta av disputasleiaren.

5.1. Evalueringsordning for ph.d.-programmet

• Ph.d.-programmet ved Det humanistiske fakultetet blir evaluert i samsvar med UiB sitt kvalitetssikringssystem for ph.d.-utdanning.

Fakultetet sitt forskings- og forskarutdanningsutval (FFU) har programansvaret for ph.d.-programmet og følgjer opp kvalitetssikringa av dei elementa som ligg på programnivå.