Vil styrke nordisk forskningssamarbeid i en krevende tid

Hvordan bør juridisk forskningsinstitusjoner utvikles i møte med en mer kompleks forskerhverdag, skjerpede krav og sterkere konkurranse om forskningsmidler? Dette var blant spørsmålene som ble diskutert da forskningsledere fra hele Norden nylig møttes i Bergen til seminaret «Strategies for Nordic Legal Research Today».

Bak initiativet står forskningsdekan Jørn Jacobsen ved Det juridiske fakultet. Han mener strategisk og offensiv forskningsledelse er avgjørende – med Norden som en viktig samarbeidsarena.

En forskningsdisiplin i endring

Jacobsen forklarer at både hvordan man forsker på juss, og rammevilkårene rundt forskningen, i betydelig grad har endret seg på relativt kort tid, og at utviklingen skjer raskere i dag enn noen gang før.

Han peker på to overordnede og parallelle utviklingstrekk:

– På den ene siden ser vi klare endringer i måten vi driver forskning på, med mer samarbeid, spesialisering og metodisk bevissthet. Dette henger sammen med utviklingen i jussen selv. Lover, regler og problemstillingene vi undersøker, blir stadig mer sammensatte, og krysser ofte både landegrenser og rettssystemer. Dette fordrer nytenkning om hvordan vi forsker, samarbeider og utvikler kunnskap. Dette ligger det primært til fagfellesskapet og den akademiske friheten å ta stilling til.

Samtidig har imidlertid også de institusjonelle rammevilkårene for forskning i stor grad endret seg, slik at forskningsmiljøene dermed må tilpasse seg en ny virkelighet.

– Vi blir flere forskere og fagmiljøer, konkurransen om finansiering tilspisser seg, og kravene til mer profesjonell organisering og ledelse av forskningen øker, sier Jacobsen.

– Vi må kjempe for faget 

I dette landskapet av større kompleksitet og økte krav understreker Jacobsen behovet for god forskningsledelse, for å ivareta faget og dets mulighet til å utvikle seg.

– Jeg mener at vi har kommet til et punkt der fremtiden til juridisk forskning avhenger av i hvilken grad vi evner å kjempe for fagets plass og egenart. Vi må synliggjøre den enorme relevansen rettsvitenskap har for samfunnet og vår demokratiske rettsstat, og sikre gode forutsetninger for den. Her har forskningsledere på ulike nivåer et særlig ansvar, sier Jacobsen.

Han understreker viktigheten av å balansere behovet for strategi og styring med den akademiske friheten. Samtidig peker han på at organisatoriske grep er nødvendige, men at de må være velfunderte og ha et klart formål.

– Vi må bli tydeligere på hvilke mål vi har for juridisk forskning, utvikle strategier for å nå dem, for eksempel med tanke på organiseringen av forskningen, og aktivt arbeide for å styrke fagets posisjon. Dette både internt i akademia og overfor finansieringskilder eksternt.

– I tillegg må vi løfte frem hva som kjennetegner juridisk forskning og skape forståelse for fagets særlige standarder for kvalitet og relevans, slik at forskningsfeltet får utvikle seg ut i fra disse, fortsetter Jacobsen.

Ønsker mer nordisk samarbeid

Seminaret i Bergen var et uttrykk for nettopp slik strategisk tenkning. For Jacobsen er det nordiske samarbeidet en sentral del av svaret på utfordringene.

– Norden har et helt unikt utgangspunkt for samarbeid, med felles rettstradisjoner, språk og samfunnsverdier. Sammen utgjør vi en betydelig faglig kraft.

– Samtidig er det også viktige forskjeller mellom landene i hvordan forskning organiseres og utvikles, slår Jacobsen fast.

Nettopp denne kombinasjonen av grunnleggende fellestrekk og faglige variasjoner gir gode muligheter for gjensidig læring og videre utvikling, mener han.

– Selv om vi konkurrerer, for eksempel om de samme forskningsmidlene, er vi i bunn og grunn avhengige av hverandre for å utvikle gode fagmiljøer. Jo sterkere det nordiske forskningsmiljøet er samlet sett, desto bedre står vi. Både når det gjelder muligheter, læring og fremtidig utvikling.