Forskerlinjen ved Det juridiske fakultet

For opptak til forskerlinjen stilles det krav om et høyt faglig nivå. Som hovedregel innebærer dette B i vektet karaktersnitt. Prosjektskissen har stor vekt. Det vil være relevant om karakterene viser en progresjon mot slutten av studiet og/eller at de beste prestasjonene er avlagt i store og prosjektrelevante emner. Det kan også spille positivt inn dersom du har annen relevant erfaring utenfor jusstudiet (jobb, kurs, verv etc.) som kan underbygge søknaden din.

Slik regner du vektet karaktersnitt
Når du beregner karaktersnittet ditt, erstattes bokstavkarakterene med tallekvivalenter etter følgende skala: A = 5, B = 4, C = 3, D = 2, E = 1, F (samt manglende resultat) = 0. For hvert emne multipliseres tallekvivalenten med antall studiepoeng og produktene summeres. Denne summen divideres med totalt antall studiepoeng, og resultatet beregnes med to desimaler.

Hva skjer om jeg ikke får opptak?
Studenter på femårig integrert masterprogram (MAJUR) kan få skrive JUS390 Masteroppgave på 20 studiepoeng. Studenter på toårig masterprogram (MAJUR-2) kan få skrive JUS392 Masteroppgave på 30 studiepoeng. Mer informasjon om disse emnene finner du her.

For å bli vurdert til opptak til forskerlinjen må søknad sendes på e-post til masteroppgave.jurfa@uib.no innen søknadsfristen. Søknaden må inneholde følgende: 

• Prosjektskisse (se veiledning under)
• CV
• Karakterutskrift
• Eventuelle attester fra faglig relevant arbeid
• Merknad dersom søknaden er knyttet til et av fakultetet sine stipender (se nærmere informasjon under "Stipender")

Frister

Hovedopptaket er hver høst, med supplerende opptak i vårsemesteret. Merk at ved suppleringsopptak vil du starte midtveis i det felles undervisningsopplegget. Interesserte søkere kan ta kontakt med en av de emneansvarlige for å få mer informasjon om dette.

• Søknadsfrist for neste hovedopptaket er 9. april (kl. 23.59) / torsdag i uke 15.
• Søknadsfrist for neste supplerende opptak er 29. oktober (kl. 23.59) / torsdag i uke 44. 

Prosjektbeskrivelsen skal være på 5 sider, og kan skrives på norsk eller engelsk. Litteraturlisten medregnes ikke i de 5 sidene. Det stilles ikke øvrige formkrav til søknaden (skriftstørrelse eller lignende).

Prosjektbeskrivelsen skal inneholde følgende:

• Prosjektets overordnede tema og hovedproblemstilling skal være tydelig forklart. Prosjektskissen skal også identifisere noen sentrale underproblemstillinger eller spesifisere prosjektets nærmere tematikk på annen måte. Avgrensninger som er nødvendige for å kunne behandle tematikken i det omfang som kreves av en stor masteroppgave på forskerlinjen, skal også angis tydelig. 
• Prosjektets siktemål skal være klart angitt. Prosjektskissen skal forklare prosjektets aktualitet, for eksempel ved å peke på behov for rettslig avklaring eller potensialet for å reise spørsmål knyttet til forskningsobjektet på annen måte. Søker skal i denne sammenhengen angi hvordan prosjektet tar sikte på å bidra til å øke eksisterende rettsvitenskapelig kunnskap og forståelse. 
• Prosjektskissen skal uttrykke god innsikt i det aktuelle rettsfeltet for prosjektets tema og hovedproblemstilling. Forbindelseslinjer til den mest aktuelle eksisterende rettslitteraturen og eventuelt til øvrig relevant teori, skal angis.
• Risiko knyttet til prosjektet skal omtales: Søker skal antyde hvilke sider av prosjektet som er særlig utfordrende (for eksempel rettskildesituasjonen) og forklare hvordan slike utfordringer er tenkt håndtert.
• Informasjon om kontakt med vitenskapelig ansatt i utformingen av prosjektbeskrivelsen. 

Dersom du ønsker mer informasjon eller lurer på om forskerlinjen er noe for deg, er du velkommen til å ta kontakt med emneansvarlig Synne Sæther Mæhle. Hun hjelper deg gjerne med tips til hvordan du kan utvikle en egnet problemstilling. 

Alle studenter som blir tatt opp på forskerlinjen i høstsemesteret 2026 vil få tildelt et utdanningsstipend (sluttstipend) på totalt 25 000 kroner. Stipendet vil bli utbetalt i sin helhet mot slutten av innleveringssemesteret, etter at obligatorisk undervisning er gjennomført.

Til hver søknadsrunde lyses det også ut fagspesifikke stipender for å skrive stor masteroppgave tilknyttet forskerlinjen (åpne forskergruppestipender og prosjektstipender). De fagspesifikke stipendene er på enten 50 000 kr eller 75 000 kr.

NB! Søknad om stipend og opptak til forskerlinjen sendes samlet innen søknadsfristen. Du kan kun bli tildelt ett stipend. Dersom du ønsker å søke på flere av stipendene må du oppgi en prioriteringsrekkefølge i søknaden. 

De åpne forskergruppestipendene er på 50 000 kr, og fakultetet innvilger inntil tre slike stipender. Søkere til disse stipendene må utforme en prosjektbeskrivelse med tematisk forankring i en av forskergruppene på fakultetet, som kan gi grunnlag for opptak til forskerlinjen. 

Prosjektstipendene er knyttet til pågående forskningsprosjekter, og søkere som får tildelt et slikt stipend vil bli knyttet til forskergruppen som gir faglig forankring for prosjektet.

Under ser du hvilke prosjektetstipender som er lyst ut for studieåret 2026/2027. 

Masteroppgave om hydrogen og utviklingen av hydrogenverdikjeder

COAST – Research Center on Climate, Energy and Sustainability Law ved Det juridiske fakultet søker en masterstudent som ønsker å skrive stor masteroppgave (JUS397 Forskarlinja, 70 studiepoeng) knyttet til reguleringen av hydrogen i europeisk og norsk sammenheng.

Stipendet er del av forskningssenteret HyValue – Centre for Renewable Energy High Value, og masterprosjektet vil inngå i arbeidspakke om hydrogenverdikjeder.

Hydrogen spiller en stadig viktigere rolle i den europeiske energiomstillingen. Utviklingen av et rettslig rammeverk for produksjon, sertifisering, infrastruktur, handel og bruk av hydrogen er i rask endring, og gir et rikt grunnlag for teoretiske og praktiske problemstillinger innen energirett, forretningsjus og sjørett. Masteroppgaven vil utforske slike spørsmål fra et rettslig perspektiv, i lys av aktuelle prosesser i EU, Norge og andre jurisdiksjoner.

Eksempler på mulige tema inkluderer:

• regulering av hydrogen som drivstoff eller last i maritim sektor
• organisering og utforming av kontraktsmodeller for hydrogenkjøp (for eksempel, sammenlignet med gass)
• rollen til sertifiseringsordninger for produksjon av hydrogen, både i EU og internasjonalt
• finansiering av hydrogenprosjekter gjennom statsstøtteordninger
• rettslige spørsmål ved kansellering eller avbrutte hydrogenprosjekter, inkludert håndtering etter konkursretten

Du kan gjerne komme med egne forslag til tema innen hydrogen, verdikjeder og energiregulering.

Tilbud til kandidaten
Masteroppgaven som tildeles stipend innenfor HyValue-prosjektet vil motta 75 000 kroner. I tillegg vil masterkandidaten få kontorplass hos COAST i JUS II, og tilgang til forskningsmiljøet og dets aktiviteter (seminarer, gjesteforelesninger, workshops m.m.).

Studenten vil bli veiledet av en forsker tilknyttet COAST. Som del av HighValue vil vi også forsøke å legge til rette for praktisk erfaring hos en av våre industripartnere, som energiselskaper eller advokatfirmaer som deltar i prosjektet, for å styrke relevansen og læringsutbyttet av masteroppgaven.

Ta gjerne kontakt med Ignacio Herrera Anchustegui dersom du har spørsmål til stipendutlysningen eller ønsker å drøfte mulige masterprosjekter.

Life and Work in Balance: Legal responses to working life in times of change and crisis (LaW-BALANCE) 

LaW-BALANCE (Liv og arbeid i balanse: Rettslige svar på et arbeidsliv i endring og i krisetider) knytter seg til rettsområdene arbeids-, trygde- og diskrimineringsrett, og ser særlig på koplingen mellom EU/EØS-rett og norsk rett innenfor disse rettsfelt. Prosjektet er finansiert av Norges forskningsråd, og ledes av førsteamanuensis Melanie Hack.

Prosjektet er sentrert rundt konseptet "arbeid-liv-balanse", forstått som en persons tilfredshet med forholdet mellom arbeid og privatliv. En slik balanse er gunstig for arbeidstakernes helse og velvære, så vel som for arbeidsresultatene. Prosjektet har særlig fokus på fleksible arbeidsordninger og betalt permisjon, og på vernet mot diskriminering ved krav om og håndheving av disse rettighetene.

Masteroppgaver tilknyttet prosjektet vil bli tildelt et masterstipend på 50 000 kroner. Studenter som søker stipendet, kan skrive innenfor problemstillingene nevnt ovenfor eller tilstøtende temaer knyttet til et arbeidsliv i endring. Eksempler på tema inkluderer: rettslig regulering av hjemmekontor, retten til å koble seg fra, ferierettigheter og permisjoner, rettigheter for arbeidstakere med omsorgsoppgaver i forskjellige livsfaser, implementering av EUs work-life-balance direktiv i norsk rett. 

Kontakt førsteamanuensis Melanie Hack dersom du har spørsmål til stipendutlysningen. 

Camilla Sandven Taule 

Prosjektet skal undersøke hvordan uavhengighetskravet avgrenser forsvarerens handlingsrom i relasjon til klienten i straffesaker. Forsvareren skal ivareta klientens interesser, samtidig som han eller hun skal opptre som en selvstendig og uavhengig rettsaktør. Temaet er aktuelt fordi forsvarerens uavhengighet stadig utfordres i møte med nye forventninger og dilemmaer i forsvarerrollen. Dette skaper krevende spørsmål når klientens ønsker og forsvarerens profesjonelle vurderinger trekker i ulike retninger. Oppgaven vil særlig undersøke forsvarerens handlingsrom når forsvareren har grunn til å tvile på riktigheten av klientens forklaring. Spørsmål om tilregnelighet og prosessuell strategi vil også bli tatt inn som eksempler på den samme underliggende spenningen. Et sentralt spørsmål er hvordan uavhengighetskravet virker sammen med lojalitetsplikten, taushetsplikten og begrensninger mot å fremme uriktige opplysninger. Det rettslige rammeverket synes å være sammensatt og bygger på et samspill mellom ulike rettskilder, herunder lovgivning, forarbeider, rettspraksis og profesjonsetiske regler. Dette reiser spørsmål om hvordan de ulike normene skal forstås i sammenheng, og hvilke rettslige føringer de samlet gir for forsvarerens handlingsrom overfor klienten. Prosjektets formål er derfor å klargjøre innholdet i forsvarerens uavhengighet og analysere hvilke rettslige føringer kravet gir for forsvarerens handlingsrom overfor klienten, og dermed bidra til en mer helhetlig forståelse av gjeldende rett. 

Caroline Westad Embergsrud 

Masteroppgaven min handler om forsvarerrollen ved behandling av saker om alvorlige seksuallovbrudd, med hovedfokus på det advokatetiske rammeverket. Jeg ønsker særlig å undersøke hvordan økt medieoppmerksomhet og ytre forventninger til forsvareren påvirker forsvarerens uavhengighet. Saker om seksuallovbrudd har de siste årene fått stor oppmerksomhet i mediebildet, hvor forsvarerrollen ofte er gjenstand for offentlig debatt. Videre ønsker jeg å se nærmere på de advokatetiske rammene for forsvarerens forhold til klient og fornærmede. De advokatetiske reglene er generelt utformet uavhengig av sakstype, men oppgaven undersøker hvordan disse reglene kommer til anvendelse i behandlingen av alvorlige seksuallovbrudd. Oppgaven vil også behandle enkelte juridiske problemstillinger som reiser særlige utfordringer for forsvarerrollen, herunder praktiseringen av beviskravet, troverdighetsvurderinger av forklaringer til fornærmede og tiltalte og vektlegging av forklaringer i den frie bevisvurderingen. Siktemålet med oppgaven er å klargjøre hvilke advokatetiske rammer som faktisk gjelder for forsvarerens handlingsrom i møte med saker om alvorlige seksuallovbrudd. Et sentralt spørsmål er hvordan forsvareren kan balansere hensynet til etisk forsvarlig opptreden mot plikten til å ivareta tiltaltes rettssikkerhet og interesser. 

Emma Aasvestad 

Forskningsprosjektet mitt handler om i hvilken utstrekning EØS-avtalen artikkel 123 gir Norge adgang til å fravike eller unnta fra anskaffelsesregelverket ved forsvars- og sikkerhetsanskaffelser. Forsvars- og sikkerhetsanskaffelser skiller seg fra ordinære offentlige anskaffelser ved at hensyn som beskyttelse av gradert informasjon, forsyningssikkerhet, leverandørkontroll og risiko for strategisk avhengighet står sentralt. Samtidig gjelder de grunnleggende anskaffelsesrettslige prinsippene om blant annet konkurranse, likebehandling og forholdsmessighet. Slike anskaffelser reguleres som utgangspunkt av forskrift om forsvars- og sikkerhetsanskaffelser (FOSA), som gjennomfører direktiv 2009/81/EF, men i enkelte tilfeller kan sikkerhetshensyn begrunne unntak fra regelverket. Prosjektet undersøker hvor grensen går mellom sikkerhetshensyn som kan ivaretas innenfor normalregelverket, og situasjoner hvor EØS-avtalen artikkel 123 kan påberopes. Et sentralt spørsmål er hvilke rettslige vilkår og kontrollstandarder som må være oppfylt for at et slikt unntak skal være EØS-rettslig holdbart. Temaet er særlig aktuelt i lys av den alvorlige sikkerhetspolitiske situasjonen og den pågående regelverksutviklingen på området. Siktemålet er å bidra til større rettslig klarhet om handlingsrommet og grensene for bruk av sikkerhetsunntaket. 

Even Hatling  

Mitt forskingsprosjekt tar utgangspunkt i kreditorfellesskapet innenfor obligasjonsfinansiering, og de interessekonfliktene som kan oppstå i restruktureringssituasjoner. Ved obligasjonslån deler et større antall investorer ett og samme gjeldsinstrument. I forbindelse med restruktureringer kan interessene innad i dette fellesskapet komme i konflikt, særlig der enkelte obligasjonseiere søker å forbedre sin egen prioritet eller sikkerhet, typisk ved å tilføre ny kapital på vilkår som gir bedre prioritet enn eksisterende obligasjoner. Konsekvensen kan være at obligasjonseiere som ikke deltar i transaksjonene, får en relativt sett svekket posisjon. Denne typen transaksjoner, internasjonalt omtalt som Liability Management Exercises (LMEs) eller creditor-on-creditor violence, har blitt stadig mer fremtredende i amerikansk og europeisk restruktureringspraksis. I takt med den økende bruken av obligasjonslån i Norge er det derfor grunn til å anta at tilsvarende problemstillinger vil få økende betydning også her. Problemstillingen for prosjektet er i hvilken grad norsk rett oppstiller skranker for slike disposisjoner. 

Hannah Hardeland Skancke 

Forskningsprosjektet tar for seg den EU-rettslige reguleringen av kontroll med utenlandske direkteinvesteringer (såkalte foreign direct investments, ofte forkortet “FDI”), med utgangspunkt i den nylig vedtatte forordningen “Regulation EU 2026/1386 on the screening of foreign investments in the Union”, som også avløser den forutgående forordning 2019/452. Førstnevnte går lenger i å oppstille materielle minstekrav til medlemslandenes screeningregimer, og oppgaven vil blant annet undersøke i hvilken grad forordningen harmoniserer medlemsstatenes regelverk knyttet til FDI-screening, og hvilket handlingsrom som da gjenstår. Oppgaven vil også undersøke hvilken betydning forordningen vil få for norsk rett, med særlig fokus på om den foranlediger endringer i de norske reglene om eierskapskontroll inntatt i sikkerhetsloven (og i så fall hvilke), og hvilke konsekvenser som kan bli aktuelle i mangel av nødvendig tilpasning. Siktemålet med oppgaven er i så måte å belyse innholdet og rekkevidden av den nye forordningen, samt vurdere hvilke rettslige implikasjoner denne kan få for Norge.    

Hanna Mathisen  

Forskningsprosjektet mitt skal undersøke i hvilken grad de rettslige rammene for informasjonsdeling mellom skole og helsetjenester gir et tilstrekkelig grunnlag for samarbeid til barnets beste. Det er bred enighet om at velferdstjenester skal bidra til at barn og unge mottar riktig hjelp til rett tid. For at det enkelte barnet skal få et helhetlig og koordinert tjenestetilbud og den nødvendige tilretteleggingen i skolen, er det avgjørende at tjenestene samarbeider. Prosjektets problemstilling ligger dermed i skjæringspunktet mellom behovet for tverrsektorielt samarbeid om barn og et regelverk som i utgangspunktet er utformet for å verne om individets personvern. Ettersom beslutninger om informasjonsdeling berører barn, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn. Hvordan dette prinsippet kommer til uttrykk i slike beslutninger, vil derfor være et sentralt spørsmål i oppgaven. Et annet sentralt spørsmål er hvilken betydning samtykke har som rettslig grunnlag for informasjonsdeling. Når informasjonsdelingen gjelder barn, reiser samtykke flere prinsipielle spørsmål, blant annet hva som utgjør et gyldig og informert samtykke, hvem som kan gi samtykke, og hvilken betydning barnets alder og modenhet har.  

Harald Martin Bjørnvik Hauso 

Prosjektet mitt skal handle om hvordan krav og innsigelser prekluderes ved sluttoppgjør i totalentreprise- og tilvirkningskontrakter. Preklusjon betyr at en part mister retten til å gjøre gjeldende et krav eller en innsigelse fordi parten ikke handlet i tide, og er et økende tvistetema i entrepriseprosjekter. Jeg skal foreta en sammenlignende rettsdogmatisk analyse av disse reglene i NTK, som er utviklet for offshoreprosjekter, og i NS 8407 som er utviklet for landbaserte totalentrepriser. Prosjektet vil blant annet ta for seg hva som skal til for at den preklusive fristen begynner å løpe for partene, og hva en part må gjøre for å avbryte den. Reguleringen i standardene skiller seg på flere punkter, og et siktemål er å klarlegge om forskjellene reflekterer reelle forskjeller i bakenforliggende hensyn, eller om de skyldes kontraktstekniske valg og tradisjon. Temaet er aktualisert av at NTK også brukes i store landbaserte infrastrukturprosjekter, ofte supplert med enkeltbestemmelser fra NS-standardene. Dette reiser spørsmål reglene i NS 8407 kan utfylle reglene i NTK, slik at valget av standardkontrakt får begrenset betydning for disse reglenes del.  

Herman Vang 

Forskningsprosjektet mitt handler om når et kontraktsrettslig mislighold skal klassifiseres som forsinkelse. I enkelte tilfeller kan det være vanskelig å avgjøre om et mislighold skal anses som forsinkelse eller mangel. Denne klassifiseringen har ofte stor betydning for hvilke misligholdsbeføyelser som kontraherende parter kan gjøre gjeldende, og det er derfor viktig å kunne håndtere dette skillet. Temaet har imidlertid vært lite behandlet i juridisk teori. Prosjektet tar sikte på å identifisere typetilfeller der grensedragningen byr på utfordringer, og å utvikle rettslige kriterier for å avgjøre når et mislighold skal anses som forsinkelse fremfor mangel. 

Håvar Ringen 

Forskningsprosjektet mitt handler om hvordan NS 8408 håndterer uenighet om endringer mens kontrakten løper. NS 8408 er en ny standard for totalentrepriser i store anleggsprosjekter, og endringssystemet henter flere løsninger fra offshoretradisjonen. Jeg bruker derfor NTK 25, som regulerer tilvirkning av installasjoner til petroleumsvirksomheten, som sammenligningsgrunnlag. Oppgaven avgrenses til mellomfasen, altså perioden fra uenigheten oppstår til den er endelig avklart. Her har partene fulle plikter samtidig som det rettslige grunnlaget er omstridt. Tre spørsmål står sentralt: hvordan uenigheten formaliseres, hvor langt plikten til å utføre omtvistet arbeid rekker, og hvordan den midlertidige økonomiske risikoen fordeles. Siktemålet er å klargjøre hvordan endringssystemet i NS 8408 virker som et samlet system i denne fasen. Fordi standarden er ny, finnes det ennå verken rettspraksis eller litteratur om den. NTK 25 er det modne systemet på området, og sammenligningen viser hvilke løsninger som er videreført, hvilke som bevisst er lagt om, og hva som kan forklare forskjellene. 

Kathinka Reiersen Torwig 

Forskningsprosjektet mitt handler om forsvarers rettsforhold. Jeg skal undersøke hvordan forsvarerrollen formes av de grunnleggende trekkene ved straffeprosessen, særlig av hvordan straffeprosessen er innrettet som en partsprosess. For å belyse dette vil jeg sammenligne med sivilprosessen og prosessfullmektigens rolle. Selv om både sivilprosessen og straffeprosessen gjerne beskrives som partsprosesser, bygger de på ulike hensyn og gir partene og domstolene ulike roller. Disse forskjellene får igjen betydning for hvordan henholdsvis forsvarerrollen og prosessfullmektigrollen er utformet og utøves i praksis. Temaet er særlig aktuelt i lys av arbeidet med en ny straffeprosesslov, hvor det blant annet har vært diskutert om straffeprosessen i større grad bør nærme seg sivilprosessens utforming av partsprosessen. En mer rendyrket partsprosess vil kunne innebære en tydeligere arbeidsdeling mellom påtalemyndigheten og domstolene og en sterkere gjennomføring av anklageprinsippet. En slik utvikling reiser samtidig spørsmål om hvilken betydning dette vil kunne få for forsvarerrollen. 

Mikal Litland Eckblad 

Prosjektet gjelder søkerens rettssikkerhet ved tidlig avslag i miljøforvaltningsretten. Miljøforvaltningsretten regulerer bruk og vern av arealer og naturressurser gjennom flere lover; kommunen har myndighet over arealbruken, og i sektorlover er bestemte næringer eller virksomheter underlagt ytterligere krav om tillatelse, f.eks. akvakultur, vind- og vannkraft, eller forurensning. Ofte er lovens utgangspunkt et generelt aktivitets- og utbyggingsforbud, og at søknader skal konsekvensutredes og sendes på høring før ansvarlig myndighet godkjenner eller avslår søknaden. Samtidig åpnes det i økende grad for å avslutte saksbehandlingen og avslå søknaden før konsekvensutredning og/eller høring. Lovreguleringen på dette punktet er imidlertid fragmentarisk og lite sammenhengende på flere punkter av betydning for søkerens rettssikkerhet. Dette gjelder vilkårene for tidlig avslag (informasjonsgrunnlag, saklige hensyn, begrunnelse, kontradiksjon eller andre partsrettigheter), men også mulighetene til å få overprøvd om vilkårene er oppfylt (klage, søksmål eller andre former for overprøving). Oppgaven skal analysere spørsmålet på tvers av sektorlover, undersøke den legislative begrunnelsen for manglende koherens og vurdere om løsningene er i tråd med sentrale legislative hensyn og internasjonal rett, samt behovet for revisjon av regelverket. 

Peder Ruud Dingstad 

Prosjektet mitt tar for seg hvilke rettslige konsekvenser en implementering av forordning (EU) 2019/943 og endringsrettsakt (EU) 2024/1747 har for Norges adgang til å disponere flaskehalsinntekter i Norge. Flaskehalsinntekter oppstår ved overføring av elektrisk kraft mellom områder ved forskjellig kraftpris. Internt i Norge har vi fem budsoner, og ut fra Norge går det kraftforbindelser til Sverige, Danmark, Tyskland, Nederland og Storbritannia. Inntekter fra mellomlandsforbindelser til EU-land er i dag regulert av forordning (EF) 714/2009, som Norge implementerte i 2019. Inntekter fra mellomlandsforbindelsen til Storbritannia og mellom budsoner internt i Norge er underlagt reglene i midlertidig forskrift om bruk av flaskehalsinntekter. De nye rettsaktene er ikke innlemmet i EØS-avtalen, men er vurdert som EØS-relevante. Både forordning (EU) 2019/943 og endringsrettsakt (EU) 2024/1747 endrer kravene til hvordan flaskehalsinntekter kan brukes. Flaskehalsinntektene tilfaller Statnett og utgjør årlig flere milliarder kroner. Inntektene finansierer vedlikehold og utvikling av det norske strømnettet og bidrar med reduksjon av nettleie for sluttbrukere. Prosjektet vil undersøke det rettslige handlingsrommet de nye rettsaktene pålegger norske myndigheter og hvilke konsekvenser en implementering vil ha for norske sluttbrukere.  

Storm Husebø 

Prosjektet mitt handler om hvordan myndighetene bruker miljøprinsippene i beslutninger om akvakultur. Kunnskapsprinsippet fastslår at beslutninger som berører naturmangfoldet skal bygge på vitenskapelig kunnskap. Myndighetene mangler likevel ofte kunnskap om hvilke konsekvenser ulike beslutninger vil få for naturmangfoldet. I slike tilfeller skal myndighetene anvende føre-var-prinsippet for å unngå mulig vesentlig skade på naturmangfoldet. Å undersøke sammenhengen mellom disse miljøprinsippene i akvakulturbeslutninger er særlig aktuelt på grunn av arbeidet med et nytt system for forvaltningen av akvakultur. Enkelte i næringen har også kritisert myndighetene for ikke å ta i bruk ny kunnskap i beslutningene og basere seg på en føre-var-tilnærming, til tross for at kunnskapsgrunnlaget stadig styrkes. En sentral underproblemstilling i prosjektet er hva som anses som tilstrekkelig kunnskap, slik at føre-var-prinsippet ikke kommer til anvendelse. Prosjektets siktemål er å klargjøre forholdet mellom kunnskapsprinsippet og føre-var-prinsippet, og vurdere myndighetenes anvendelse av miljøprinsippene i et utvalg beslutninger. 

Tuva Rose Munch-Møller 

Mitt forskningsprosjekt handler om kompetansen myndighetene har til å gripe inn i utenlandske direkteinvesteringer av hensyn til nasjonale sikkerhetsinteresser. Formålet med en investeringskontrollordning er å sikre at investeringer som kan ha betydning for nasjonal sikkerhet, blir fanget opp og vurdert. Reguleringen av investeringskontroll er under utvikling både i Norge og i andre europeiske land. I 2023 ble det gitt ut en NOU hvor det foreslås en egen lov om investeringskontroll, og i EU er det vedtatt en forordning om screeing av utenlandske direkteinvesteringer (FDI). Regelutviklingen må ses i lys av den økende risikoen utenlandske investeringer kan innebære, hvor myndighetene har en interesse i å begrense utenlandske investeringer i norske foretak som eier eller driver kritisk infrastruktur, opererer i sikkerhetssensitive sektorer, eller som er lokalisert i eller i nærheten av sikkerhetssensitive områder. Samtidig er det viktig å bevare en åpen økonomi og fremme økonomisk vekst i landet. I tillegg kan myndighetenes adgang til å begrense eller stanse en investering, også etter at avtalen er inngått, oppleves som inngripende for investoren. Særlig kan kombinasjonen av myndighetenes vidtgående kompetanse og et relativt nytt og fragmentarisk regelverk skape utfordringer for investorenes forutberegnelighet og forståelse av hvilke investeringer som kan bli gjenstand for inngrep. Formålet med prosjektet mitt er derfor å klargjøre innholdet i reglene gjennom en komparativ analyse av andre lands regler om investeringskontroll sammenholdt med de norske. 

• "With intent to destroy": En analyse av kravet til dolus specialis i FNs folkemordkonvensjon artikkel 2
   
• Lovgiver på dypt vann? En analyse av pantereguleringen i havbunnsmineralloven
   
• EUs taksonomiforordning - En studie av taksonomiens rettslige implikasjoner for norske miljøkrav til utvalgte økonomiske aktiviteter i bygg- og eiendomssektoren
   
• Konvertible lån som kilde til finansiering - Med særlig fokus på utvalgte problemstillinger for teknologiske oppstartsbedrifter organisert som aksjeselskaper
   
• Investorbeskyttelse mot unødige kostnader: En analyse av forbudet mot "unødige kostnader" i verdipapirfondforskriften § 2-25 (1) nr. 4

• Når er innsynskrav avgjort i tide? Ei utgreiing om «utan ugrunna opphald»-vurderingane etter offentleglova § 29 første ledd andre punktum.
   
• Spesiell kompetanse eller manglende distanse? Ei vurdering av praksis for inhabilitet i Høyesterett som føge av faglige ytringer, sett særlig i lys av upartiskhet og tillit.

• Hvilke implikasjoner har EØS-retten for vern av advokatkommunikasjon i Norge? – Fra et konkurranserettslig perspektiv
   
• Domstolsbegrunnelsens betydning for EMDs kontroll av barnevernsaker mot EMK artikkel 8: Særlig om prosessorientert kontroll
   
• Krav til saksbehandlingen ved vedtak om nedjustering av produksjonskapasitetet etter akvakulturloven § 9 tredje ledd
   
• Grensen mellom arbeidsinntekt og kapitalinntekt i skatteloven § 5-1: Med fokus på beskatning av askjeinntekter og aksjer i arbeidsforhold
   
• Arbeidsgivers styringsrett i møte med arbeidstakers religionsfrihet og diskrimineringsvern. Begrensninger i arbeidsgivers adgang til å forby bruk av religiøse plagg og symboler på arbeidsplassen.
   
• Krav om proporsjonalitet ved omgjering av akvakulturløyve grunna miljøomsynet. Ein forvaltningsrettsleg studie av eit allment uavklart prinsipp med akvakulturretten som kontekst. 
   
• «Truende atferd» i straffeloven § 291 a)

• Hvordan vil de foreslåtte reglene i NOU 2016: 24 endre dagens bevisforbud- og bevisavskjæringsregler? - En analyse av NOU 2016: 24 § 8-1 og § 8-5 med særlig fokus på etterforsknings og påtalestadiet
   
• Effektiv rettsbeskyttelse under EØS/EFTA-statenes tilknytning til Det europeiske finanstilsynssystemet
   
• Tvangsplassering av barn under 15 år - Bruk av barnevernloven § 4-24 på barn som begår lovbrudd før fylte 15 år 
   
• Oppdrettsfiskens rettslige Vern: Hvordan ivaretas hensynene fiskehelse og fiskevelferd i reguleringen av norsk akvakultur?

• Brudd på Grunnloven som gjenstand for fastsettelsessøksmål – særlig fokus på Grunnloven § 102, § 112 og § 115
   
• Naturulukkevilkåret og årsakskrava i naturskadeerstatningslova § 4 første og andre ledd
   
• En forstående og kritisk tilnærming til Ronald Dworkins rettsteori
   
• Manglande samtykkekompetanse som vilkår for tvang i psykisk helsevern
   
• Den historiske utviklingen til beviskravet i sivile saker - i lys av kritisk rettspositivisme

• Unnlatt bevissikring og beviskravreglene. Betydningen av unnlatt bevissikring ved fastleggelsen av beviskrav og bevisbyrde i sivile saker.
   
• Dommerens private kunnskap og rettens faktumfastsetting i sivile saker
   
• Signed, Sealed, Delivered — but Yours? Debtor’s assets and the scope of the bankruptcy estate under Norwegian and Chinese law
   
• Betydningen av Den europeiske menneskerettskonvensjon ved tolkningen av Grunnlovens menneskerettigheter etter grunnlovsrevisjonen i 2014

Publikasjoner

• Jenny Abelvik, Retten opphører når misbruket begynner, CENTENOL Working Paper Series, 2024
   
• Malin Aaen, Påtalemyndighetens objektivitetsplikt, Tidsskrift for strafferett, Vol. 22, Utg. 3 / 2022
   
• Anna Regine Arntsen, «Truende atferd i straffeloven § 291 bokstav a» i Jørn Jacobsen (red.), Fra rettsgode til straff. Fem strafferettslige studier, Karnov 2023 s. 53-105. Tilgjengelig via Lovdata Pro.
   
• Mari Bygstad, «Lovgiver på dypt vann? An analyse av pantereguleringen i havbunnsmineralloven», MARIUS nr. 573, 2023
   
• Tollef Otterdal Heggen, «Er nasjonale tilsynsmyndigheiter for finansmarknaden eigentleg nasjonale? Krav om uavhengige nasjonale tilsynsmyndigheiter for finansmarknaden i EU, EØS og Noreg». Tilgjengelig via Lovdata Pro. 
   
• Louisa Torsteinsdatter Hersvik, Betydningen av barnets beste i straffutmålingen når barn voldtar barn, Tidsskrift for strafferett, Vol. 26, Utg. 1 / 2026 
   
• Matias Tvermyr Holmen, Betydningen av EU-retten ved tolkningen av domstolsbegrepet i ODA artikkel 34, CENTENOL Working Paper Series, 2024
   
• Håvard Holsen, Konkurransemyndighetenes rett til innsyn i advokatkommunikasjon, Lov og Rett, 06 / 2022 (Volum 61)
   
• Ingrid Marie Myklebust, Årsakskravet «direkte skyldes» i naturskadeerstatningslova § 4 første ledd, Tidsskrift for erstatningsrett, forsikringsrett og trygderett, 03-04 / 2019 (Volum 16)
   
• Viljar Johnsen Nerheim, Berikelsesbegrensning ved restitusjon av formuesoverføring utenfor kontrakt? Om condictio indebiti og ugyldighet, Tidsskrift for Rettsvitenskap, 1 / 2022 (Volum 135)
   
• Marte Dahl Reisæter, Effektiv rettsbeskyttelse under EØS/EFTA-statenes tilknytning til Det europeisike finsanssystemet, Lov og Rett, 04 /2021 (Volum 60)
   
• Jakob Mykland Revheim, «En kritisk analyse av straffeloven § 311 og rekkevidden av forbudet mot befatning med overgrepsmateriale av barn», i Jørn Jacobsen (red.), Fra rettsgode til straff. Fem strafferettslige studier, Karnov 2023 s. 151-194. Tilgjengelig via Lovdata Pro.
   
• Tarjei Ellingsen Røsvoll, Overvektsprinsippets fremvekst, Tidsskrift for Rettsvitenskap, 2-03 / 2020 (Volum 154)
   
• Louise Zijdeman, Harmoniserende effekter i EUs koordinerende trygdeforordning, CENTENOL Working Paper Series, 2024

Priser

• Øyvind Villanger, Konkurransetilsynet sin masterpris i konkurranserett 2023 for oppgaven «Forholdet mellom art. 102 TEUV og Digital Markets Act – Om hvordan Digital Markets Act supplerer forbudet mot misbruk av dominans i art. 102 TEUV.»