Amming kan beskytte mot ADHD-symptomer

Morsmelk er den viktigste næringskilden for spedbarn. Den er spesiallaget kost for barnet og inneholder mange faktorer som er gunstig for vekst og hjerneutvikling, som lang-kjedete fettsyrer, aminosyrer, antistoffer og sunne bakterier. 

– Det er godt kjent at psykiatriske symptomer og sykdommer kan skyldes både genetiske faktorer og miljøfaktorer, sier psykiater og forsker ved Institutt for biomedisin, UiB, og overlege ved Betanien sykehus, Berit Skretting Solberg.

I fagmiljøene har det vært stor interesse for å undersøke hvilken effekt morsmelk og amming har på hjerneutvikling og immunforsvaret for spedbarnet.

Sammen med sine medforfattere har Solberg derfor sett på sammenhengen mellom antall måneder barnet fullammes (opp til 6 måneders alder) og barnets risiko for å utvikle ADHD symptomer.  

Amming ga mindre ADHD-symptomer ved tre, fem og åtte års alder hos både gutter og jenter

I studien brukte de data fra 37 600 familier fra den norske Mor, far, barn studien (MoBa). 

Antall måneder fullamming, delvis amming, innføring av annen flytende eller fast føde ble rapportert av mødre på spørreskjema seks måneder etter fødsel.  Dette brukt for å beregne antall måneder barnet ble fullammet:

– Vi fant at jo flere måneder barnet ble fullammet (opp til seks måneder), jo lavere var nivået av ADHD-symptomer hos barn ved tre, fem og åtte år, sier Solberg.

Sammenhengen ble funnet både hos gutter og jenter og var mest tydelig ved tre og fem års alder, og litt mindre i åtteårsalderen. All amming hadde effekt, men effekten var voksende etter hvor mye barnet ble ammet og effekten var størst ved fullamming opp til seks måneder.

Tydelig, men moderat effekt etter justeringer

ADHD skyldes delvis arvelige faktorer (ekstern lenke). Blant annet er det kjent at mødre med ADHD symptomer ammer barnet i mindre grad enn andre og oftere får barn med ADHD symptomer. (ekstern lenke) Samtidig kan barn med ADHD symptomer være vanskeligere å amme. 

– Dette kan muligens forklare sammenhengen mellom mindre amming og mer ADHD symptomer hos barnet, sier Solberg.

For å få mer kunnskap om mulige årsakssammenhenger, ble resultatene av denne studien blant annet korrigert for kjent genetisk risiko for ADHD og sosiodemografiske faktorer. Det ble også gjort søskenanalyser, der en sammenlignet ulike mønstre av amming innad i samme familie.

– Selv etter denne justeringen, var det en tydelig, men moderat beskyttende effekt av antall måneder fullamming av barnet på barnets seinere ADHD-symptomer, sier Solberg. 

Trengs mer forskning for å klargjøre årsakssammenhengene

Solberg påpeker at MoBa-studien ikke er representativ for hele befolkningen i Norge. Blant annet har de som deltar i studien som regel relativt høy utdanning og fullammer eller ammer barnet i større grad enn gjennomsnittet. 

Solberg utelukker derfor ikke at effekten kan være enda større i grupper med mødre som ammer i mindre grad. 

– Som ved andre observasjonsstudier, er det likevel vanskelig å trekke klare årsakssammenhenger fra en slik undersøkelse, sier Solberg, og understreker at det er nødvendig med videre studier for å tydeliggjøre årsakssammenhengene. 

Samtidig sier hun at studien tyder på at det er mer enn arv som kan påvirke ADHD-risikoen: 

– I vårt samfunn vil arvelighet utgjøre den sterkeste risikofaktoren for ADHD, men siden ADHD (som andre nevroutviklingsforstyrrelser) er påvirket av mange faktorer tyder studien på at også grad av amming kan beskytte for utvikling av ADHD symptomer hos små barn. 

Les artikkelen her: Breastfeeding and Development of Attention-Deficit/Hyperactivity Disorder Symptoms Across Childhood (ekstern lenke)

Saken er også omtalt på NRK: 
Ny studie: Fullamming kopla til mindre ADHD-symptom (ekstern lenke)