Amming kan beskytte mot luftveisinfeksjoner

Luftveisinfeksjoner, som RS-virusinfeksjon, influensa og covid-19 er en viktig årsak til spedbarnsdødelighet verden over. Også her hjemme i Norge blir mange spedbarn lagt inn på sykehus hvert år, på grunn av infeksjoner med disse virusene. 

– Selv om det heldigvis er få spedbarn i Norge som dør av dette, så er det en stor belastning for både barna og familien, sier professor Karl Albert Brokstad ved Klinisk institutt 2, Universitetet i Bergen og Høgskulen på Vestlandet. 

Samtidig vet man lite om hvordan antistoffene i morsmelk virker mot disse virusene, ifølge Brokstad. Dette har nå forskere ved UiB, blant annet Brokstad, sammen med forskere fra HVL og Helse Bergen, sett nærmere på. 

Antistoffer funnet både i blodet og i morsmelken

Studien ble gjennomført som en pilot, med et begrenset antall deltagere. Totalt 26 mødre, stort sett helsearbeidere, ble rekruttert i studien. Deltakerne avga blodprøver og morsmelkprøver, som ble analysert for antistoffer mot totalt seks ulike luftveisinfeksjoner, blant annet RS-virus, koronavirus (covid-19) og fire influensatyper. 

Antistoffene som ble funnet i blodprøvene mener man overføres til barna gjennom morkaken, altså under svangerskapet. Disse antistoffene mener forskerne er særlig viktig mens barnet ligger i magen, og trolig reduseres effekten av dem i månedene etter fødsel. 

Hypotesen er at de antistoffene som finnes i morsmelken, blir enda viktigere i tiden etter fødselen. Ifølge Brokstad ble det funnet høye nivåer av antistoffer mot alle luftveisvirusene som ble testet for i brystmelken: 

– Vi vet også at disse antistoffene også virker lokalt i luftveiene til spedbarna som ammes, sier Brokstad, og mener derfor at de høye antistoffverdiene i brystmelken dermed kan være med på å beskytte barna mot å bli syke av luftveisinfeksjoner.   

Ønsker å utvide studien

De aller fleste av de deltagende mødrene i studien, var vaksinerte mot disse luftveisinfeksjonene. Brokstad tror likevel at amming kan ha en beskyttende effekt på barn, selv om ikke mødrene er vaksinerte:

– De aller fleste bærer på en del antistoffer mot disse sykdommene, fordi de er eksponerte for dem i ulike grad hver dag, sier professoren. 

Brokstad og hans team ønsker nå å utvide studien: På flere mødre, og med ulike prøver, tatt på ulike tidspunkt i svangerskapet og etter fødsel. 

De ønsker også gjennomføre en undersøkelse hvor barnas antistoffnivåer undersøkes på ulike tidspunkt etter gravideten. Først da kan man si noe sikrere om hvor god «vaksineeffekten» av ammingen er. 

FHI har de siste årene gått ut og anbefalt gravide om å vaksinere seg mot blant annet kikhoste og RS-virus. Kunnskapsgrunnalget fra denne og Brokstads videre studier vil kunne bli en viktig del av kunnskapsgrunnalget for denne anbefalingen:

– På denne måten kan mødre ta enda mer informerte valg, både når det kommer til vaksinering og amming, sier professoren. 

Les artikkelen her: Analysing Antibodies Against Respiratory Viruses in Breast Milk: A Pilot Study (ekstern lenke)