Hjernesykdommer tar fra oss mange friske leveår

Hjernesykdommer er en samlebetegnelse på sykdommer som rammer hjernen, og omfavner lidelser Alzheimers sykdom og andre demenslidelser, hjerneslag, hodepinesykdommer og psykiatriske lidelser.  

Sykdomsbyrde er et mål forskerne bruker for å si hvor mye sykdom påvirker liv og helse, enten ved at mennesker dør tidligere enn forventet eller ved at de lever lenge med sykdom og helseplager. 

For første gang er sykdomsbyrden fra hjernesykdommer kartlagt samlet på nasjonalt nivå. Norge er det første landet i verden som gjør en slik kartlegging. 

– Studien bygger på data og metodikk fra Global Burden of Disease (GBD) 2023, og viser hvordan sykdommer i hjernen og nervesystemet påvirker befolkningens helse i Norge, sier sisteforfatter i studien, professor emeritus Nils Erik Gilhus ved Universitetet i Bergen. 

Hjernesykdommer i denne studien inkluderer nevrologiske, nevrokirurgiske og psykiatriske tilstander, inklusive ruslidelser, hos både barn og voksne.

Færre hjerneslag, men flere med nevrologiske og psykiatriske lidelser

Studien har også sett på endringer for hjernesykdommer i perioden 1990-2023. 

Sykdomsbyrden fra hjerneslag har gått betydelig ned de siste tiårene, noe forskerne mener blant annet skyldes generelt bedre hjerte- og karhelse, men også bedre forebygging, behandling og rehabilitering. 

Samtidig har sykdomsbyrden for Parkinsons sykdom, angstlidelser, depressive lidelser, spiseforstyrrelser og ruslidelser økt:

– Økningen for disse sykdommene skyldes komplekse forhold ved miljø og samfunn, men vi mangler presis kunnskap og forskning, sier Gilhus.

– Hjernen er det som gjør oss til mennesker

Henrik Peersen, generalsekretær i Hjernerådet, er stolt over at Norge er et foregangsland på dette feltet: 

– Norge var det første landet i verden som fikk en egen politisk strategi for hjernehelse, og nå er vi også først ute med en samlet analyse av sykdomsbyrden fra hjernesykdommer, sier han. 

Både han og Gilhus håper at dette vil bidra til å styrke hjernehelse som fagområde og inspirere til lignende arbeid internasjonalt:

– God hjernehelse må være et mål for alt helsearbeid. Hjernen er det som gjør oss til mennesker. Det å se hjernens sykdommer under ett vil ha stor betydning for forskning, forebygging og behandling, understreker Nils Erik Gilhus.

Ønsker økt satsning på registerforskning

– Studien er den første av sitt slag og gir et nytt grunnlag for å følge utviklingen i befolkningens hjernehelse, sier Gilhus. 

Selv om tallene er hentet fra Global Burden of Disease-prosjektet, bygger de også på data fra norske sykdoms- og helseregistre. 

Gilhus ønsker å uttrykke hvor viktige slike registre er for å kartlegge sykdomsbyrde og følge utviklingen over tid: 

– Vi bør satse mer på registerforskning. Sykdomsspesifikke registre for hjernesykdommer kan gi enda mer presis informasjon, for eksempel knyttet til behandling, mener Gilhus. 

Lenke til studien: The burden of brain disorders in Norway: an analysis of data from the global burden of disease study 2023 (ekstern lenke)