Kobling mellom magefett og hjernens funksjon

BMI (body mass index) eller på norsk «kroppsmasseindeks» (KMI) er en vanlig målestokk for å måle om man bør gå ned i vekt. 

BMI er en beregning av din vekt, i forhold til høyden din, men tar imidlertid ikke høyde for faktorer som muskelmasse, beintetthet og andre forhold som påvirker vekta, og heller ikke hvor på kroppen man lagrer fettvev. 

Derfor er det heller ikke alltid et godt mål for om den ekstra vekta man bærer på kan være helseskadelig eller ikke. 

Forskerne har de siste årene fått øynene opp for et annet mål for helse, nemlig midjemålet. Tar du midjemålet ditt, og deler det på kvadratroten av din egen vekt, får man det som forskerne kaller «vektjustert midjemål». 

Dette målet sier kanskje mer om helsen din enn din BMI, ifølge forskerne:

– Vi vet fra før av at magefett er koblet til en rekke ulike helsetilstander som hjerte- og karsykdommer og diabetes, sier klinisk ernæringsfysiolog Ingrid Revheim ved Klinisk institutt 1, Universitetet i Bergen og Haraldsplass diakonale sykehus. 

Høyere midjemål ga lavere testscore

Hva som er koblingen mellom magefett og nevrodegenerative sykdommer som demens, er imidlertid litt mer uvisst. 

– Tidligere studier har vist at det kan være en kobling mellom fedme og risiko for demens, men funnene er sprikende, sier Revheim. 

En av grunnen til dette kan være at studiene har benyttet seg av BMI, istedenfor av midjemålet. 

De fleste studiene har også vært gjennomført i amerikanske og asiatiske befolkningsgrupper.

Revheim ville derfor undersøke om de fant en sammenheng mellom høyt midjemål og kognitiv funksjon i en såkalt norsk kohort. 

Forskerne brukte data fra Helseundersøkelsen i Hordaland fra slutten av 90-tallet. Fra denne undersøkelsen hadde de opplysninger om blant annet vekt og midjemål til flere tusen vestlendinger. I tillegg hadde de eldre deltagerne gjennomført en rekke kognitive tester. 

Om lag 2000 menn og kvinner i begynnelsen av 70-åra ble inkludert i studien. 

– Vi så at høyere grad av sentral fedme (magefett) var assosiert med dårlige testscore på disse kognitive testene. Så vi på andre mål som midjeomkrets alene, BMI, fettprosent, og muskel- og skjelettmasse, fant vi ikke den samme koblingen, sier forskeren. 

Dette kan tyde på at vektjustert midjemål er mer sensitivt, altså mer nøyaktig mål for helserisiko, enn de øvrige målene, mener forskerne.

Trenger studier som ser på utviklingen over tid

Revheim understreker at det de har fått innsikt i er et øyeblikksbilde. De vet ikke noe om utviklingen i kroppene til deltagerne, og hvordan det eventuelt har påvirket deres kognitive funksjon. 

Det er også mange ukjent faktorer i dataene. De har kunnet justere for enkelte faktorer, som røyking, fysisk aktivitet, hjerte- og karlidelser og sosioøkonomiske faktorer som utdanning, men det er fortsatt mye de ikke vet om deltagerne i studien. 

Nå planlegger de en ny og større studie, for å få mer innsikt i utviklingen over tid. 

– Hvis vi kan se at utviklingen i kognitiv funksjon endrer seg i takt med det vektjusterte midjemålet, så vil vi kunne si at koblingen er enda sterkere. Da kan det også bli brukt som en motivator for å legge om til en sunnere livsstil, sier Revheim. 

Flere bakenforliggende årsaker kan forklare koblingen

Hva som er bakgrunnen for koblingen, kan de bare spekulere i. En teori er at koblet til at sentral fedme (magefett) er koblet til en økt grad av betennelse i kroppen. Forskerne målte også dette i studien, da de hadde tilgang til enkelte biomarkører for å måle dette. 

Disse slo imidlertid ikke ut i undersøkelsen, det lot ikke til å være en sammenheng mellom grad av betennelse, vektjustert midjemål og kognitiv funksjon. 

Likevel kan de ikke utelukke det helt. 

– Det kan være andre biomarkører for betennelse som hadde slått ut, som vi ikke hadde tilgang til, sier Revheim. Hun har også andre forslag til bakenforliggende årsaker: 

– Det kan være insulinresistens, en dysregulert tarmflora samt at ulike sosioøkonomiske og livsstilsfaktorer kan være koblet til både sentral fedme og kognitiv funksjon, mener hun. 

Les artikkelen her: https://www.frontiersin.org/journals/aging/articles/10.3389/fragi.2026.1872693/full (ekstern lenke)