Hva forskningen betyr
Forskningen ved instituttet handler om å forstå sykdom på det nivået der den oppstår — i gener, proteiner, celler og nevrale kretser. Dette er kunnskap klinikere og industri er avhengige av for å utvikle nye legemidler mot kreft og hjernesykdom, identifisere biomarkører som gir riktigere diagnoser, og forklare hvorfor enkelte sykdommer rammer som de gjør.
Mye av arbeidet utgjør et grunnlag for videre klinisk forskning og bidrar til å forbedre pasientbehandlingen. Instituttet er også stedet der avansert vitenskapelig utstyr gjøres tilgjengelig for resten av forsknings-Norge.
Strategiske prioriteringer
Forskningen samler seg rundt fire strategiske felt som binder enhetene sammen.
Translasjonell medisin står i sentrum: arbeidet skal kunne forflytte seg fra grunnleggende oppdagelse til klinisk anvendelse, gjennom tett samarbeid med Helse Bergen og kliniske institutter ved fakultetet.
Hjerne og nervesystem er et tyngdepunkt — fra synaptisk plastisitet og nevrale mikrokretser til nevrodegenerative og nevropsykiatriske lidelser, samlet rundt Mohn Research Center for the Brain og Senter for nevropsykiatrisk forskning.
Kreft og legemiddeloppdagelse kobler strukturbiologi, metabolisme, vaskulær forskning og massecytometri-basert blodkreftanalyse, med Jebsen-senteret CMYC og kjernefasilitetene BiSS og PROBE som motorer.
Åpen forskningsinfrastruktur er en bevisst prioritering: kjernefasilitetene drives som nasjonale ressurser, og instituttet bidrar til europeiske infrastrukturkonsortier som EU-Openscreen og NORCRYST.
Slik er forskningen organisert
Forskningen er delt inn i fem forskningsenheter med til sammen 25 forskningsgrupper, organisert etter eksperimentell skala og fagtematisk tyngdepunkt — fra strukturbiologi og molekylære mekanismer til kreftforskning, nevrovitenskap og kraniofacial utvikling. Hver enhet rommer flere selvstendige forskningsgrupper med egne ledere.
Se hele oversikten på Forskningsenheter- og grupper ved Institutt for biomedisin.
Sentre og forskningsinfrastruktur
Instituttet er hjem for tre forskningssentre og tre nasjonale kjernefasiliteter. Sentrene leder de strategiske forskningsspørsmålene, kjernefasilitetene gir både egne og eksterne forskere tilgang til avansert vitenskapelig utstyr.
Forskningssentre
- Mohn Research Center for the Brain (Trond Mohn-finansiert, vert: Institutt for biomedisin). Senterledelse: Clive Bramham (UiB) og Edvard Moser (NTNU). Forsker på synaptisk plastisitet og dynamikk i nevrale kretser — fundamentet for å forstå læring, hukommelse og Alzheimers sykdom.
- K.G. Jebsen-senter for myeloid blodkreft (CMYC). Senterleder: Bjørn Tore Gjertsen, co-direktør Simona Chera, PI Eivind Valen. Etablert i 2025 av Stiftelsen K.G. Jebsen. Bruker single-celle massecytometri for å veilede adaptiv behandling ved akutt og kronisk myelogen leukemi og myelodysplastiske syndromer.
- Senter for nevropsykiatrisk forskning. Studerer hva som skjer i hjernen ved ADHD og autisme — særlig utfordringer med impulskontroll — ved å kombinere genetikk, hjerneforskning, kliniske studier og befolkningsdata.
Se alle forskningssentre ved instituttet
Kjernefasiliteter
Kjernefasilitetene ved Institutt for biomedisin, MIC, PROBE og BiSS, består av vitenskapelig utstyr og høyt kvalifisert teknisk personale som gjøres bredt tilgjengelig for forskningsmiljøene, og ivaretar sentrale fellesfunksjoner både ved UiB og på regionalt og nasjonalt nivå.
- MIC – Molecular Imaging Center. Avansert subcellulær, cellulær og smådyravbildning. Arrangerer 2–3 nasjonale bildebehandlingskurs per år, og er åpen for forskere fra Norge og utlandet.
- PROBE – Proteomics Unit at the University of Bergen. Nasjonal kjernefasilitet for storskala proteinanalyse med massespektrometri, medlem av National Network of Advanced Proteomics Infrastructure.
- BiSS – Biophysics, Structural Biology, and Screening. Sertifisert spesialiststed for biofysisk og virtuell screening innenfor EU-Openscreen, og medlem av Nor-Openscreen og NORCRYST. Vert for European Chemical Biology Library (100 000 forbindelser) og koordinerer norske BAG-søknader om synkrotron-stråletid ved europeiske infrastrukturer.
Forskerutdanning
Ph.d-kandidater ved Institutt for biomedisin er medlem i Bergen biomedisinske forskerskole, og blir tatt opp i ph.d.-programmet ved Det medisinske fakultet. Nødvendig informasjon og alt av skjema og reglement finnes på nettsidene for forskerutdanning ved fakultetet.
Internasjonale samarbeid
Forskningen er vevd inn i et europeisk og globalt nettverk. Instituttet koordinerer TargetRNA, en Horizon Europe Marie Skłodowska-Curie Doctoral Network ledet av professor Ruth Brenk, der 16 doktorgradskandidater trenes på tvers av 13 akademiske og 4 industrielle partnere i 9 land for å utvikle RNA-baserte legemidler. Gjennom BiSS er instituttet del av de europeiske kjemibiologi-konsortiene EU-Openscreen og Nor-Openscreen, og deltar i pandemiberedskapsprosjektet ISIDORE.
Mohn Research Center for the Brain er et samarbeid mellom UiB og NTNU/Kavli Institute for Systems Neuroscience. Masterstudenter veksles inn og ut gjennom Nordic Biomedical Master Network (Karolinska Institutet, Universitetet i Turku, University of Eastern Finland og Syddansk Universitet), og bilaterale avtaler gir adgang til Université Paris-Saclay, Université de Strasbourg, Université Claude Bernard Lyon 1, Johannes Gutenberg-Universität Mainz, Universidad do Algarve og Lodz University of Technology. Mange enheter har egne, navngitte samarbeid med ledende grupper ved blant annet NIH, Heidelberg University, Karolinska Institutet og EMBL — angitt på den enkelte forskningsgruppens side.
Vil du samarbeide med oss?
Forskere, ph.d.-kandidater, samarbeidspartnere og presse — det er en vei inn for hver av dere.