Forskningen vår
Sykdom rammer ikke likt. Hvor du bor, hva du lever av, hvilken utdanning du har, og hvor godt helsetjenesten din er organisert, avgjør mye av hvor lenge og hvor godt du lever.
Forskningen ved instituttet handler om å forstå disse mønstrene, og om å gi politikere, helsetjenester og fagfolk kunnskapen de trenger for å gjøre noe med dem. Arbeidet er forankret i FNs bærekraftsmål 3 om god helse og livskvalitet for alle.
Tre tema går igjen på tvers av forskningsgruppene:
- Hvilke sykdommer som rammer mange og koster mye, både i Norge og i lav- og mellominntektsland, fra hjerte- og karsykdom og kreft til mor–barn-helse og infeksjoner.
- Sosial og politisk drevet ulikhet i helse — hvordan inntekt, utdanning, migrasjon, klima og miljø former helsa til ulike grupper, ofte koblet til etikk og prioritering.
- Forebyggende medisin, smittevern og beredskap, der pandemiberedskap, vaksiner og samfunnsmedisin møtes.
Forskerne arbeider innenfor seks fagområder: epidemiologi og medisinsk statistikk, allmennmedisin, eldremedisin og samfunnsfarmasi, helsevitenskap, etikk og helseøkonomi, og global helse. Innenfor hvert fagområde finner du forskningsgruppene som jobber med spesifikke tema, ofte i tett samarbeid med klinikere, kommuner, helsetjenester og partnere i andre land.
Fagområder
Forskningen er organisert i seks fagområder, fra epidemiologi og allmennmedisin til etikk og global helse. Hvert fagområde samler forskningsgruppene som jobber med beslektede tema, ofte i tett samarbeid med klinikere, kommuner, helsetjenester og partnere i andre land.
Sentre og forskningsinfrastruktur
Forskerne ved instituttet jobber sammen i flere sentre — fra senter for fremragende forskning til regionale og nasjonale sentre. Forskningsinfrastrukturen gir tilgang til registerdata, biostatistikk og kvalitetssikrede studier i allmennpraksis.
Internasjonale samarbeid
Mye av forskningen ved instituttet er internasjonal i utgangspunktet. Senter for internasjonal helse og CISMAC har lange partnerskap med universiteter og helsemyndigheter i Etiopia, Uganda, Tanzania, Zambia, Nepal og India. Likeverdige partnerskap med forskere i lav- og mellominntektsland er et bærende prinsipp. På etikk- og prioriteringsfeltet samarbeider BCEPS tett med Verdens helseorganisasjon. Instituttet deltar også i Horizon Europe-prosjekter og er aktivt i NORHED- og NORPART-programmene under Norec.
Vil du samarbeide med oss?
Det finnes flere veier inn i forskningssamarbeid med oss — for ph.d.-søkere, for partnere som vil samarbeide om prosjekter, for forskere som vil bruke kjernefasilitetene, og for journalister som trenger fagekspertise. Velg den som passer deg.
Forskerutdanning (ph.d.)
Forskerutdanningen drives ved Det medisinske fakultet. IGS har to lokale og en nasjonal forskerskole. I tillegg er IGS med i EPINOR, som har hovedbase i UiT Norges arktiske universitet.
Publikasjoner og avlagte doktorgrader
Søknadsprosesser
Les mer om hvordan du som forsker søker om eksterne midler.