Ernæring spiller en sentral rolle i både forebygging og behandling av sykdom, og påvirker både vår fysiske og psykiske helse.

Dato for intervju: 03.03.2026

Hvem er du?

Jeg er en 27 år gammel vestlending med stor kjærlighet for friluftsliv, mat og mennesker. På fritiden finner jeg ro ute i naturen, gjerne på en fjelltopp. Jeg er også veldig glad i å lage mat, strikke og reise, og trives nok aller best når jeg kan kombinere gode samtaler med et godt måltid eller en fjelltur.

Til daglig jobber jeg som klinisk ernæringsfysiolog innen psykisk helsevern, med særlig fokus på spiseforstyrrelser. Mange av pasientene jeg møter har et svært vanskelig forhold til mat, kropp og vekt. Derfor er jeg opptatt av å formidle at mat også kan være glede, trygghet og fellesskap - ikke bare tall og næringsstoffer.

Ved siden av jobben i DPS driver jeg privatpraksisen Kostkompasset sammen med en tidligere medstudent og god venn. Der får jeg jobbe bredt med ulike ernæringsutfordringer og gjøre ernæringskunnskapen tilgjengelig for flere.

Hvorfor valgte du å studere klinisk ernæring?

Jeg visste faktisk ikke helt hva en klinisk ernæringsfysiolog var da jeg søkte meg inn på bachelorstudiet i ernæring. Jeg hadde aldri hørt om yrket før, men har alltid hatt en stor interesse for hvordan det vi spiser påvirker både fysisk og psykisk helse, og hvordan kosthold både kan forebygge og behandle sykdom.

Gjennom studiet fikk jeg gradvis en større forståelse av yrkesrollen og den brede kompetansen vi får, fra arbeid i spesialist- og kommunehelsetjeneste til forskning, matindustri og politikk. Det gjorde meg trygg på at dette var et fag med mange muligheter, og søkte meg derfor inn på masteren i klinisk ernæring.

Hva likte du best med studiet?

Det jeg likte best med studiet var hvor helhetlig det er. Vi lærer ikke bare om ernæring isolert, men om hvordan kroppen fungerer, hvordan sykdom utvikler seg og hvordan ernæring kan være en del av både forebygging og behandling.

Jeg opplevde at studiet lærte meg å tenke kritisk og vurdere ernæringsinformasjon på en nyansert måte, noe som er spesielt viktig i en tid der det finnes mye motstridende informasjon om kosthold.

Praksisperiodene var også svært lærerike. De ga et realistisk bilde av yrket og viste hvor viktig kommunikasjon og relasjon er i tillegg til det faglige.

Hvordan ser din arbeidshverdag ut? / Hvilke arbeidsoppgaver har du?

Som klinisk ernæringsfysiolog ved Enhet for spiseforstyrrelser i DPS jobber jeg dagtid, og arbeidsukene er varierte og tett knyttet til det tverrfaglige samarbeidet. Jeg jobber i et engasjert team bestående av psykologspesialister, psykomotorisk fysioterapeut og miljøterapeuter, og vi følger pasientene sammen over tid. Pasientene jeg møter er frivillig i behandling, noe som gjør relasjonsbygging og motivasjonsarbeid til en viktig del av arbeidet.

En arbeidshverdag kan bestå av individuelle samtaler med pasienter, ernæringskartlegging og kliniske vurderinger, utarbeidelse av kostplaner og opptrappingsplaner, samt deltakelse i måltidsstøtte for pasienter som går i dagbehandling. Jeg holder også noe undervisning, både for pasienter og annet helsepersonell.

I tillegg samarbeider jeg også noe med behandlere i allmennpoliklinikken ved DPS når ernæring er en del av problematikken, for eksempel ved ADHD, autismespekterforstyrrelser eller traumer. Dette gjør arbeidshverdagen variert, og viser hvordan ernæring kan være relevant i mange deler av psykisk helsevern.

Videre deltar jeg i tverrfaglige behandlingsmøter, samarbeider med andre instanser ved behov, er med i faglige nettverk gjennom både Sykehuset Østfold og KEFF, samt bidrar til utviklingsarbeid i enheten. En del av arbeidstiden går også til dokumentasjon, faglig oppdatering og forberedelser til samtaler og undervisning.

I privatpraksisen min er arbeidshverdagen mer fleksibel. Der møter jeg personer med ulike ernæringsrelaterte utfordringer, blant annet IBS, allergier og intoleranser, samt ulike livsstilsrelaterte utfordringer. Det gir meg mulighet til å jobbe bredt med ernæring og møte mennesker i andre livssituasjoner enn jeg gjør i psykisk helsevern. I min private praksis gjennomfører jeg individuell kostholdsveiledning digitalt, holder foredrag og formidler ernæringskunnskap i digitale kanaler. Å drive egen virksomhet innebærer også administrative oppgaver, men gir samtidig frihet og mulighet til å forme arbeidshverdagen selv.

Hva er det beste med jobben din? Evt også hva som er det mest utfordrende?

Det beste med jobben er å følge pasienter over tid og se hvordan ernæringsarbeid kan bidra til økt stabilitet, funksjon og mestring. Jeg setter stor pris på det tverrfaglige samarbeidet og det engasjerte miljøet jeg får være en del av. Jeg lærer noe nytt nesten hver dag, og opplever det som svært verdifullt å kunne diskutere og reflektere sammen med kollegaer. Det er spesielt meningsfullt å kunne jobbe med ernæring og psykisk helse parallelt. I teamet vårt møtes ulike fagperspektiver, og jeg opplever at denne helheten gir pasientene en mer helhetlig og trygg behandling.

Det mest utfordrende har vært å gå rett inn i et komplekst fagfelt som nyutdannet. I spiseforstyrrelsesfeltet handler ernæring ofte om mye mer enn mat – det handler om trygghet, kontroll, identitet, regulering og mestring. Mange av pasientene har sammensatt og alvorlig problematikk. Det krever både faglig trygghet, tålmodighet og evne til å stå i krevende prosesser. Endring skjer sjelden raskt, og man må tåle at prosesser tar tid. Jeg har også erfart at man ikke alltid kan hjelpe alle slik man skulle ønske.

I privatpraksisen opplever jeg at det mest utfordrende er å nå ut til dem som faktisk trenger veiledning. Det krever tydelig formidling og synlighet, samtidig som man ønsker å bevare faglig integritet.

Hvordan får du brukt utdanningen din i arbeidshverdagen?

Jeg bruker den ernæringsfaglige og medisinske kunnskapen daglig i vurderinger av ernæringsstatus, risiko og opptrapping. Samtidig bruker jeg mye av det jeg har lært om kommunikasjon, motivasjon og atferd i møte med pasienter som har et vanskelig forhold til mat og kropp.

Hvilke tips har du til studenter som lurer på hva de skal gjøre etter studiet?

Vær nysgjerrig og åpen for ulike retninger. Det er mange veier man kan gå! Som kliniske ernæringsfysiologer har vi en bred kompetanse som er relevant både i somatikk, psykisk helse, kommunehelsetjeneste, idrett, matvare- og næringsmiddelindustrien, forskning og formidling.

Hvorfor er det viktig med flere som har kunnskap om ditt fagfelt?

Ernæring spiller en sentral rolle i både forebygging og behandling av sykdom, og påvirker både vår fysiske og psykiske helse. I psykisk helsevern ser jeg hvor stor betydning ernæringskompetanse kan ha for behandlingsforløp, funksjon og livskvalitet.
I tillegg lever vi i en tid med mye informasjon, og feilinformasjon, om kosthold og helse. Da er det viktig med fagpersoner som kan bidra med kunnskap som er nyansert og forskningsbasert.

Hvordan endte du opp i den jobben du har i dag?

Etter at jeg fullførte masteren var jeg åpen for ulike retninger innen klinisk ernæring. Jeg ønsket å fordype meg mer i de psykologiske sidene ved ernæringsarbeid og tok emner
innen psykologi for å styrke min forståelse av blant annet motivasjon og atferd. Parallelt med psykologiemnene startet jeg opp privatpraksisen, som ga meg mye verdifull erfaring i forhold til det å starte og drive egen bedrift.
Etter endt utdanning var jeg villig til å flytte og ønsket å utfordre meg selv faglig. Da jeg søkte stillingen ved Enhet for spiseforstyrrelser i DPS, hadde jeg ikke hatt praksis i psykiatrien og visste derfor ikke helt hva rollen som klinisk ernæringsfysiolog i psykisk helsevern innebar. Samtidig syntes jeg feltet virket spennende, og jeg var motivert for å lære. Overgangen har vært bratt og til tider krevende, men også veldig givende og meningsfull. Jeg opplever at jeg har funnet et fagfelt som engasjerer meg og trives godt i kombinasjonen av ernæring og psykisk helse.