Om forskning ved Institutt for geografi

Forskningen gir kunnskap som brukes i arealforvaltning, samfunnsplanlegging, klima- og energipolitikk, naturforvaltning og bærekraftig byutvikling. Vi analyserer komplekse sammenhenger, utvikler metoder for systemtenkning og modellering, og gjør dem forståelige for beslutningstakere, næringsliv og offentlig sektor. Arbeidet bidrar til bedre håndtering av klima- og miljøendringer, ressursbruk og samfunnsomstilling. 

Forskningen er organisert i forskergrupper med ulike geografiske, tematiske og metodiske innretninger. Her er noen eksempler på hva som studeres ved instituttet: 

• Natur- og miljøgeografi undersøker hvordan klima, miljø, naturprosesser og menneskelig aktivitet former og endrer landskap over tid, med studier av breer, elver, havnivå, biodiversitet, arealbruk og vegetasjonsendringer. 
• Samfunnsgeografi og bærekraftig utvikling analyserer by- og regionutvikling, næringsomstilling, samfunnsplanleggingens rolle, forvaltning av naturressurser, matproduksjon, matsikkerhet og globale ulikheter.
• Systemdynamikk utvikler og bruker modeller for å forstå komplekse samfunns- og miljøutfordringer, blant annet innen klima, energi, ressursbruk og bærekraftig omstilling.
• Senter for klima og energiomstilling (CET) forsker på hvordan lokalsamfunn, beslutningstakere, organisasjoner og enkeltpersoner fungerer som aktører i klima- og energiomstillingen, og hvordan tiltak utvikles og settes ut i praksis. 
• Pågående ph.d.-prosjekter studerer blant annet klimabudsjetter som styringsverktøy, verdikjeder for elbilbatterier, lavkarbon energiomstilling, havnivåendringer, rollen til nye teknologier for å nå klimamålene, og metodisk forskning på inkludering av menneskelig adferd i vurderingsmodeller.

Instituttet er vertskap for og tett knyttet til Senter for klima og energiomstilling (CET), et tverrfaglig senter som har som mål å produsere handlingsrettet kunnskap som kan informere politikk og praksis om hvordan man kan oppnå rask, rettferdig og dyp samfunnsomstilling for å dempe klimaendringene.  

Instituttet disponerer også felt- og analyseutstyr, blant annet boreutstyr for sedimentprøvetaking, droner, hydrologisk måleutstyr og programvare innen geografiske informasjonssystemer (GIS) og fjernanalyse. 

Forskningen er internasjonalt orientert, med samarbeidspartnere i alle verdensdeler. Flere forskere deltar i internasjonale nettverk og prosjekter om metodeutvikling, klimaendringer, energiomstilling, naturforvaltning, matsikkerhet og global utvikling. Utenlandsopphold og internasjonal medveiledning er en integrert del av doktorgradsutdanningen.