Forskerutdanning ved Sosiologisk institutt

Med et bredt og solid fagmiljø tilbyr Sosiologisk institutt ved Universitetet i Bergen en forskerutdanning av høy kvalitet, både når det gjelder forskning og undervisning. Fagmiljøet arbeider både kvalitativt og kvantitativt, innenfor et mangfold av tematiske underområder, herunder velferdsstaten, sosial ulikhet, eliter, utdanning, politisk deltakelse og migrasjon. Fagmiljøets forskning spenner over et bredt spekter av problemstillinger og empiriske felt. Blant temaene som undersøkes, finner vi blant annet skolevalg, kvinnelige bønder, digitalisering i Nav, inkluderingspraksiser ved universiteter, politiske protester og makt- og elitestudier (for eksempel eliter i lakseoppdrettsnæringen). Den tematiske bredden bidrar til et stimulerende forskningsmiljø som gir stipendiater gode muligheter for faglig utvikling og tverrfaglig samarbeid.

Bilde
Bilde av studenter på campus
Foto: Foto: Eivind Senneset, UiB

Om forskerutdanningen ved instituttet

Instituttet er organisert i tre profilområder; Velferd, ulikhet og livsløp (VUL), Sosial bevegelser, miljø og migrasjon (SMEM), og Arbeid, klasse og utdanning (AKU). Hvert profilområde fungerer som en forskningsgruppe, og møtes til seminarer og faglige diskusjoner flere ganger i året. Stipendiatene vil kunne velge å tilknytte seg ett eller flere av disse profilområdene, avhengig av forskningsinteresser og faglig tilhørighet. På denne måten vil stipendiatene kunne engasjere seg i pågående faglige diskusjoner og videreutvikle eget arbeid med innspill fra dyktige og erfarne akademikere. Profilområdene har også en sosial funksjon. Det er for eksempel vanlig at deltakerne samles til middag eller andre sosiale aktiviteter i tilknytning seminarene. Å være en del av en forskningsgruppe er dermed en fin måte for nye stipendiater å integreres i det faglige og sosiale fellesskapet. 

I tillegg til forskningsgruppene møtes instituttet i sin helhet flere ganger i måneden, på utvalgte tirsdager og fredager, for å diskutere faglige innspill, innlegg eller tekster i ulike stadier av ferdigstillelse. Stipendiatene oppmuntres til å delta aktivt, både for å gi og motta ris og ros. Dette bidrar til faglig utvikling og veiledning, samtidig som stipendiatene får verdifull trening i det akademiske uenighetsfellesskapet.

Stipendiatenes faglige utvikling støttes også gjennom veiledninga, som instituttet legger stor vekt på. Stipendiatene får tett og god oppfølging i både faglige, metodiske og administrative spørsmål. I tillegg til den formelle veiledninga, er kontordørene åpne, og erfarne kolleger deltar mer enn gjerne i uformelle samtaler og diskusjoner om stipendiatenes arbeid. Slik blir stipendiatene en del av et aktivt og støttende fagmiljø fra første dag.

Nye stipendiater ved Sosiologisk institutt blir en del av instituttets ph.d.-gruppe, som har både faglige og sosiale funksjoner. Gruppen møtes jevnlig for å diskutere og gi tilbakemeldinger på hverandres artikkel- og kapittelutkast, noe som fremmer faglig utvikling og samarbeid. Sosialt sett finner stipendiatene gjerne på ting sammen, og det er ikke uvanlig at de drar ut for å spise sammen etter phd-seminarene. Men den viktigste sosiale funksjonen til phd-gruppa er kanskje at den skaper lagfølelse; Stipendiatene er sammen om det og kan lene seg på hverandre i det som tidvis kan være en krevende akademisk hverdag.

Stipendiatene får også muligheten til å opparbeide seg verdifull undervisningserfaring. Her gis det stor grad av autonomi, både i valg av emner og i hvordan undervisningen legges opp. Dessuten oppfordres stipendiatene gjerne til å prøve seg på stadig nye oppgaver og ta mer ansvar etter hvert som erfaringen øker. Stipendiatene får også muligheten til å veilede bachelor- og masterstudenter, noe som mange oppfatter som både lærerikt og givende. Erfaringene stipendiatene får innen formidling, undervisning og veiledning vil kunne komme til nytte både i og utenfor akademia. 

Sist oppdatert: 30.08.2026