Innføring i sosiologi med fordjupingstema

Lågaregradsemne

Emnebeskrivelse

Mål og innhald

Mål:

Emnet er et innføringsemne-emne. Det har som mål å forberede studentene på å studere sosiologi. De skal bli kjente med hovedlinjer i tenkemåtene og praksisen som kjennetegner faget og få en grunnleggende forståelse av sosiologiske tilnærminger til sosiale problem og endringsprosesser. Emnet skal gi de kunnskap om sentrale sosiologiske tema, og et inntrykk av hvordan og på hvilke felt faget blir brukt i praksis. Emnet skal vise hvilken relevans sosiologien har for vurdering av aktuelle samfunnsspørsmål og være en første forberedelse til deltaking i diskusjon og gransking av slike spørsmål.

Emnet skal òg formidle forståing for hvor viktig grundig og kritisk lesing av faglitteratur er, gjøre studentene kjente med regler for akademisk skriving, og gi de anledning til å utvikle egne ferdigheter i akademisk skriving.

Innhold:

Emnet tar opp sentrale sosiologiske begreper og kaster lys over grunntrekk ved sosiale fellesskap, fra smågrupper til storsamfunn. En tar for seg sosiologifagets historie, utviklingen av ulike teoretiske tradisjoner og grunnleggende teoretiske problemer (slik som skillet mellom aktør og struktur, konflikt og konsensus, stabilitet og endring). Dessuten tar emnet for seg samfunnsområder som økonomi, klasseulikhet og arbeidsliv, politikk og velferdsstat, fattigdom, utdanning, religion, livsløp, kjønn, familie, innvandring eller miljø. Hvilke temaer som blir tatt opp vil kunne variere, men det blir vektlagt temaer som forskes på eller har blitt forsket på ved Sosiologisk institutt. Emnet viser òg hvordan slike tema kan sees fra ulike perspektiver.

Læringsutbyte

En student som har fullført emnet skal ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten kan gjøre greie for

  • grunnleggende kunnskap om ulike sosiologiske perspektiver og tradisjoner og fagets historiske fremvekst
  • grunnleggende teoretiske problemer i faget (f.eks. aktør vs. struktur; konsensus vs. konflikt)
  • utvalgte aktuelle forskningsproblemer
  • og drøfte eller sammenligne sosiologiske perspektiver på forskjellige tema (temaer kan variere fra semester til semester, f.eks. klasseulikhet, fattigdom, utdanning, kjønn...)
  • og definere sentrale sosiologiske begreper knyttet til temaene som belyses

Ferdigheter

Studenten kan

  • lese og oppsummere sosiologiske fagtekster på en selvstendig måte
  • identifisere sentrale begreper og analytiske poenger i sosiologiske fagtekster
  • svare på problemstillinger på en analytisk og drøftende måte med grunnlag i vitenskapelige tekster
  • skrive med korrekt kildebruk
  • omarbeide egne tekster etter å ha fått kommentarer
  • presentere faglig baserte argumenter i en muntlig diskusjon
  • kommentere faglige arbeid andre har gjort på konstruktivt vis

Generell kompetanse

Studenten har

  • forståelse og respekt for akademisk skrivearbeid og vitenskapelig tenkemåte
  • grunnleggende ferdigheter til å skaffe seg ny sosiologisk fagkunnskap
  • forståelse for hvor viktig det er at ulike faglige synspunkt kommer frem og blir debattert
  • erfaring i å samarbeide med andre om å drøfte faglige problemstillinger (kompetanse i gruppearbeid)
  • kompetanse til å bruke ulike teoretiske tilnærminger og begreper for å forstå og diskutere konkret samfunnsliv

Studiepoeng, omfang

20 studiepoeng

Studienivå (studiesyklus)

Bachelor

Undervisningssemester

Haust
Krav til forkunnskapar
Ingen
Tilrådde forkunnskapar
Ingen
Studiepoengsreduksjon
  • SOS100 (10 sp)
  • SOS100B (10 sp)
  • Krav til studierett
    Emnet er ope for alle studentar ved UiB
    Arbeids- og undervisningsformer

    12-14 førelesingar

    10-12 seminar

    4-6 fordjupningsgruppe samlingar

    Obligatorisk undervisningsaktivitet
  • Tre leserapporter/samandrag på om lag 500-1000 ord.
  • Obligatorisk innlevering av oppgåve (2000 ord, +/- 10%, ekskludert framside, innhaldsliste, litteraturliste, tabellar og vedlegg).
  • Både leserapportane/samandrag og oppgåva må vere godkjent før studenten kan framstille seg for eksamen i emnet. Godkjente obligatoriske arbeidskrav er gyldige i det aktuelle eksamenssemesteret samt det påfølgjande eksamenssemesteret.

    Vurderingsformer

    I emnet nyttar ein følgjande vurderingsformer:

    Mappeeksamen:

    • 4 timars skuleeksamen
    • Oppgåve etter oppgitt tema (2000 ord, +/- 10%, ekskludert framside, innhaldsliste, litteraturliste, tabellar og vedlegg)

    Skuleeksamen og oppgåve tel likt i fastsettinga av karakteren. Det blir gitt éin samla karakter basert på skuleeksamen og oppgåve (ikkje delkarakterar).

    Eksamensoppgåva vil bli gitt på undervisningsspråket i emnet.

    Eksamenssvaret kan leverast på norsk, svensk, dansk eller engelsk.

    Karakterskala
    A-F
    Vurderingssemester

    Oppgåve vert berre tilbydd i undervisningssemesteret.

    Kontinuasjonseksamen

    Eksamensdel 1: oppgåve etter oppgitt tema. Studentar med gyldig fravær etter § 5-5 i Studieforskrifta i UiB kan søke om utsatt innleveringsfrist. Søknaden må sendes til studieveileder.sos@uib.no innen innleveringsfristen. Det gis maksimalt 7 dagers utsatt frist. Eksamensdel 2: 4 timars skuleeksamen. Det arrangeres kontinuasjonseksamen for studentar med gyldig fravær etter § 5-5 i Studieforskrifta ved UiB. Dersom det arrangeres kontinuasjonseksamen, er dette tilgjengelig for studenter med følgende resultat/fravær:

    • Legeattest/gyldig fravær
    • Avbrudd under eksamen
    • Stryk/ikke bestått

    Dersom du har rett til å ta kontinuasjonseksamen og det vert arrangert kontinuasjonseksamen for studentar med gyldig fravær, kan du etter 15. januar melde deg opp sjølv i Studentweb.

    Litteraturliste
    Litteraturlista vil vere klar innan 01.07. for haustsemesteret og  01.12. for vårsemesteret.
    Emneevaluering
    Alle emne blir evaluert i tråd med UiBs kvalitetssystem for utdanning.
    Hjelpemiddel til eksamen

    Skuleeksamen: ingen

    Essay: alle

    Programansvarleg
    Programstyret har ansvar for fagleg innhald og oppbygging av studiet og for kvaliteten på studieprogrammet og alle emna der.
    Administrativt ansvarleg
    Det samfunnsvitskaplege fakultet ved Sosiologisk institutt har det administrative ansvaret for emnet.