Ernæring hos fisk

Masteremne

Emnebeskrivelse

Mål og innhald

Emnet skal gi studenten en innføring i ulike fôrkomponenters ernæringsmessige betydning for vekst, utvikling, reproduksjon, helse og kvalitet hos fisk i oppdrett. Dette innebærer undervisning om fiskens fordøyelsessystem og de ulike næringsstoffenes fordøyelse, absorpsjon, omsetning og biokjemiske funksjon. Kurset dekker også relevante uønskete stoffer i fiskefôr som kan være en utfordring for fiskens helse og for det sjømatproduktet man produserer. Studenten vil også få kunnskap om alternative ressurser og fôrvarer som benyttes i fiskefôr og den lovgivning som Mattilsynet og industrien må forholde seg til på dette området. Undervisningen bygger på grunnleggende kunnskaper fra biologi og biokjemi.

Læringsutbyte

  • Ha oversikt over fôrets kvantitative betydning i produksjonen av fisk i oppdrett, hvilke fôrressurser man benytter og mengdeforholdet mellom de energigivende næringsstoff (protein, fett og karbohydrater) i kommersielle fiskefôr.
  • Inneha detaljert kjennskap til fiskens fordøyelsessystem, inkludert et dypere fokus på utviklingen av magetarmsystemet hos marine fiskelarver.
  • Vise detaljert kunnskap om ulike energigivende næringsstoffers og mikronæringsstoffers (vitaminer og mineraler) fordøyelse, absorpsjon, omsetning og biokjemiske funksjon.
  • Ha kunnskap om hvordan fôrets sammensetning kan påvirke fiskens helse, både ved mangel på næringsstoffer og gjennom forbyggende ernæring.
  • Kunne gjøre rede for komponenter i fiskefôr som påvirker fiskens produktkvalitet, både positivt (næringsstoffer) og negativt (kontaminanter fra fôr og miljø).
  • Ha kunnskap om fiskens reproduksjon og hvordan fôret påvirker egg- og yngelkvalitet.
  • Ha en basal oppfatning av lovverket som næring og forvaltning må forholde seg til på fôrområdet med tanke på fiskens kvalitet, helse og miljøpåvirkning
  • Foruten avsluttende skriftlig eksamen, blir kurset evaluert med et seminar om fôrproduksjon og en muntlig presentasjon av dette. Dette skal gi studenten trening i å benytte teoretisk ernæringskunnskap i praksis, reflektere og kommunisere fagstoff skriftlig og muntlig ut fra et gitt aktuelt ernæringstema.

Studiepoeng, omfang

10

Studienivå (studiesyklus)

Master/phd

Undervisningssemester

Haust.

Emnet har eit avgrensa tal på plassar og inngår i undervisningsopptaket ved NT-fakultetet. Fristen for å melde seg til undervisning i emnet er onsdag i veke 33. Du får svar på om du har fått plass på emnet på Studentweb seinast måndag i veka etter fristen.

Det er obligatorisk oppmøte på første forelesing/orienteringsmøtet, og du kan risikere å miste plassen om du ikkje møter. Dersom du ikkje kan møte på første forelesing/orienteringsmøtet må du kontakte studieseksjonen på e-post: studie.bio@uib.no. Tidspunkt for første forelesing/orienteringsmøtet finn du i timeplanen under «Ressursar» øvst til høgre eller på Mitt UiB.

Undervisningsstad

Bergen
Krav til forkunnskapar
  • BIF101 Organismebiologi for fiskehelse og havbruk (10 sp) / BIO101 Organismebiologi 1 (10 sp)
  • BIO104 Komparativ fysiologi (10 sp) / BIO291 Fiskebiologi II - Fysiologi (10 sp),

eller tilsvarande grunnleggjande biologiske og fysiologiske emne.

Tilrådde forkunnskapar
BIO100 Innføring i evolusjon og økologi (10 sp), BIO102 Organismebiologi 2 (10 sp), BIO203 Innføring i havbruk (10 sp) og MOL100 Innføring i molekylærbiologi (10 sp), eller tilsvarande emne.
Studiepoengsreduksjon
10 sp fagleg overlapp med MAR253 (10 sp, utgått emne).
Krav til studierett
For opptak til emnet er det krav om ein studierett knytt til Fakultet for naturvitskap og teknologi og at du oppfyller forkunnskapskrava.
Arbeids- og undervisningsformer
Forelesingar og seminar.
Obligatorisk undervisningsaktivitet
  • Seminar om fôrformulering, sikre god ernæring med råvarer.
  • 20-25 min. muntlig presentasjon av praktisk oppgave som jobbes med under seminaret sammen med deltaking under studentpresentasjonane. Teller 40 % av sluttkarakter
  • Skriftlig digital skoleeksamen (4 timer) teller 60 % av sluttkarakteren.

Godkjente obligatoriske aktiviteter er gyldig i 6 semester, inkludert undervisningssemesteret. Obligatoriske aktiviteter må være godkjent for å gå opp til eksamen.

Vurderingsformer
Karakterskala
Karakterskala A-F, der A er den beste karakteren og F er stryk/ikkje bestått.
Vurderingssemester
Det er skriftleg digital eksamen kvart semester. I semester utan undervising blir skriftleg eksamen arrangert tidleg i semesteret.
Litteraturliste
Litteraturlista vil vere klar innan 1. juli for haustsemesteret og 1. desember for vårsemesteret.
Emneevaluering
Studentane skal evaluere undervisninga i tråd med UiB og instituttet sitt kvalitetssikringssystem. Emneevalueringar finn du i Studiekvalitetsdatabasen.
Hjelpemiddel til eksamen
Ingen
Programansvarleg
Programstyret har ansvar for fagleg innhald, oppbygging og kvaliteten til emnet.
Administrativt ansvarleg
Fakultet for naturvitskap og teknologi ved Institutt for biovitskap har det administrative ansvaret for emnet.