Metafysikk

Emnet forsøker å formulere, klargjere og svare på dei grunnleggande og mest generelle spørsmål om verda, til dømes: Kva som verkeleg finst? Eksisterer sjeler, tal og Gud? Kva er tid og rom? Kva er årsak og virkning? Kva seier vi når vi påstår at nokre sanningaer er nødvendige og andre berre betinga? Har menneske fri vilje? Kva er ei naturlov? Ei sentral grein av metafysikk er ontologi, etterforskning av røyndomen sine første prinsipp.

FIL220 skal gi studentane ein oversikt over viktige grunnomgrep, argument og posisjonar i metafysikk. Hovudvekta ligg på tema i samtidsfilosofien, men det vil ofte vere aktuelt å ta utgangspunkt i filosofiske verk og posisjonar frå eldre tider. Etter fullført emne skal studentane vere i stand til å formidle sentrale teoriar og problemstillingar innanfor vitenskapsfilosofi og sjå relevansen av desse i andre samanhengar. Emnet skal gi grunnlag for vidare studiar i filosofi på bachelornivå.

Kunnskap:

Etter fullført emne skal studentane ha god kjennskap til viktige grunnomgrep, argumenter og posisjonar i metafysikk.

Dugleik:

Etter fullført emne skal studenten kunne

• identifisere sterke og svake sider ved ulike posisjonar i metafysikk (til dømes realisme versus nominalisme, determinisme versus indeterminisme, kausalitet, kompatibilisme versus inkompatibilsme om fri vilje).
• identifisere relevante argument og prinsipp i metafysikk (til dømes 'the causal closure principle').

Kompetanse:

Etter fullført emne skal studenten ha kompetanse til

• å lese metafysiske artiklar og bøker på eit relativt høgt fagleg nivå
• vidare studiar i metafysikk, t.d. på masternivå. Emnet kan inngå i ein bachelorgrad med spesialisering i filosofi. I kombinasjon med andre emne og fag kan det inngå i ei utdanning som kvalifiserer for undervisning i filosofi i ungdomsskule eller videregåande skule. Emnet kan òg vere eigna som støtte til fordjuping i grunnlagsspørsmål i samband med studiet av andre fag.