Klima, oseanografi og biogeografi

Mål

Emnet har som mål å gi innsikt i jordas økosystem og biologiske mangfald, samt dei viktigaste fysiske og kjemiske prosessar som verker i atmosfæren og havet over ulike tidsskalaer. Studentane skal bli kjent med grunnleggjande prinsipp innan biogeografi, meteorologi, klimatologi og oseanografi, og vere i stand til å greie ut om samspelet mellom hav, atmosfære og biosfære.

Innhald

Første del av emnet tar for seg biogeografiske forhold, der det blir gitt ei innføring i økologisk teori med fokus på å forstå dei miljømessige vilkåra for fordelinga av biom på jorda. Tema knytt til meteorologi, klima og oseanografi vil deretter bli gjennomgått i meir detalj, med fokus på å forstå samspelet mellom hav og atmosfære. I tillegg vil mennesket sin påverknad på Jordas klima, hav og økosystem bli diskutert. Emnet inkluderer obligatoriske seminar i meteorologi, klimatologi og oseanografi og ein dagsekskursjon knytt til den biogeografiske delen.

Studenten skal ved avslutta emne ha følgjande læringsutbyte definert i kunnskapar, ferdigheiter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har brei kunnskap om globale oseanografiske prosessar og korleis dei påverkar regionale og lokale klimatiske forhold
• har brei kunnskap om den romlege fordelinga av biogeografiske soner og biom i eit globalt, regionalt og lokalt perspektiv
• har brei kunnskap om globale atmosfæriske og klimatologiske prosessar, og korleis dei påverkar fordelinga av klimasoner på jorda
• har ei integrert forståing av det naturlege samspelet mellom hav, atmosfære og biosfære
• har kunnskap om korleis naturforhold og klimaendringar har innverknad på folk og samfunn
• har kunnskap om korleis menneskets areal- og ressursbruk har innverknad på jordas klima og naturmiljø
• kan forklare forskjellen mellom vêr og klima, samt greie ut om dei viktigaste kjeldene til interne svingingar i klimasystemet knytt til samspelet mellom atmosfære og hav

Ferdigheter

Studenten

• kan kjenne att biom som fins i Skandinavia og Norge, og forklare korleis desse reflekterer globale biogeografiske mønster
• kan bruke Köppens klassifikasjonssystem for klimasoner og forklare korleis dette heng saman med utbreiinga av globale biom
• kan lese og tolke vêrkart, og ut frå dette vurdere korleis lokale vêrforhold heng saman med storskala atmosfærisk sirkulasjon

Generell kompetanse

Studenten

• har oversikt over og kan bruke eit presist fagspråk knytt til biogeografi, meteorologi, klimatologi og oseanografi
• kan gjere kritiske refleksjonar rundt mennesket si rolle i globale klimaendringar
• har innsikt i korleis mennesket kan påverke biogeografiske mønster gjennom blant anna arealbruk og introduserte artar, og kva for betyding dette har for naturforvaltning i ein klimatisk og biogeografisk kontekst