Fysisk oseanografi i fjordar
Masteremne
- Studiepoeng
- 10
- Undervisningssemester
- Vår
- Emnekode
- GEOF337
- Talet på semester
- 1
- Undervisningsspråk
- Engelsk.
- Ressursar
- Timeplan
Emnebeskrivelse
Mål og innhald
Mål
Emnet vil gi studentene praktisk og teoretisk kjennskap til og forståelse av sirkulasjonen, utvekslingsprosessene og responsen til ytre krefter i fjorder. Feltarbeidet i et målrettet tokt vil gi erfaring i å bruke passende oseanografisk utstyr, i å analysere og rapportere data og i å bruke teorien.
Innhald
Emnet beskriver hovudtrekkene til sirkulasjonen, vannmassene og blandingsprosessene i fjorder. En introduksjon til hvordan eksterne krefter påvirker de ulike lagene i fjorden blir utfylt av feltarbeid i en fjord og gjennomgang av sentral vitenskapelig literatur om utvalgte tema i fjordfysikken. Temaene som vil bli diskutert inkluderer estuarin sirkulasjon, utveksling av vannmasser mellom fjord og kyst, fornying av bunnvann under terskelnivå, tidevannets interaksjon med trange sund, vertikal diffusjon drevet av indre bølger, fysisk-biologiske interaksjoner, dynamikk i Arktiske fjorder, og hydrografien til utvalgte viktige fjorder.
Læringsutbyte
Studenten skal ved avslutta emne ha følgjande læringsutbyte definert i kunnskapar, ferdigheiter og generell kompetanse:
Kunnskapar
Studenten
- kan greie ut om den vanlege lagdelinga og sirkulasjonen i fjordar
- forstår godt korleis ytre krefter styr fjordsirkulasjonen og kva prosessar som leier til blanding i fjordbasseng
- veit om metodane til å observera den fysiske oseanografien i fjordar
Ferdigheiter
Studenten
- beherskar enkle fysiske konsept til å forklare blanding og sirkulasjon i fjordar
- kan analysere og presentere data frå observasjonar til å skildre den fysiske oseanografien til ein fjord
Generell kompetanse
Studenten
- forstår korleis den vertikale blandinga og sirkulasjonen i havet er knytt til vind og tidevatn
- kan nytte kunnskapen til korleis ein kan nyttiggjere energien i tidevatn og straumar og til korleis spreiinga skjer av ulike produkt frå fiskeoppdrettsanlegg og andre utsleppskjelder
- kan skrive og leggja fram ein vitskapleg rapport
Studiepoeng, omfang
Studienivå (studiesyklus)
Undervisningssemester
Vår, emnet går kun om nok studentar melder segEmnet inngår i undervisningsopptaket. Meir informasjon: www.uib.no/matnat/utdanning/studiehverdag/undervisningsopptaket
Frist for å melde seg til undervising i emnet er onsdag i veke 2. Du får svar på om du har fått plass på emnet på Studentweb seinast tysdag i veke 3.
Tidspunkt for første forelesing finn du i timeplanen på nettsida til emnet eller på Mitt UiB. Det er obligatorisk oppmøte på første førelesning.
Legg merke til at det ikke er mogleg å ta GEOF232 og GEOF337 parallelt.
Undervisningsstad
Krav til forkunnskapar
Tilrådde forkunnskapar
Studiepoengsreduksjon
Krav til studierett
Arbeids- og undervisningsformer
2 førelesingar
2+1 timar pr. veke
Gruppearbeid 1 time pr. veke
Feltarbeid, 5-8 døgn
Litteratur oppgåve: kvar student presenterer ein artikkel
Feltarbeid oppgåve: kvar student presenterer resultater frå tokt, og bidrar til toktrapport
Obligatorisk undervisningsaktivitet
- Obligatorisk deltaging og oppgåver.
- Obligatorisk deltaking på seminar og feltarbeid.
- Presentasjon på seminar av minst ein vitenskapeleg artikkel
Gyldig i fire semester: Det semesteret obligatoriske arbeidskrav blir godkjent + tre etterfølgjande semester.)
Vurderingsformer
Vurderingsform i emnet er:
- Munnleg eksamen (60 %)
- Semester rapport og presentasjon (40%)
Den munnlege eksamen må være bestått. Rapporten og presentasjonen er gyldig i undervisningssemesteret og det påfølgjande semester.
Vi reknar saman poengsummen frå den munnlege eksamen og semester rapporten for å bestemme sluttkarakter i emnet.