Refleksjonsseismisk datainnsamling og prosessering
Lågaregradsemne
- Studiepoeng
- 10
- Undervisningssemester
- Haust
- Emnekode
- GEOV113
- Talet på semester
- 1
- Undervisningsspråk
- Norsk, engelsk ved behov
- Ressursar
- Timeplan
- Litteraturliste
Emnebeskrivelse
Mål og innhald
Mål:
Seismisk refleksjonsteknikk er ein av dei viktigaste metodane geofysikarar nyttar for å undersøkja jordskorpa og den øvste delen av mantelen. Målet med kurset er å gje studentane oversikt over korleis seismiske refleksjonsdata vert samla inn og prosesserte for å gje høg-oppløyselege bilete av undergrunnen. Når kurset er ferdig er studentane i stand til å forstå heile prosessen som fører fram til alle typar seismiske seksjonar dei vil treffa på i si karriere, anten i industrien eller i akademisk forsking. Dei vil ha tileigna seg ei kritisk forståing for styrkane og begrensingane til desse bileta, og vil vera i stand til å nytta denne kunnskapen for å kunna tolke dei seismiske seksjonane.
Innhald:
Kurset er delt i to delar. Del I introduserer den teoretiske bakgrunnen for signalprosessering og seismisk bølgjeforplanting. Den byggjer så på denne kunnskapen for å beskriva dei vanlegaste prosesseringsstega som vert nytta for å transformera seismiske rådata til 2-D bilete, og for å estimera seismiske hastigheiter i undergrunnen. Del II omhandlar innsamling av seismiske data. Den gjev ein oversikt over den seismiske instrumenteringa som vert nytta både i innsamlingar til havs og på land, og beskriv korleis desse instrumenta (både kjelder og mottakarar) vert plasserte optimalt for å sikra innsamling av data med høg kvalitet.
Læringsutbyte
Studenten skal ved avslutta emne ha følgjande læringsutbyte definert i kunnskapar, ferdigheiter og generell kompetanse:
Kunnskapar
Studenten kan
- forklara hovedkonsepta i tidsserie analyse og digital signalprosessering: frekvens, fase, amplitude, Fourier rekkjer, Fourier transformasjon, aliasing, filtrering
- forklara grunnleggjande konsept i seismisk bølgjeforplanting: P-bølgjer, S-bølgjer, elastiske konstantar, refleksjon, refraksjon, demping
- forklara prosesseringssekvensen som fører til generering av 2-D seismiske seksjonar: trasesamling, NMO stakking, hastigheitsanalyse, migrasjon
- beskriva dei ulike typar instrument som vert nytta i seismisk datainnsamling og forklara korleis desse instrumenta verkar
- forklara hovedkonsepta i seismisk datainnsamling og data kvalitet: bobblepuls, ghost, direktivitet og signal-støy-forhold
Ferdigheiter
Studenten
- kan utføre grunnleggjande operasjonar i tidsserie analyse og digital signalprosessering: rekna ut frekvens, fase- og tidskift til eit sinus signal; utføra konvolusjon og korrelasjon mellom to tidssignal; nytta samplingsteoremet
- kan rekna ut strålebaner, gangtidskurver og amplitudar til seismiske bølgjer som forplantar seg i enkle lagdelte media, og vurdera oppløysinga til desse bølgjene som funksjon av deira dominerande frekvens
- kan utføra hastigheitsanalyse på enkle CMP samlingar
- er i stand til å planleggja enkle og effektive datainnsamlingar som kombinerer ulike seismiske teknikkar
Generell kompetanse
Studenten
- har opparbeidd generell arbeidskompetanse i tidsserie analyse og digital signalprosessering som kan nyttast i andre vitskaplege disiplinar
- har utvikla ei kritisk forståing for viktigheita av å velje dei rette instrumenta og planleggja innsamlingar optimalt, slik at data av høgst moglege kvalitet vert samla inn
- kan vurdera kritisk styrkane og veikskapane til seismisk profil, basert på korleis dataene er samla inn og prosesserte
- har opparbeid grunnleggjande kunnskap i dei Helse Miljø Sikkerheit (HMS) faktorane som er relevante for seismiske datainnsamlingar
- har vist forståing for vitskapleg etikk og evne til å arbeida sjølvstendig og saman med andre
Undervisningssemester
Haust
Undervisningsstad
Studiepoengsreduksjon
Krav til studierett
Arbeids- og undervisningsformer
Del I - data prosessering (6 veker)
Førelesningar, 4 timar/veke
Øvingar med hjelp, 2 timar/veke
Del II - datainnsamling (6 veker)
Førelesningar og e-modular, 4 timar/veke
Obligatorisk undervisningsaktivitet
Vurderingsformer
I emnet nyttar ein følgjande vurderingsformer:
- Skriftlege oppgåver, utgjer 40% av karakteren.
- Skriftleg eksamen (4 timar), utgjer 60% av karakteren.
Alle vurderingsdelar må vere bestått med karakterer > F for å få endeleg vurdering i emnet.