Organisasjonsteori

Masteremne

Emnebeskrivelse

Mål og innhald

Føremålet med emnet er å hjelpe studenten til å forstå og bruke organisasjonsteori i studiet av offentleg politikk og forvaltning på ein sjølvstendig og kritisk måte. Klassiske og nyare organisasjonsteori og institusjonell teori står sentralt. Desse gjer innsikt i forskjellige teoretiske retningar i faget, samt innsikt i korleis ulike formar for og verkemiddel knytt til organisering vert nytta i praksis. Det vert lagt vekt på å førebu studenten på sjølvstendig bruk av teoritradisjonane i empirisk analyse knytt til arbeidet med masteroppgåva. På masternivå har organisasjonsteorien eit meir avansert siktemål enn på bachelor-nivå. Kurset skal hjelpe studenten 1) å nytta organisasjonsteori i eigen forsking, 2) å oppnå ei djupare og klårare forståing av grunnleggjande omgrep og utkrystallisering i ulike retningar eigna til å klargjera ulike typar av problem og 3) å identifisera sentrale forskingsbidrag som ligg i front internasjonalt.

Emnet er bygd opp omkring fire sentrale sider ved faget:

  1. Sentrale tema og problemstillingar i klassiske og nyare bidrag i studiet av formelle organisasjonar.
  2. Historiske utviklingslinjer i organisasjonsteori, spesielt i høve til studiet av offentleg forvaltning og politikk.
  3. Organisasjonsteoretiske tilnærmingar som bind saman studiet av offentleg forvaltning og politikk
  4. Empiriske studiar av organisering og organisasjonar i (eller med relevans for) offentlig forvaltning

Læringsutbyte

Studenten skal ved avslutta emne ha følgjande læringsutbyte definert i kunnskapar, ferdigheiter og generell kompetanse:

Kunnskaper

Studenten

  • har inngåande og avansert kunnskap om nyare organisasjonsteori og institusjonell teori
  • kan gje eit systematisk oversyn over nyare organisasjonsteori og institusjonell teori og korleis teorien vert nytta i studiet av offentleg forvaltning og politikk.
  • kan gjera greie for den historiske utviklinga av fagfeltet
  • kan bruke kunnskapen til å analysere relevante faglege problemstillingar med utgangspunkt i fagområdet si historie og egenart

Ferdigheter

Studenten

  • kan utvikle og presentere kritiske vurderingar av fagleg litteratur
  • kan drøfta og vurdera relevansen av ulike faglege bidrag i møte med ulike samfunnsproblem
  • kan setja seg systematisk inn i eit teorifelt
  • kan bruka organisasjonsteori og institusjonell teori i eit sjølvstendig forskingsarbeid

Generell kompetanse

Studenten

  • kan bruka fagkompetansen på nye område og tema
  • kan gjera sjølvstendige faglege vurderingar av relevante organisasjonar og institusjonar i samfunnet
  • kan formidle og diskutere avanserte faglege resonnement til andre
  • kan bidra til praktisk anvending av relevant faglig innsikt i skriftleg og munnleg drøfting med relevante aktørar i offentleg politikk og forvaltning
  • kan medverke til teoretisk nytenking og utvikling av fagområdet

Studiepoeng, omfang

10 studiepoeng

Studienivå (studiesyklus)

Master

Undervisningssemester

Haust
Krav til forkunnskapar
Ingen
Tilrådde forkunnskapar

AORG101, AORG104, AORG103 / AORG107, AORG215

eller 

GOV101, GOV104, GOV103 / GOV107, GOV215

Studiepoengsreduksjon
  • AORG320A (10 sp)
  • AORG320B (10 sp)
  • AORG318 (10 sp)
  • AORG320 (10 sp)
Krav til studierett

Emnet er ope for studentar som er tatt opp til masterprogram ved Institutt for politikk og forvaltning.

Innvekslingsstudenter på master nivå kan godtas etter søknad. Søknad kan avslås grunnet kapasitet.

Arbeids- og undervisningsformer
6-8 førelesingar og 3-4 seminar. Studentane forventast å ta aktiv del i diskusjonen.
Obligatorisk undervisningsaktivitet

Presentasjon av eit kortare essay (2000 - 2500 ord) om eit pensum relatert tema. I tillegg skal kvar student minst ein gong kommentera ein skriftleg/munnleg bidrag frå ein annan student.

Arbeidskravet må vere godkjent for å kunne ta eksamen. Godkjente obligatoriske arbeidskrav er gyldig i det aktuelle semesteret samt dei to påfølgande semestra.

Vurderingsformer

Tre dagars heimeeksamen, om lag 5000 ord (+/- 10%, unnteke fremside, innhaldsliste, litteraturliste, tabellar, og vedlegg).

Eksamensoppgåva vil bli gitt på emnets undervisningsspråk. Eksamenssvaret kan leverast på norsk, svensk, dansk eller engelsk.

Karakterskala
Bokstavkarakterar A-F
Vurderingssemester

Eksamen vert berre tilbydd i undervisningssemesteret.

Det arrangeres kontinuasjonseksamen for studenter med gyldig fravær etter § 5-5 i Studieforskriften ved UiB.

Dersom det arrangeres kontinuasjonseksamen, er dette tilgjengelig for studenter med følgende resultat/fravær:

  • Legeattest/gyldig fravær
  • Avbrudd under eksamen
  • Stryk/ikke bestått

Dersom du har rett til å ta kontinuasjonseksamen og det vert arrangert kontinuasjonseksamen for studentar med gyldig fravær, kan du etter 15. januar melde deg opp sjølv i Studentweb.

Litteraturliste
Litteraturlista vil vere klar innan 01.07. for haustsemesteret og  01.12. for vårsemesteret.
Emneevaluering
Alle emne blir evaluert i tråd med UiBs kvalitetssystem for utdanning.
Programansvarleg
Programrådet har ansvar for fagleg innhald og oppbygging av studiet og for kvaliteten på studieprogrammet og alle emna der. 
Administrativt ansvarleg
Det samfunnsvitskaplege fakultet ved Institutt for politikk og forvaltning har det administrative ansvaret for emnet.