Historieformidling

Masteremne

Emnebeskrivelse

Mål og innhald

Gjennom studiet vil studentane få betre kjennskap til ulike formidlingsformer i historie, og aktuelle problemstillingar som reiser seg i møtet mellom historie som forskingsfag og samfunnets behov og forståingshorisont.

Studentane skal tileigne seg teoretisk kunnskap knytt til samfunnets historiebruk, samt øve opp praktiske ferdigheiter i historieformidling.

Læringsutbyte

Studenten skal ved avslutta emne ha følgjande læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheiter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

  • kjenner til relevante teoretiske tilnærmingar til fortidsformidling som fenomen, og kva utfordringar ein som historikar står overfor når det gjeld å formidle ein fagleg bodskap til eit breiare publikum.
  • kjenner til ulike faglege formidlingsformer, og dei spesifikke utfordringane desse formidlingsformene representerer.

Ferdigheiter

Studenten

  • er i stand til å vurdere og analysere ulike former for fortidsformidling ut frå ein teoretisk ståstad.
  • er også i stand til å kunne utvikle og kritisk reflektere rundt eiga formidling.

Generell kompetanse

Studenten

  • kan vurdere og analysere ulike former for fortidsformidling, og sjølv formidle eit fagleg tema til eit breiare publikum.

Studiepoeng, omfang

15 studiepoeng

Studienivå (studiesyklus)

Master

Undervisningssemester

Vår

Undervisninga går føre seg om i første halvdel av semesteret (undervisningsblokk vår 1).

Undervisningsstad

Bergen
Krav til forkunnskapar
-
Studiepoengsreduksjon
Ingen
Krav til studierett
Emnet er opent for alle studentar som er tatt opp til mastergradsstudium i historie ved UiB.
Arbeids- og undervisningsformer
Undervisninga blir gitt som førelesningar, seminar og besøk ved ulike verksemder som driv med historieformidling.
Obligatorisk undervisningsaktivitet

For å kunne gå opp til eksamen, må studenten ha godkjent obligatorisk munnleg arbeid.

Emneansvarleg kan opne for at studentar svarer på det munnlege arbeidet i form av presentasjon, video eller podcast med ei lengde på 10-15 minutt. Innleveringa må innhalde liste over kjelder og litteratur som er nytta.

Omfang, fristar og retningslinjer for den obligatoriske aktiviteten blir gjort kjent ved studiestart.

Obligatoriske arbeidskrav er gyldige i to semester etter det undervisningssemesteret dei vart godkjende.

Vurderingsformer

Mappevurdering

Studenten skal skrive 2 oppgåver, éi på om lag 1500 ord og éi på om lag 3000 ord (ikkje medrekna referansar og litteraturliste). Oppgåvene skal innehalde referansar til litteraturen som er nytta.

Totalt skal mappa ha eit omfang på om lag 4500 ord, og får ein samla karakter. Tekstane i mappa vert vekta likt.

Eksamensoppgåva vil bli gitt på undervisningsspråket i emnet. Eksamenssvaret kan leverast på norsk, svensk, dansk eller engelsk.

Karakterskala
Det blir nytta gradert karakterskala frå A til F, der F er stryk.
Vurderingssemester
Vår
Litteraturliste

Litteraturlista vil vere klar innan 01.07. for haustsemesteret og 01.12. for vårsemesteret.

Litteraturlista er på om lag 600-750 sider. I tillegg utarbeider studentane ei liste med sjølvvalt litteratur på om lag 600-750 sider.

Emneevaluering
Studentane vil med jamne mellomrom bli bedne om å evaluera emnet.
Programansvarleg
Programstyret har ansvar for fagleg innhald og oppbygging av studiet og for kvaliteten på studieprogrammet og alle emna der.
Administrativt ansvarleg
Det humanistiske fakultet v/ Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitskap har det administrative ansvaret for emnet og studieprogrammet.