Grunnleggende arbeidsrett
Masteremne
- Studiepoeng
- 10
- Undervisningssemester
- Haust
- Emnekode
- JUS251-2-A
- Talet på semester
- 1
- Undervisningsspråk
- Norsk.
- Ressursar
- Timeplan
Emnebeskrivelse
Mål og innhald
Grunnleggende arbeidsrett omhandler arbeidsforhold og arbeidsavtaler. En arbeidsavtale er en avtale mellom en arbeidsgiver og en arbeidstaker om at arbeidstakeren skal utføre personlig arbeid under arbeidsgiverens ledelse, i regelen mot betaling. Rettigheter og plikter i det enkelte arbeidsforhold blir dels bestemt av den individuelle arbeidsavtalen, dels av de kollektive avtaler (tariffavtaler) som måtte få anvendelse. Den mest sentrale loven på arbeidsrettens område er arbeidsmiljøloven av 2005, som som hovedregel ikke kan fravikes til skade for arbeidstaker.
Grunnleggende arbeidsrett tar for seg inngåelse av arbeidsavtaler, rettigheter og plikter under arbeidsforholdet (blant annet arbeidsplikt, lojalitetsplikt og lønn), samt reguleringen av opphør av arbeidsforhold. I tillegg gis en kort oversikt over den kollektive arbeidsretten; inngåelse og revisjon av tariffavtaler (herunder arbeidskamptiltak) samt virkninger av at en tariffavtale er inngått (binding, ufravikelighet, fredsplikt mv). Også kravene til arbeidsmiljøet blir gjennomgått.
Læringsutbyte
Det kreves god kjennskap til den individuelle arbeidsrettens regler om inngåelse og opphør av arbeidsforhold og om rettigheter og plikter mens arbeidsforholdet består. Det kreves også god kjennskap til arbeidsmiljøreguleringen. I tillegg skal studentene ha en grunnleggende oversikt over den kollektive arbeidsretten, blant annet hva en tariffavtale er og virkningene av at en tariffavtale er inngått.
Etter endt kurs skal studentene kunne analysere, drøfte og ta stilling til rettsspørsmål på arbeidsrettens område. Studentene skal kunne utrede og løse spørsmål som knytter seg til rettigheter og plikter i arbeidsforhold, herunder også individuelle rettigheter som har utspring i tariffavtaler. De skal kunne gjøre rede for metodiske spørsmål, bakgrunn og begrunnelser for reglene og for rettspolitiske perspektiver.
Fulltid/deltid
Studiepoeng, omfang
Studienivå (studiesyklus)
Undervisningssemester
Undervisningsstad
Krav til forkunnskapar
Tilrådde forkunnskapar
Studiepoengsreduksjon
Krav til studierett
Emnet er åpent for studenter med en av følgende studieretter:
- Studierett på integrert masterprogram i rettsvitenskap (MAJUR)
- Studierett på toårig masterprogram i rettsvitenskap (MAJUR-2)
- Særskilt studierett til spesialemner ved Det juridiske fakultet (JUSVALG)
- Poststudierett ved Det juridiske fakultet (POSTMAJUR)
- Innvekslingsstudenter ved Det juridiske fakultet (INTL-JUS)
Forkunnskapskravet kan likevel begrense enkelte studenters adgang til emnet.
Arbeids- og undervisningsformer
Obligatorisk undervisningsaktivitet
Vurderingsformer
Eksamen hvert semester.
Fire timer digital skoleeksamen.
Informasjon om digital eksamen finnes her: http://www.uib.no/utdanning/86719/digital-eksamen#
Eksamensspråk:
- Oppgaven: Norsk
- Besvarelsen: Norsk/skandinavisk/engelsk
(eksamen avholdes høst og vår)
Karakterskala
Vurderingssemester
Litteraturliste
Emneevaluering
Hjelpemiddel til eksamen
Digitale hjelpemidler
Se fakultetets utfyllende regler§ 3-8.
Digitale utgaver av Bokmålsordboka og Nynorskordboka være tilgjengelige i Inspera under eksamen.
I tillegg er følgende tillatt på denne eksamenen:
Alle rettskilder i Lovdata
Analoge hjelpemidler
Analoge hjelpemidler er utfaset fra og med studieåret 2020/21, se SU-sak 61/20.