Femte semester medisinstudiet
Masteremne
- Studiepoeng
- 27
- Undervisningssemester
- Haust
- Emnekode
- MED5
- Talet på semester
- 1
- Undervisningsspråk
- Norsk
- Ressursar
- Timeplan
Emnebeskrivelse
Mål og innhald
Emnet MED5 har tre hovedmålsetninger:
- Studenten skal opparbeide grunnleggjande kunnskapar innan dei parakliniske faga patologi og radiologi.
- Studenten skal opparbeide gode basale kliniske ferdigheter når det gjelder anamnese, klinisk undersøkelse og journalskriving (Medisinsk Propedeutikk)
- Studenten skal presenteres for et bredt spekter av sentrale kliniske fag via et «Grunnkurs klinikk» som starter i MED5 og fortsetter i MED6. I tillegg vil det bli et særskilt fokus i fagsøylen for temaene Sirkulasjon og Respirasjon, med noe meir inngåande undervising med vekt på patofysiologi, utgreiing, diagnostikk og behandling av mange ulike sjukdommar, og at studenten sjølv skal kunne gjennomføre adekvate undersøkingar og behandlingar.
Læringsutbyte
Kunnskap
Etter fullført emne skal studenten ha bred kunnskap om:
- cellulærpatologi: celleskade, celledød og cellulær adaptasjon til stress
- generelle sjukdomsprosessar: inflammasjon og immunpatologi, sirkulasjonsforstyrring generelt, og tumor/kreftsjukdom
- etiologi, patogenese og patologisk-anatomiske funn ved sjukdommar i hjarte/karsystemet, luftvegar/lunger, kvinnelege genitalia, bein og blautdelsvev, fordøyingsorgana, lymfeknutar og beinmarg
- grunnleggjande prinsipp og adekvat og kostnadseffektiv bruk av biletediagnostikk (radiografi, ultralyd, CT, MR og nukleærmedisin)
- dei vanlegaste bileterettleidde intervensjons-prosedyrar / behandlingar
- patofysiologi, diagnostikk og behandling av vanlege hjartesjukdommar
- bruk/nytte/tolking av kardiologiske undersøkingsmetodar
- dei teoretiske prinsippa for primær og avansert hjarte-lungeredning ved hjartestans
- epidemiologiske risikofaktorer for hjartesjukdom og prinsipp for primær- og sekundærprofylaktiske tiltak ved hjartesjukdom
- sjukdomslære, utgreiing og behandling av luftvegsinfeksjonar, lungekreft, pleurasjukdommar og interstitielle lungesjukdommar
- diagnostisering av syre-base forstyrrelser og respirasjonssvikt basert på arterielle blodgassanalyser
- praktisk behandling pleuravæske og pneumothorax
Ferdigheiter
Etter fullført emne skal studenten:
- kjenne igjen makroskopiske og mikroskopiske endringar ved sjukdommar generelt og i organsystem, og ha innsikt i diagnostisk bruk og relevans av desse endringane
- skildre biletefunn ved dei vanlegaste sjukdommane ein ser som nyutdanna lege
- utføre «bed-side» ultralyd
- beherske generell undersøkelsesteknikk inklusiv måling av blodtrykk og puls og undersøkelse av lunger, hjerte, abdomen, lymfeknuter
- gjennomføre adekvat journalopptak på pasient med indremedisinsk eller kirurgisk problemstillinger.
- utføre og tolke EKG sjølvstendig og hjarte-lungeredning ved hjartestans
- initiere behandling hos pasientar med akutt hjarte-sjukdom og initiere og følgje opp antikoagulasjons-behandling
- ha ferdigheiter innan gjennomføring og tolking av spirometri
- ha basale ferdigheiter når det gjeld å ta prøve til og tolke arterielle blodgassprøver /syrebase, vurdering av rtg. thorax,
Generell kompetanse
Etter fullført emne skal studenten:
- ha innsikt i organiseringa av helsevesenet, ha evne til tverrfagleg medisinsk tenking og kunne utvikle gode samarbeidsrelasjonar til andre yrkesgrupper og samhandling mellom primær- og spesialisthelseteneste
- ha innsikt i og kunne utvikle haldningar som skapar kontakt, tryggleik og tillit i lege-pasient forholdet
- vise balanse mellom medmenneskeleg forståing og respekt og evne til å handtere pasientar på fagleg forsvarlig vis når pasienten sin livstil er ein direkte eller medverkande årsak til sjukdom
Studiepoeng, omfang
Studienivå (studiesyklus)
Undervisningssemester
Krav til forkunnskapar
Studiepoengsreduksjon
Krav til studierett
Arbeids- og undervisningsformer
Undervisninga blir gitt i form av førelesingar, pasientdemonstrasjonar, TBL, gruppeundervisning med innøving av undersøkingsteknikk og undersøking av pasientar. Ein føreset stor eigenaktivitet frå studentane si side når det gjeld å utøve undersøkingsteknikk på kvarandre.
Fagleg informasjon via Mitt UiB/e-post
Undervisningsformer og omfang av organisert undervisning
Undervisninga blir gitt i form av førelesingar, pasientdemonstrasjonar, teambasert læring (TBL), gruppeundervisning med innøving av undersøkingsteknikk og undersøking av pasientar. Ein føreset stor eigenaktivitet frå studentane si side når det gjeld å utøve undersøkingsteknikk på kvarandre.
Fagleg informasjon via Mitt UiB/e-post
Obligatorisk undervisningsaktivitet
- Deltaking på praktiske kurs og øvingar
- Deltaking på pasientnær undervisning
- Deltaking på pasientdemonstrasjonar
- Deltaking på TBL
- Deltaking på gruppeundervisning
- Undervegstestar i Mitt UiB
- Godkjent oppmøte i mentorordninga på 2. og 3. studieår. Minimum godkjent oppmøte er 75% pr år
Obligatoriske arbeidskrav undervegs i semesteret må vere godkjent for å få gå opp til vurdering.
Vurderingsformer
- Skriftlig prøve i patologi og radiologi
- Formativ OSKE
Obligatoriske kurs må vere godkjent for å gå opp til vurdering.
Vedrørende skrifltig prøve:
Ved skriftlig prøve, vil det bli arrangert to kontinuasjonsprøver så raskt som praktisk mulig for studenter uten gyldig resultat. Studenter som ikke har oppnådd gyldig resultat etter tre forsøk, blir flyttet til lavere kull. Dersom studenten ikke oppnår gyldig resultat etter tre forsøk, vil det bli regnet som ett vurderingsforsøk, jf. studieforskriften § 8-1 (1). På grunn av den korte tiden mellom ordinær og nye prøver, vil man ikke kunne behandle klagen på sensur før tredje prøve er ferdig avviklet. Semesterstyret kan avgjøre om tredje forsøk skal ha en annen form enn de to foregående skriftlige prøver. Dersom tredje forsøk gjennomføres som muntlig prøve er det ikke mulighet for klage, jf. uhl. § 5-3 (5).
Karakterskala
Vurderingssemester
Litteraturliste
Emneevaluering
Programansvarleg
Administrativt ansvarleg
Institutt
Klinisk institutt 2.
Undervisninga skjer i samarbeid med Klinisk institutt 1 og Institutt for global helse og samfunnsmedisin