Kunnskapsformer

Målet med emnet er at studentane lærer om korleis ulike vitskapar utgjer ulike kunnskapsformer, og korleis dei stiller seg til kvarandre i tverrfaglege samanhengar. Dei vil lære korleis ulike praksisar som til dømes juss, politikk og vitskap, oppfattar, definerer og operasjonaliserer berekraftsproblem på ulike vis. Vidare vil dei lære korleis ulike probleminnrammingar fungerar saman, uavhengig og i konflikt.

Emnet er tett knytt til innhaldet i SDG310 Introduksjonsemne: Tverrfaglege tilnærmingar til berekraft og SDG312 Systemtenking og modellering for berekraft Emnet introduserer ulike vitskapsteoretiske tema, med særleg fokus på følgjande:

• Ulike kunnskapsformer
• Vitskapleg risiko, uvisse, kompleksitet og fåkunne
• Juridisk problemforståing og tankegang
• Disiplinaritet, tverrfaglegheit og transfaglegheit

Studenten skal ved avslutta emne ha følgjande læringsutbytte:

Kunnskap

Studenten

• kan gjere greie for ulike kunnskapsformer og samspelet mellom dei i praksis, inkludert juridiske, kvalitative og systemdynamiske perspektiv
• kan gjere greie for skilnader mellom disiplinære, fleir-, tverr- og transfaglege tilnærmingar og metodar
• kan gjere greie for omgrep som uvisse, risiko, tvityding, kompleksitet og fåkunne

Ferdigheter

Studenten

• kan diskutere skilnader mellom ulike teoretiske perspektiv og omgrep som er presenterte i emnet
• kan kjenne att ulike grader av uvisse, også i eige arbeid
• kan vurdere sterke og svake sider og implikasjonar av ulike teoretiske perspektiv og sentrale omgrep som er presenterte i løpet av kurset

Generell kompetanse

Studenten

• kan forhalde seg kritisk til data, vitskaplege fakta og evidens slik som dei er produserte og nytta innanfor og på tvers av ulike kunnskapsområde, og med bruk av ulike teknologiar og medium
• kan delta i tverrfagleg samarbeid og plassere eigen kunnskap i høve til andre kunnskapsformer og -praksisar