Vil sette Bergen på det internasjonale kvantekartet

En kreftsvulst som kan oppdages tidligere. Skip som kan navigere uten GPS og sikrere digitale systemer som står bedre rustet mot fremtidens cybertrusler.

Dette er noen av mulighetene forskere ved UiB Kvante – Senter for kvanteteknologi i Bergen ønsker å utforske. UiB markerte den offisielle åpningen av det nye senteret ved å samle forskere, studenter, næringsliv og samfunnsaktører rundt et av verdens raskest voksende teknologiområder. 

– Ved UiB har vi lagt særlig vekt på hvordan kvanteteknologi kan brukes til å utvikle nye løsninger innen helse, sikkerhet, navigasjon og logistikk, sa rektor Margareth Hagen i sin åpningstale. 

Mer enn bare kvantedatamaskiner

Kvanteteknologi forbindes ofte med mulige superdatamaskiner, men for forskerne ved UiB handler det om langt mer enn det.

Teknologien kan brukes til å løse komplekse beregningsoppgaver, måle ekstremt små endringer i omgivelsene og utvikle nye former for sikker navigasjon. 

Senterleder Pinar Heggernes trakk frem tre faglige hovedområder som senteret er bygget på.

– Vi står på tre vitenskapelige bein: kvanteberegninger og informasjonsteori, kvantesimulering og optimering, samt kvantesensorer og eksperimenter.

Rektor, Margareth Hagen og senterleder, Pinar Heggernes klipper snor for å markere åpningen. 

Et globalt teknologikappløp

Åpningen av senteret skjer samtidig som stadig flere land investerer tungt i kvanteteknologi.

– Det er et globalt teknologikappløp som er i gang. Mange land har flyttet kvanteteknologi helt inn i den strategiske kjernen av hvilken teknologi de trenger å være gode på, sier Monika Sandnesmo, leder for Norsk kvanteklynge.

Monika Sandnesmo, leder for norsk kvanteklynge

Hun mener det har gått fort de siste årene.

– Det handler om både mulighetene og truslene ved kvanteteknologi. Det er de siste årene det virkelig har tatt fart, og vi ser at mange land i Europa investerer mye. Det samme gjør asiatiske og arabiske land, og ikke minst USA. Dette er en teknologi som defineres som kritisk av veldig mange.

Ifølge Sandnesmo har Norge også økt tempoet.

– Regjeringen har bevilget en kvantemilliard, og de har lansert flere nye kvantesentre. Det investeres i forskningsinfrastruktur, og satsinger som «Kvantespranget» skal bidra til å koble næringslivet tettere på utviklingen.

Bergen kan bli ledende på utvalgte områder

Selv om Norge er et lite land, mener Sandnesmo at norske forskningsmiljøer har gode muligheter til å hevde seg internasjonalt.

– Vi må innse at vi er et lite land. Derfor må vi finne ut hva vi skal bli virkelig gode på. Vi trenger bred kompetanse, men vi må også identifisere områder der vi kan være helt i front.

Hun trekker frem sensorteknologi, kvanteberegninger og kvantekommunikasjon som spesielt lovende områder.

– Det som er fint, er at dette fortsatt er et kappløp. Posisjonene er ikke tatt ennå. Vi har kunnskapen i Bergen, Norge og Europa til å kunne bli blant de ledende på enkelte felt. Men det krever samarbeid og langsiktig satsing.

Viktig for næringslivet

Interessen for kvanteteknologi er ikke begrenset til forskningsmiljøene.

Under åpningen deltok representanter fra blant annet industri, finans, forsvar og cybersikkerhet for å diskutere hvordan teknologien kan påvirke framtidens arbeidsliv og samfunn. 

– Vi ser nå at kvante 2.0 er i ferd med å skje. Kvanteberegninger er her, og vi må forstå hvordan teknologien fungerer, sier Boye Tranum, direktør for cybersikkerhet i DNV.

Han peker på at DNV allerede utvikler kvanteteknologi som kan løse noen av deres egne oppgaver. 

– Vi ser blant annet på hvordan kvantesensorer og kvanteberegninger kan brukes til å inspisere skip, undersøke stålkonstruksjoner og finne svakheter.

Samtidig mener han bedrifter må forberede seg på sikkerhetsutfordringene teknologien kan bringe med seg.

– Jeg tror det er spesielt viktig å forstå beskyttelsessiden. Virksomheter bør allerede nå kartlegge risikoen knyttet til egen informasjon og vurdere hvordan de skal forberede seg på en fremtid med kvantesikker kryptografi.

Behov for nye eksperter

En viktig del av senterets arbeid handler om å utdanne kompetansen samfunnet trenger.

Under åpningen presenterte professor Konrad Tywoniuk arbeidet med Norges første integrerte sivilingeniørutdanning i kvanteteknologi. De første studentene startet allerede i august.  

For næringslivet kommer satsingen på et tidspunkt der etterspørselen etter kompetanse allerede er økende.

– Vi trenger mer kompetanse på dette. Vi er stadig på jakt etter nyutdannede ingeniører og andre kandidater som forstår hvordan teknologien brukes, sier Tranum.

– Det er fortsatt få som er utdannet innen kvanteteknologi, særlig når det gjelder praktisk bruk. Der ser vi et stort behov fremover.

Skal bygge på sterke forskningsmiljøer

UiB Kvante bygger på flere tiår med forskning innen matematikk, fysikk og informatikk ved UiB, og er etablert i samarbeid med Trond Mohn forskningsstiftelse. 

I sin hilsningstale fremhevet forsknings- og høyere utdanningsminister Eileen Fugelsnes betydningen av slike langsiktige satsinger.

Forsknings- og høyere utdanningsminister, Eileen Fugelsnes i sin hilsningstale. 

– Kvanteteknologi er et område regjeringen følger tett. Det er viktig å koble forskning og næringsliv, og å utvikle løsninger som kan komme samfunnet til gode.

Hun pekte på områder som logistikk, sikkerhet og kreftdiagnostikk som eksempler på hvor kvanteteknologi kan få stor betydning i årene framover.

For forskerne ved UiB handler arbeidet nå om å omsette kunnskap til konkrete løsninger.

Og, på sikt, bidra til at Bergen blir et av stedene der noen av morgendagens teknologiske gjennombrudd skjer.