Institutt for geovitenskap – historie
Med stortingsvedtaket 9. april 1946 ble Universitetet i Bergen formelt opprettet. Lov om Universitetet i Bergen trådte i kraft 30. august samme år. I europeisk sammenheng er UiB et ungt universitet, men de akademiske røttene strekker seg langt tilbake i tid. Før universitetet ble etablert, foregikk det omfattende vitenskapelig virksomhet og undervisning ved Bergens Museum, som ble grunnlagt allerede i 1825.
Fra Bergens Museum til moderne universitet
Stortingspresident Wilhelm Koren Christie (ekstern lenke) var en av grunnleggerne av Bergens Museum (ekstern lenke) i 1825 og troner i dag på sin støtte på Muséplass, skuende ned mot sentrum av byen. I kraft av posisjon og entusiasme var Christie viktig for å skape giverglede og godvilje for det nye museet. De store museumsbygningene slik de står i dag reiste seg i løpet av 1860-årene.
Allerede på denne tiden tok enkelte til orde for at museet burde arbeide for «opprettelsen av en vitenskapelig høyskole for Vestlandet i Bergen». Dermed var universitetstanken sådd.
I 1907 ble «den Sundtske Lærestol i Zoologi» opprettet. For første gang kunne Bergens Museum tilby undervisning på universitetsnivå. I 1914 fikk de fem faglige lederne professortitler: August Brinkmann ved Zoologisk avdeling, Bjørn Helland-Hansen ved Biologisk stasjon, Jens Holmboe ved Botanisk avdeling, Carl Fredrik Kolderup ved Mineralogisk-geologisk avdeling og Haakon Shetelig ved Historisk-antikvarisk avdeling. Dette viser hvilke fagområder som sto særlig sterkt i Bergen på denne tiden.
Veien mot Universitetet i Bergen
Ved inngangen til 1940-årene hadde det utviklet seg solide forskningsmiljø ved og i tilknytning til Bergens Museum. I tillegg til forskningen drev museet nå høyere undervisning innenfor ulike fagområder, riktignok med eksamensavvikling i Oslo.
Det var naturlig at særlig fagområder knyttet til været og havet fikk godt fotfeste i det akademiske miljøet i byen. Jordskjelvstasjonen i Bergen og Værvarslinga på Vestlandet var blitt kjent blant de fleste nordmenn. Havforskning (ekstern lenke), oseanografi (ekstern lenke), biologi, geologi (ekstern lenke) og meteorologi var fagområder som hadde tyngde i Bergen.
Det nye Universitetet i Bergen (ekstern lenke) ble i 1946 etablert med utgangspunkt i Det matematisk-naturvitenskapelige (ekstern lenke), Det historisk-filosofiske og Det medisinske fakultet. Universitetet i Bergen ble et nytt, moderne alternativ til en mer tradisjonell universitetsmodell konsentrert om de lange embetsstudiene.
Kolderupene og tidlig geologisk forskning
Carl Fredrik Kolderup – geologisk pioner
I 1896 ble Carl Fredrik Kolderup ansatt som stipendiat og bestyrer for de geologiske samlingene ved Bergens Museum – som den første profesjonelle geolog i fast stilling på Vestlandet. I 1914 ble han utnevnt til professor.
Kolderups viktigste vitenskapelige innsats og det han er kjent for er hans store pionerarbeid med å kartlegge mye av Vestlandets berggrunn. Carl Fredrik Kolderup vil også bli husket som den som i 1904 etablerte den første jordskjelvstasjonen i Norge.
Niels-Henrik Kolderup og etableringen av UiB
Sønnen Niels-Henrik Kolderup ble ansatt som amanuensis ved Bergens Museum i 1919 og avla sin dr.philos. avhandling i 1928. I 1939 tok han over professoratet etter sin far. Sammen med faren ga han i 1940 ut den prisbelønnete avhandlingen «Geology of the Bergen Arc System (ekstern lenke)».
Han ble arrestert under den andre verdenskrig, og tilbragte tre år i tyske konsentrasjonsleire. Etter krigen vendte han tilbake til sitt professorat, og ledet komiteen som utredet loven for det nye Universitetet i Bergen. I 1946 inngikk Bergen Museum som en del av det nye universitetet. I perioden 1948-1953 var Kolderup (ekstern lenke) dekan ved det matematisk-naturvitenskapelige fakultetet.
Fortsatt sterke geofaglige miljøer
Historien til Institutt for geovitenskap er tett knyttet til utviklingen av både Bergens Museum og Universitetet i Bergen. Gjennom pionerer som Carl Fredrik og Niels-Henrik Kolderup ble grunnlaget lagt for sterke geofaglige miljøer som fortsatt preger universitetet i dag.
GEO historien i 10 publikasjoner
I forbindelse med Universitetets 75-års jubileum ble det 17 mars 2022 holdt et seminar om GEOs historie med bidrag fra flere av de sentrale forskerne ved instituttet. Dette var svært vellykket – og det ble bestemt at historien burde komme ut i skriftlig form. Nå foreligger resultatet - ti artikler i Norwegian Journal of Geology – med William Helland-Hansen og Mathilde Bøttger Sørensen som redaktører for artikkelsamlingen.