Dyrefasiliteter ved Michael Sars-senteret

Anlegget har åtte akvarier med individuell temperaturstyring og åtte forsøksenheter i hvert akvarium. Hovedkulturen produserer rundt 2 500 gytende dyr i uken, og i snitt 300 000 juvenile dyr i uken. I tillegg er 48 kar tilgjengelige for forsøk.

Kulturen holdes på 12 ± 0,5 °C, som gir en livssyklus på sju dager. Ved 20 °C går syklusen ned til fire dager. Sjøvannet hentes fra ti meters dyp ved Marinbiologisk stasjon på Espegrend, filtreres ned til én mikrometer og UV-behandles. Saltholdigheten varierer med sesongen mellom 28 og 32 promille.

Hvorfor denne arten

Oikopleura dioica er et planktonisk ryggstrengdyr som beholder den rumpetroll-liknende kroppsformen hele livet. Arten er nær beslektet med virveldyr, har en kort livssyklus, gjennomsiktig kropp, bare rundt 4 000 celler i et ferdig utviklet juvenilt dyr, og et kompakt genom på cirka 56 megabaser med om lag 18 000 kodende gener. Morfogenesen er ferdig ti timer etter befruktning.

Drift

Dyrene er filtrerere som skifter bolig hver tredje til femte time. De må holdes i konstant bevegelse med roterende padler, og tåler ikke metaller som aluminium og kobber. Vannet skiftes daglig, automatisk i 24 av karene.

Nesledyranlegget er et halvautomatisk kultursystem med plass til over 400 bokser i et hyllesystem, og rundt 1 000 individuelle bokser totalt. Sjøanemonene holdes i én liter brakkvann som skiftes automatisk én gang i døgnet, fem dager i uken. Brakkvannet lages automatisk i tanker på 1 000 liter ved å blande filtrert sjøvann fra 200 meters dyp med osmosevann.

Dyrene fôres daglig med nyklekte saltkreps. Voksne dyr står i romtemperatur på 18 °C, mens dyr i vekst holdes i inkubatorer på 25 °C. Gyting utløses ved 12 timer i lys på 25 °C. Normal eggproduksjon er 60 000 egg per dag fra 120 hunner, og anlegget leverer rundt 1 000 villtypedyr i uken i tillegg til transgene linjer.

Hvorfor denne arten

Sjøanemonen Nematostella vectensis har en enkel kroppsplan, gjennomsiktig kropp og formerer seg både kjønnet og ukjønnet. Den var den første nesledyrarten som fikk genomet sitt publisert. I dag finnes både ChIP-seq, ATAC-seq og enkeltcelle-RNA-sekvensering for arten, og både transgenese og CRISPR/Cas9-basert knock-out og knock-in er etablert. Ved senteret brukes den særlig til å studere hvordan miljøet styrer vekst.

Sekkdyranlegget har 31 kar og kan huse opptil 10 000 voksne Ciona intestinalis. System A består av seks store kar for voksne dyr som samles inn fra sjøen i Bergensområdet. System B har 16 mindre kar for juvenile dyr, med vann som filtreres gjennom 50 og 10 mikrometer og UV-behandles.

Anlegget har kontinuerlig gjennomstrømming av sjøvann med datastyrt temperatur og strømningshastighet. To innløp gir vann på 8–10 °C og 20 °C. Saltholdigheten ligger rundt 32 promille. Kulturen suppleres med levende alger som produseres daglig i anlegget.

Hvorfor denne arten

Sekkdyret Ciona intestinalis er nær beslektet med virveldyr. Det blir kjønnsmodent på to til tre måneder, og går fra befruktning til svømmende larve på bare 18 timer. Embryo og larver er optisk gjennomsiktige, og genomet er kompakt med rundt 160 megabaser og 16 000 kodende gener.

Drift

Voksne dyr samles inn fra brygger og kaier i Bergensområdet, blant annet på Sotra og Askøy, annenhver uke til månedlig avhengig av sesong. De lever ett til tre måneder i anlegget. Larvene klekker 36 timer etter befruktning ved 14 °C, og metamorfosen skjer om lag 16 timer etter klekking.

Ribbemanetfasiliteten har 60 kreiselkar på 10, 25 og 180 liter fordelt på seks uavhengige resirkuleringssystem. Kreiselkarene har inn- og utløpskammer skilt med en sil som beskytter dyrene, og en spylearm som setter vannet i sirkulær bevegelse slik at manetene holder seg svevende.

Anlegget har hatt stabil kultur av amerikansk lobemanet (Mnemiopsis leidyi) siden 2018 og av Bolinopsis infundibulum siden 2022 og Pleurobrachia pileus siden 2023. I tillegg holdes Beroe cucumis, Beroe gracilis og Euplokamis dunlapae periodevis.

Sjøvannet hentes fra 100 meters dyp, filtreres ned til én mikrometer, går gjennom aktivt kullfilter og UV-C-behandles. Temperatur, saltholdighet og lysperiode overvåkes kontinuerlig. Gyting utløses ved behov, og anlegget produserer 1 000–5 000 egg i døgnet.

Fôr og innsamling

Ribbemaneter spiser bare levende plankton, så anlegget dyrker sitt eget fôr: hjuldyr (Brachionus plicatilis), saltkrepslarver og hoppekreps, i størrelser tilpasset livsstadiet. To til ti tokt i året, hovedsakelig i Korsfjorden med forskningsfartøyet Bratstrøm, henter inn nye arter til kulturen.

Fasiliteten er GMO-sertifisert på biosikkerhetsnivå 1 og står i katalogen til EMBRC Norge.

Christiaen-gruppen driver et eget lukket anlegg der Ciona robusta og Ciona intestinalis fra ulike steder i Europa dyrkes fra befruktet egg til voksent dyr i kunstig sjøvann. Ved 18 °C høstes dyrene rundt dag 130, og voksne dyr blir fire til fem centimeter. Fem til seks dyr gir en batch på 2 000 egg.

Rommet har åtte separate temperaturakvarier, tre kjølere, blandetank og lagringstank på 300 liter, padlesystem, automatisk fôring og akvarielys med soloppgang- og solnedgangsimulering. Fôret er levende alger som dyrkes i anlegget, med åtte inkubatorer til algekulturer.

Laboratoriet har i tillegg to inkubatorer, elektroporator, stereomikroskop med kamera og egen arbeidsbenk. Gruppen holder også flere andre sekkdyrarter, blant annet Ascidia virginea og Ascidia mentula.

Ormefasiliteten huser to annelidearter: fire bokser med Malacoceros fuliginosus i kar på 21 °C, og sju boller med Dimorphilus gyrociliatus i inkubator på 18 °C. Anlegget leverer kjønnsmodne hanner og hunner, embryo og juvenile dyr i ulike utviklingsstadier.

Rommet er GMO-sertifisert, har plass til flere sjøvanns- og ferskvannskar med ulike arter, kontinuerlig tilførsel av sjøvann ved flere temperaturer, automatisk dag- og nattsyklus fra klokken 08 til 20, og benkeplass til prøvebehandling og mikroskopering. Rommet ble renovert i 2022 og er rigget for å ta imot nye marine modellorganismer.

Fasiliteten brukes særlig av Lynagh-gruppen, som studerer hvordan reseptorer for signalstoffer virker og har utviklet seg hos toveissymmetriske dyr.