Hvorfor senteret ble opprettet
Tidlig på 1990-tallet viste en evaluering av havbruksforskningen at Norge trengte mer grunnleggende forskning på marine organismer med molekylærbiologiske metoder. Samtidig så genteknologiutvalget i Norges forskningsråd hvilken effekt EMBL — European Molecular Biology Laboratory — hadde hatt på fagfeltet i vertslandene sine.
Michael Sars-senteret ble opprettet i 1997. Oppstartsmidler kom i 1996 fra Norges forskningsråd, Kunnskapsdepartementet og Universitetet i Bergen, og ble brukt til å rekruttere fem forskningsgrupper som var i drift fra 1999.
EMBL-partnerskapet og videre vekst
I 2003 fikk Michael Sars-senteret ett av de få partnerskapene EMBL har delt ut. Med det fulgte ti år med finansiering fra Norges forskningsrådet og gradvis økte bidrag fra Universitetet i Bergen, som gjorde det mulig å bygge senteret ut til åtte forskningsgrupper. Senteret fikk deretter ti nye år med finansiering fra de samme kildene for perioden 2013–2022.
Fra egen stiftelse til fakultetet
Senteret lå opprinnelig under forskningsstiftelsen UNIFOB, som ble kontrollert av Universitetet i Bergen og senere omdannet til Uni Research AS. I 2015 ble Michael Sars-senteret integrert i universitetet, men plassert utenfor fakultetene med rapportering til rektor gjennom eget styre. Fra 1. januar 2023 er senteret en del av Fakultet for naturvitenskap og teknologi.
Senteret holder til i Høyteknologisenteret på Marineholmen, sammen med flere andre fagmiljøer fra samme fakultet. Som ved EMBL får gruppelederne ved senteret finansiering og tilgang til god infrastruktur for en avgrenset periode — seks år med mulighet for fire år til.
Hvem var Michael Sars?
Michael Sars (1805–1869) var marinbiolog fra Bergen og Norges viktigste naturforsker i første halvdel av 1800-tallet. Han beskrev over 200 marine arter som han samlet inn i fjordene rundt byen, og la grunnlaget for den sterke norske tradisjonen innen havforskning.
I 1835 beskrev han for første gang hele livssyklusen til en stormanet. I 1865 publiserte han en beskrivelse av en art funnet på 550 meters dyp i Lofoten. Sammen med et tilsvarende funn av Peter Christen Asbjørnsen viste dette at det fantes liv dypere enn forskerne til da hadde trodd — og var med på å utløse den berømte Challenger-ekspedisjonen.
Sars ble utnevnt til ekstraordinær professor i zoologi i 1854 og ridder av St. Olavs Orden i 1856. Han var æresdoktor ved universitetene i Zürich og Berlin, og medlem av mer enn 20 lærde selskaper i Europa og USA. Fem slekter er oppkalt etter ham, blant dem manetslekten Sarsia og algeslekten Michaelsarsia.