2020-2024 Jeg jobber nå som prosjektleder på CanCode-prosjektet, finansiert av Trond Mohn Stifelsen og HF, UiB. I tillegg til det overordnende ansvaret for prosjektet fokuserer jeg også på utvliking av før-moderne lovkoder i Zaydi-områdene i Jemen.

I 2018-2020 begynte jeg på et postdoktorprosjekt ved Institutt for fremmedspråk, UiB. Prosjektet handlet om forståelser av sekularitet i Den arabiske verden og Jemen. Jeg underviste på arabiskfaget som en del av mitt pliktarbeid.

I 2016-2018 jobbet jeg på AHKR som forsker på et HERA-prosjekt sammen med Knut Vikør. Prosjektet var ledet av Robert Gleave i Exeter og handlet om hvordan fortiden ble og blir brukt i islamsk lov. Mitt spesifikke fokus der var hvordan Zaydi-lovskolen teoretiserer legitim maktbruk og forvaltning.

2012-2016 Jobbet jeg som forsker ved Österreichische Akademie der Wissenschaften, Institut für Sozialanthropologie på et stort prosjekt om komparativ middelalderhistorie, med navn Visions of Community. Jeg jobbet spesifikt i et team men andre Jemen-eksperter og mitt bidrag var spesielt å fokusere på religiøse bevegelser i Zaydi-områdene av Jemen i middelalderen, spesielt en grein av Zaydi-islam med navn al-Mutarrifiyya.

2007-2012 Jobbet jeg med doktorgraden på AHKR, UiB, med Anne K. Bang og Knut Vikør som veiledere. Jeg gjorde feltarbeid i Jemen der jeg fokuserte på utviklingen av waqf-lovene i en historisk og samtidig kontekst. Waqf er islamske veldedige stiftelser og er regulert som et eget kapittel i tradisjonell islamsk lov. Dette var tidligere en av de mest brukte måtene å organisere offentlig infrastruktur på og også en vanlig måte å forvalte privat kapital på i den islamske verden fram til 1900-tallet. Jeg måtte lære meg å bruke de klassiske lovtekstene i Zaydi-lovskolen, et felt hvor det var lite tidligere forskning.

2006-2007 Jobbet jeg som assistent på Nile Basin Programme, ved Unifob-global og var med å samlet informasjon til bibliografiene skrevet med Terje Tvedt om bruk av Nilen.

1999-2006 Jeg tok mellomfag i miljø-geografi, sosialantropologi og arabisk, emne på masternivå i arabisk ved UiB. Jeg har en tverrfaglig mastergrad i Vannstudier og kystsoneforvaltning fra Mat nat. Jeg gjorde feltarbeid i Jemen og skrev oppgave om tradisjonelle regnsamlingssystemer på landsbygden i nord-vest Jemen.

Fra mai 2022 er jeg forsker 1, eller "professorkompetent forkser" (1183).

Hei! Er du BA-student eller MA-student?

Om du ønsker å ha meg som veileder eller biveileder, ikke nøl med å ta kontakt!

Jeg har tidligere veiledet på to masteroppgaver og er nå veileder for to stipendiater i CanCode-prosjektet.

I forbindelse med pliktarbeidet som postdoktor har jeg undervist på bachelorgraden i arabisk. Jeg har undervist i tekster og oversettelse på kursene ARA111 og ARA112 som er to kurs i begynnelsen på bachelorprogrammet og ARA211 som er et kurs i fordypning av moderne og klassiske tekster mot slutten av programmet. Jeg har jobbe mye med sensur på arabiskfaget og er nå sentral i redesignet av det nye BA-programmet som nå er under planlegging.

 

Utvalgte publikasjoner:

Practicing Community in Urban and Rural Eurasia (1000–1600): 
Comparative Perspectives and Interdisciplinary Approaches. Editors: Fabian Kümmeler, Judit Majorossy and Eirik Hovden. Leiden: Brill, 2021. Se: https://brill.com/view/title/60086

Eirik Hovden, Waqf in Zaydī Yemen. Legal theory, Codification and Local Practice, “Studies in Islamic Law and Society”, Leiden: Brill, 2019. Se: https://brill.com/view/title/38952 

Eirik Hovden and Johann Heiss, “Zaydī theology popularized: a hailstorm hitting the heterodox”, in Cultures of Eschatology, vol. 1: Worldly Empires and Scriptural Authorities in Medieval Christian, Islamic, and Buddhist Communities. Ed. Veronika Wieser, Vincent Eltschinger, Johann Heiss. DeGruyter, 2020. 

Eirik Hovden. “Sanaa. Dynastienes kamparena i et splittet land” in Brennpunkt Midtøsten. Byene som prisme. Ed. Nils Buitenschøn and Rania Maktabi. Oslo: Universitetsforlaget, 2018.

Johann Heiss, and Eirik Hovden. “Competing Visions of Community in Mediaeval Zaydī Yemen”. Journal of the Economic and Social History of the Orient (JESHO) 59 (2016) 366-407

Meanings of Community Across Medieval Eurasia. Editors: Eirik Hovden, Christina Lutter and Walter Pohl Leiden: Brill, 2016. (Open access: Brill online)

Eirik Hovden, “Birka and Baraka - Cistern and Blessing: Notes on Custom and Islamic Law Regarding Public Cisterns in Northern Yemen”. In Southwest Arabia across History: Essays to the Memory of Walter Dostal, Ed. Andre Gingrich and Siegfried Haas. Philosophisch-Historische Klasse, Denkschriften, 472. Band, 55-65. Vienna: Verlag der Österreichischen Akademie der Wissenschaften, 2014 (Open access: epub.oeaw.ac.at) 

2024

• Hovden, Eirik (2024). Shifts in the Zaydi theory of appointing the imam (ca. 1400-1500 CE) . (ekstern lenke)
• Hovden, Eirik; Tsakos, Alexandros (2024). Den globale konteksten til Landslova. (ekstern lenke)
• Hovden, Eirik (2024). Depictions of Sharʿī Rule in the Sīra of the Zaydī Imām al-Mutawakkil Ismāʿīl (r. 1054-1087/1644-1676). (ekstern lenke)
• Hovden, Eirik (2024). Bidrag til utstilling om the globale konteksten til Landslova. (ekstern lenke)
• Hovden, Eirik (2024). SESSION 4: Round Table - Religious Transformation from a Global Perspective: Christian Bull, Eirik Hovden, Anna Elisa Tryti, Alexandros Tsakos. (ekstern lenke)
• Hovden, Eirik (2024). Changing layers of marginal commentary in Zaydi Islamic legal manuscripts. (ekstern lenke)
• Hovden, Eirik (2024). Syv viktige punkt om houthiene, Rødehavet og Jemen: Hvem er houthiene, og hvorfor angriper de skip?. (ekstern lenke)
• Hovden, Eirik (2024). Hvordan forstå endringer i før-moderne sharia? Et nærmere blikk på den rettsvitenskapelige tradisjonen i perioden 1200–180. (ekstern lenke)
• Hovden, Eirik (2024). Innledning (Innledning til temanumer: Islamforskning 200 år etter Holmboe). (ekstern lenke)
• Bøe, Marianne Hafnor; Eggen, Nora S.; Hovden, Eirik (2024). Innledning. (ekstern lenke)
• Hovden, Eirik (2024). Al-waqf ʿinda zaydiyyat al-Yaman: Al-naẓariyya al-fiqhiyya wa-l-taqnīn wa-l-mumārasa al-maḥalliyya. (ekstern lenke)
• Hovden, Eirik (2024). The Transmission of Canonized Islamic Legal Knowledge: Practices, Genres, and Institutions. (ekstern lenke)
• Hovden, Eirik (2024). Understanding and Framing Change in Islamic Law: Potentials and Possible Pitfalls of the Concepts of Canonization and Codification. (ekstern lenke)

2023

• Hovden, Eirik (2023). Introduction: The study of agency of jurists and judges. (ekstern lenke)
• Hovden, Eirik (2023). Who is entitled to appoint the imām? Shifting answers in Zaydi fiqh ca. 1350-1550 CE. (ekstern lenke)
• Hovden, Eirik (2023). The Imamic Court of Early Medieval Zaydī Yemen (900–1200CE): Displaying Skills across the Religious/Non-religious Divide. (ekstern lenke)
• Hovden, Eirik (2023). Transregionality, local communities, and manuscript culture in Zaydi law. (ekstern lenke)
• Hovden, Eirik (2023). Pre-Modern Zaydi Critique of Family waqf and wasiya, Shifting Argumentation, and Instability in Printed Editions of fiqh. (ekstern lenke)
• Hovden, Eirik; Mansoor, Ebrahim Mohammed Abdulwahid (2023). A Short History of Zaydi fiqh. (ekstern lenke)
• Hovden, Eirik; Mansoor, Ebrahim Mohammed Abdulwahid (2023). The Kitāb al-azhār by Ibn al-Murtaḍā (d.837/1436-37), its method of standardization and reception.. (ekstern lenke)
• Hovden, Eirik (2023). Hamdānids. (ekstern lenke)
• Hovden, Eirik (2023). Al-Muʾayyad Muḥammad b. al-Qāsim. (ekstern lenke)
• Hovden, Eirik (2023). Processes of Canonization and Codification in Transmission of Islamic Legal Knowledge: A Theoretical Perspective beyond the Premodern/Modern Binary. (ekstern lenke)
• Hovden, Eirik (2023). How to understand change in pre-modern Islamic law. (ekstern lenke)

2022

• Hovden, Eirik (2022). Nye lag av loven kommer til: Eksempler fra Zaydi-tradisjonen, ca 1400-1800. (ekstern lenke)
• Hovden, Eirik (2022). CanCode-prosjektet: Refleksjoner fra midtveis. (ekstern lenke)
• Hovden, Eirik (2022). Pre-modern standardization of Zaydi law/Freie Universität Berlin. (ekstern lenke)
• Hovden, Eirik (2022). Pre-Modern Standardization of Zaydi Law. (ekstern lenke)
• Hovden, Eirik (2022). Qāsimī dynasty. (ekstern lenke)
• Hovden, Eirik (2022). Kvinner i islamske lovtekster i middelalderen. (ekstern lenke)

Se en full oversikt over publikasjoner i Cristin

2020-2024 leder jeg CanCode-prosjektet. Prosjektet studerer endring i islamske lovtekster gjennom begrepene kanonisering og kodifisering. Prosjektet er finansiert av Trond Mohn Stiftelse og UiB og er et samarbeidsprosjekt mellom Institutt for fremmedspråk og Institutt for arkeologi, historie, religion- og kulturvitenskap.

For mer informasjon, se hjemmesidene på engelsk: uib.no/cancode

Jeg stilte til valg for gruppe A i fakultetststyret i 2021 og er 1. vara.

Jeg har i flere år vært opptatt av universitetspolitkk. Jeg har spesielt vært opptatt av forholdene for de midlertidige. Faglig ledelse, rekruttering og midlertidighet henger sammen. Her er noe av det jeg har skrevet eller vært med på å skrive:

Her er lenke til en artikkel i Påhøyden (nå Khrono) fra 2020 om forholdet mellom midlertidighet, faglig ledelse og forutsigbarhet:

https://pahoyden.khrono.no/mening-vi-trenger-midlertidighet-mellom-doktorgrad-og-fast-stilling/472189

Jeg var også med på dette innlegget med kritiske spørsmål om etiske standarder for intektene til stiftelesene UiB forvalter 

https://pahoyden.no/har-uib-vapeninvesteringer/107964

Under er to intervju i På Høyden før valget til universitetsstyret i 2019, hvor jeg ble representant for gruppe B: 

https://pahoyden.khrono.no/eirik-hovden-frida-kathrine-sofie-mathisen-gruppe-b/opptatt-av-midlertidighet-plan-s-og-valgt-ledelse/276021 

https://pahoyden.khrono.no/eirik-hovden-gruppe-b-universitetsstyret/eirik-skal-jobbe-for-stipendiatar-og-postdoktorar-i-universitetsstyret/278651

Her er valgprogrammet mitt da jeg stilte til valg i fakultetsstyret 2021:

Jeg heter Eirik Hovden og er nå «fast» ansatt forsker på IF (arabisk) som prosjektleder for et Trond Mohn Starting Grant om islamsk lov (uib.no/cancode). Dette prosjektet er delt mellom AHKR og IF.

Bak meg har jeg flere forsker- og postdok-perioder fra Austrian Academy of Sciences i Wien, AHKR og IF. Jeg har en ganske tverrfaglig bakgrunn, er småbarnsfar med dårlig tid, prosjektleder, og engasjert i universitetsdemokratiet. Som gruppe A-representant, ønsker jeg å involvere dere gjennom regelmessige uformelle møter i forkant av fakultetsstyremøtene.

Jeg har bred erfaring som representant for gruppe B i ulike styrer. Når jeg ønsker nå å representere gruppe A så er jeg spesielt opptatt av prosessene i overgangen mellom det å være midlertidig vitenskapelig ansatt og fast vitenskapelig ansatt. Denne overgangen, og disse prosessene som dette innebærer, er helt sentrale i den strategiske utviklingen av fakultetet. Det handler i bunn og grunn av tydeliggjøring av faglig ledelse og hva som skal satses på faglig sett og hvordan dette skal gjøres. Spesifikke saker jeg er opptatt av:

Styrking av faglig ledelse og forskergrupper

Instituttene er ( i en del aspekter for) store og i sakspapirer kan vi lese at ledere ikke rekker å ha medarbeidersamtaler med alle ansatte. En medarbeidersamtale er riktignok ikke det samme som en faglig utviklingssamtale eller karriereveiledning, men helt fra Phd-nivå opp til unge førsteamanuenser trenger vi ledelse som er “tettere på” enn det jeg hører om i dag. Nå som fakultetene også har blitt delegert ansvaret for karriereveiledningstiltak, vil dette bli enda viktigere. Faglig ledelse på laveste nivå må (muligens forskergruppenivå) må bli tydeliggjøres og prioriteres høyere. Forskergruppene bør få tydeligere ansvar for innspill til faglige rekrutteringsstrategier, slik at interne kandidater i større grad kan planlegge framover. (Faglig rekruttering handler om langt mer enn bemanningsplanen). Forskergruppene handler ikke bare om forskning, men må også ta større ansvar for søknadsutvikling og formidling. Individbasert forskning skal det fortsatt være mye av på HF, men den kan gjerne profileres bedre i nettverk og grupper enn i dag. Der må fortsatt “ryddes” i forskergruppelandskapet for utad kommunikasjon og bevisstgjøring internt. Og vi må tilrettelegge for mer dynamikk i forskergruppe-floraen. Initiativer “nedenfra og opp” er et bra prinsipp, men ofte trenger gode ideer oppmuntring og starthjelp på en strukturert og koordinert måte og her er forskergruppene viktige bindeledd mot fakultetsledelsen.

Karriereutvikling

Karriereutviklingstilbud (kurs, samtaler, samarbeid) er viktige for alle ansatte ved HF, men spesielt for de i midlertidige stillinger. Jeg er ikke mot midlertidighet mellom doktorgrad og fast akademisk stilling (link til Khrono-artikkel) og jeg har ikke tro på at man kan definere dette bort. Men vi må jobbe for at situasjonen for de midlertidige forbedres med tanke på inkludering i karriereprogrammer, tilgang på kurs, samtaler med faglig leder og ikke minst lengre kontrakter og brofinansieringer der det er mulig og tjenlig. Det handler i stor grad om å anerkjenne og adressere uforutsigbarheten som gjør at vi mister mange fantastiske talenter og at utvelgelsesprosessene blir tilfeldige. Pr i dag er jeg medlem av en UiB-styringsgruppe ledet av Rektor, som handler om oppbygging av karrieresenter og nettportal for karriereveileding på UiB. Dette er en tematikk jeg har jobbet mye med de siste årene.

Eksternfinansiering

Jeg er ikke prinsipielt for dagens system med relativt grunne, tilfeldige og lite transparente prosesser for «konkurranse» om forskningsmidler. Men når situasjonen engang nå er som den er, så gir eksternfinansiering oss betydelige muligheter og handlingsrom, ikke minst for å kunne lyse ut flere PhD- og postdok-stipender og for å kunne bygge fagmiljø. Søknadsstøtte ved HF har blitt styrket og profesjonalisert de siste årene, men det må fortsatt tilføres mer ressurser for å kunne bygge en søknadskultur.

Mer tverrfaglighet innad på HF og mot andre fakulteter

Vi må jobbe for en større tverrfaglighet innad på HF og inn mot andre fakulteter både i forskning og undervisning. Her mener jeg styrking av insentiver, men også nedbygging av institusjonelle hindre som arbeidstidsregnskap ol. Pr. i dag er det litt for stor tendens til konkurransetenkning heller enn samarbeidstenkning. Strukturene og “tallene” styrer for mye og begrenser kreativ nytenking og utprøving både i forskning og undervisningssamarbeid.

Ansettelsesprosesser på HF

Jeg har selv flere ganger vært jobbsøker ved HF, og kjenner mange som har vært igjennom ansettelsesprosesser. Jeg har selv sittet i tilsettingsrådet og kjenner mange saker derfra og jeg har selv ansatt forskere på mitt prosjekt. Vi har på HF relativt grundige og transparente tilsettingsprosesser noe vi skal sette stor pris på. Og gode saksbehandlere. Men prosessene tar ofte altfor lang tid, til stor belastning for søkerne. Tidsbruken må kuttes kraftig og kommunikasjonen med søkerne underveis i løpet må forbedres. Rekruttering er noe av det viktigste vi gjør.

Sterkere intern offentlighet på HF

Jeg ønsker en mer inkluderende og involverende universitetspolitisk intern offentlighet på HF. De som blir valgt inn bør invitere til formøter i sine grupper og aktivt invitere til diskusjon. Det kan brukes en del mer engelsk i kommunikasjonen slik at vi kan benytte bedre ressursene i det å ha så mange ansatte med internasjonal erfaring. Der kan brukes mer forklaringer, kontekst og historikk i sakspapirer eller som vedlegg. En drømmesituasjon ville være en internavis med aktiv meningsutveksling. Vi kan vente oss bedre fysiske møteplasser med nytt HF-bygg, men vi har ikke råd til å vente så lenge før vi gjør noe.

Her er valgprogrammet mitt da jeg stilte til valg og satt som representant for gruppe B i universitetsstyret 2019-2020

Hovedmotivasjonen min for å stille til valg er at vi må bevare universitetsdemokratiet, selvstendigheten og egenarten til universitetet. Jeg vil stemme for å beholde valgt ledelse dersom saken kommer opp.

Grunnforskning og undervisning er kjerneaktivitetene til universitetet og vi må sikre at de forblir uavhengige av markedskrefter og politiske interesser. Vi må jobbe for å begrense new public management og bruk av overfladisk kvantitativ målstyring som verktøy for viktige prioriteringer.

I grove trekk ønsker jeg å fortsette programmet til Sofie Marhaug (nåværende gruppe B-representant i Universitetsstyret). Jeg ønsker å bruke nettverket av gruppe B-representanter ved ulike fakulteter og institutter og invitere alle som ønsker til formøter for å diskutere innspill til aktuelle saker.

Saker spesielt for gruppe B jeg ønsker å jobbe for:

Vi trenger lengre kontrakter for midlertidige vitenskapelig ansatte. En mulig modell er seks års tenure track-stillinger. Mye av veksten i sektoren framover vil komme som ekstern finansiering. Her er midlertidigheten med korte kontrakter et stort problem from gruppe B. Lengden på kontrakten kan avgjøre om man får huslån eller ikke, og dermed om talenter ser seg råd til å satse på en vitenskapelig karriere.

Bedre tilbud av kurs for gruppe B om universitetspedagogikk, prosjektsøknads-utvikling, og andre "overførbare ferdigheter" som prosjektstyring, budsjettering, rapportering, formidling, studieadministrasjon. Mulighet til undervisningserfaring er også viktig for mange i gruppe B og bør tas inn i individuelle kvalifiseringsplaner, spesielt på postdoc-nivå.

Bedre hjelpe til med å tydeliggjøre valget tidligst mulig mellom en akademisk karriere etter PhD og en karriere utenfor akademia.

Bedre støtte til de som vil søke om ekstern finansiering. Gruppe B har ofte minst erfaring og trenger søknadsstøtten mest.

Protestere imot at gruppe B er de første som må sitte i åpent landskap når nye bygg bygges.

Universitetet bør vurdere å opprette en intern instans for forvaltning av de eksternt finansierte prosjektene som ligger på instituttene og som har en tydelig grunnforskningskarakter. En buffer kan tas fra en noe forhøyet overhead og brukes til å gjøre forskerstillinger permanente, eller i det minste vesentlig lenger enn i dag.

Generelt på universitetsnivå:

Mer åpenhet og demokrati på UiB

Sikre en særdeles fri stilling til kjerneoppgavene til universitetet som fri forsking, kritisk tenkning, undervisning og støtte til kritisk argumentasjon innad og utad. Universitetet må forbli uavhengig av markedet og politiske interesser. Dette er samfunnsoppdraget og handler om troverdigheten til universitetet.

UiB må bli en tydeligere premissleverandør ovenfor politikere når det gjelder betingelser til bevilgningene fra staten til UiB.

Jobbe for mindre new public management og bedriftslogikk på felt som uansett aldri kan handle om økonomisk gevinst. Motvirke konkurranse på oppdiktede vilkår og kunstige måltallregimer. Prioriteringer må gjøres av et tydelig lederskap som ansvarliggjøres over tid.

Tydeliggjøre hensikt av eierskap til nytteforskningsinstitutter/"randsone".

Tydeliggjøre hensikt av eierskap til eiendommer og fond. Sikre god etisk og miljømessig forvaltning av disse.

Bygningsmasser må være innrettet med gode fysiske møteplasser og arenaer hvor ulike ansattgrupper kan møtes daglig og også møte studenter.

Reversere outsourcing på felter som renhold, drift, kommunikasjon og administrasjon.

Universitetet må kommunisere mer utad selv og selv legge mer til rette for offentlig samtale på egne premisser. Nettsidene må bli lettere å bruke aktivt både for ansatte, studenter og eksterne aktører.

Tydeligere profil på miljø, bærekraft og global rettferdighet.

Mer støtte til langsiktig kontakt og samhandling med akademia i ikke-Anglo amerikansk og ikke-vestlige deler av verden.                                                                                         

Om meg selv: Jeg har jobbet som midlertidig ansatt ved UiB mer eller mindre siden mastergraden min i 2006, bortsett fire år ved OeAW i Wien. Jeg har derfor lang erfaring fra ulike gruppe B-stillinger. I 2018 begynte jeg på en postdoktorstilling i arabisk ved Institutt for fremmedspråk, HF. Jeg har vært med i Stip-HF og er nå vara for gruppe B i fakultetsstyret på HF. Jeg har en sønn og skal ut i pappaperm i sommer.