Vegard Kvam

Stilling

Professor

Tilhørighet

Forskergrupper

Kort info

Jeg er professor (ph.d., 2009 og dr.philos., 2014) i pedagogikk ved Universitetet i Bergen. I forskning og undervisning er jeg opptatt av forholdet mellom historie, pedagogikk og politikk. Kritisk drøfting av pedagogiske grunnbegreper som oppdragelse, undervisning, læring og danning står sentralt.
Forskning

Forskningsfelt

  • Utdanningspolitikk og historie
  • Utdanningsrett og menneskeretter
  • Pedagogikkens fag- og vitenskapshistorie
  • Pedagogiske grunnlagsspørsmål
  • Barnevernshistorie og barndomshistorie
  • Hjemmeundervisning og private skoler
  • Nasjonalsosialistisk ideologi og sivil motstand under andre verdenskrig

Forskningsopphold

Tidsskriftredaktør

Undervisning

Jeg har arbeidet med undervisning og veiledning i UH-sektoren siden 2004, med erfaring fra grunnskolelærerutdanningene (AL og GLU), lektorutdanningene (PPU og integrert utdanning) og bachelor- og masterstudier i pedagogikk. Siden 2017 har jeg hatt hovedstilling ved Universitetet i Bergen. I perioden 2018-24 var jeg også professor II ved NLA Høgskolen.

I dag underviser jeg i pedagogisk historie, utdanningspolitikk og grunnlagsproblemer ved bachelor- og masterprogrammene i pedagogikk (PED110, PED111PED311, PED321). 

Jeg mottok Undervisningsprisen 2023 ved Det psykologiske fakultet (UiB), og ble nominert til samme pris i 2020. 

Publikasjoner
Vitenskapelig monografi
Vitenskapelig Kapittel/Artikkel/Konferanseartikkel
Vitenskapelig artikkel
Fagbok

Se en full oversikt over publikasjoner i Cristin

Forskningsbidrag

De viktigste forskningsarbeidene er publisert som vitenskapelige monografier og fagbøker. Sammen med bokkapitler og artikler publisert i norske og internasjonale tidsskrift, bidrar forskningen med innsikter til følgende felt:

  • Realhistoriske og idéhistoriske fremstillinger av norsk pedagogikk og politikk med vekt på primærskolen og lærerprofesjonens utvikling, og med sideblikk til amerikanske og europeiske idéstrømninger og reformarbeid. Innenfor dette feltet belyses utviklingen av den offentlige skolen i en samfunnsmessig kontekst i mellom- og den første etterkrigstiden.
  • Kritisk drøfting av forholdet mellom offentlig og privat utdanningssektor fra tidlig på 1600-tallet og frem til vår tid. Innenfor dette feltet drøftes politiske mål om samfunnsintegrasjon gjennom den offentlige skolen sett opp mot menneskeretter og det liberale demokratiet. Drøftingen behandler hjemmeundervisningens historie og historien til ulike typer private skoler i Norge.  
  • Nasjonalsosialistisk ideologi og sivil motstand på utdanningsfeltet i Norge og Tyskland med vekt på sekundærskolen og lærerprofesjonen under andre verdenskrig. Innenfor dette feltet reises pedagogiske grunnlagsproblem om utdanningens mål, innhold og virkemidler i samfunn.
  • Barnevernshistorie og spesialpedagogikkens historie frem til år 1900 med særlig henblikk på pedagogisk mandatfordeling og foreldrerett. Barnevern og det spesialpedagogiske feltet sees i sammenheng med religion, statsmakt og endringer i synet på barn.
  • Prinsipielle og forskningsmetodiske bidrag knyttet til diskusjoner om pedagogikk som fag og vitenskap. Innenfor dette feltet drøftes forskningens egenart, muligheter og begrensninger som grunnlag for utvikling av bedre pedagogisk praksis.