Slik får UiB oversikt over naturmangfoldet på egne områder

Med iPad og GPS-stav har Erica Alice Alexandersen Hardi og medstudent Jakob Aanonsen Skadal registrert naturtyper, avgrenset områder og dokumentert hvilke arter som finnes på universitetets arealer. Som opplading til årets sommerjobb gjennomførte begge det nye faget BIO294, Norges natur - naturvariasjon, kunnskapssystem og kartlegging.

Kartleggingen følger Natur i Norge (NiN), et nasjonalt system for kartlegging og klassifisering av naturtyper. Arbeidet er en del av Grønn campus, UiBs satsing på biologisk mangfold og naturvennlig forvaltning av universitetets uteområder.

Professor Vigdis Vandvik ved Senter for bærekraftig arealbruk (CeSAM), og medlem av Grønt utvalg, mener arbeidet kan være et eksempel til etterfølgelse for andre:

– Naturavtalen og naturkrisen gjør at alle som forvalter arealer må ta større ansvar for naturen. UiB ønsker å vise hva som er «best practise» i arbeidet med å ta vare på biologisk mangfold. Først må vi skaffe kunnskap om hva som faktisk finnes på områdene våre, og deretter bruke denne kunnskapen aktivt i forvaltningen. Jeg håper flere universiteter, kommuner og andre grunneiere gjør det samme, sier Vandvik.

Gjennom sommeren har studentene gått systematisk gjennom grøntområdene ved blant annet Høyteknologisenteret, Realfagbygget, Studentsenteret, Geofysisk institutt og Det juridiske fakultet.

«Worst case scenario» på Dragefjellet

Ved gjerdet utenfor Det juridiske fakultet peker studentene ned mot den bratte skråningen som strekker seg ned mot Dokkeskjærskaien. Dette er et område eid av UiB, som på grunn av terrenget er veldig vanskelig å håndtere.

– Dette er nesten et «worst case scenario». Her er det mye påvirkning fra menneskelige aktiviteter og samtidig har vegetasjonen fått utvikle seg fritt, og da ser vi så mange av de verste fremmedartene får godt fotfeste, sier Jakob.

Han peker på platanlønn (ekstern lenke), bulkemispel (ekstern lenke), laurbærhegg (ekstern lenke) og andre fremmede arter som har etablert seg i skråningen. Flere av disse er arter som har blitt kategorisert som ‘svært høy risiko’ eller høy risiko’ i den norske fremmedartslisten (ekstern lenke). Det betyr at de er i stand til å spre seg i norsk natur og de har negativ påvirkning på stedegne arter eller økosystemer.

Men her er også selje (ekstern lenke), alm (ekstern lenke) og ask (ekstern lenke). I følge Artsdatabankens rødliste er alm og ask sterkt truet, mens selje er en viktig matkilde for humler og andre pollinatorer tidlig på våren – før mange andre planter har begynt å blomstre. Den er klassifisert som livskraftig. Og utenfor Studentsenteret har de funnet forekomst av den kritisk truede arten hvitpil – som Vandvik riktignok påpeker at kan være plantet der. Innslag av disse artene er lysglimt i en naturutvikling som med økologiske briller framstår helsvart.

– Mange av fremmedartene trives godt her, så dette er hva som skjer dersom man ikke tar hånd om det. Mange av disse artene sprer seg svært effektivt. Hvis de får stå lenge nok, kan de dominere store områder og fortrenge arter som naturlig hører hjemme her.

Kartla omkring 70 arter

– Vi går rundt hele området og lager et nøyaktig kart over vegetasjonen. Deretter ser vi nærmere på hvilke arter som finnes, forklarer Jakob.

Til sammen har de kartlagt mellom 60 og 70 arter.

Blant artene de ofte møtte på, finner de både arter som Grønn campus ønsker å ta vare på og arter som kan utgjøre utfordringer for naturmangfoldet.

– Det er flott når vi finner arter som almen. Samtidig er det viktig å vite hvor de fremmede artene står, slik at UiB kan prioritere riktige tiltak, sier Erica.

Teknologi som hjelpemiddel

Når studentene møter arter de vil undersøke nærmere, kan digitale verktøy være til hjelp.

– Artsorakelet er et nyttig hjelpemiddel, i tillegg til at vi bruker floraer og nøkler til å etterprøve artsbestemmelsene selv, sier han.

Verdifull innsikt for UiB og studentene

Naturen er i stadig endring, så kartleggingen gir et øyeblikksbilde av naturmangfoldet på UiBs områder. Arbeidet skal gi et grunnlag for å bestemme hvilke tiltak som bør settes inn på de ulike uteområdene. For Jakob og Erica har sommerjobben samtidig gitt verdifull erfaring.

– Det å som biologistudenter få lov til å være en brikke i utbedringen av UiBs områder er helt fantastisk, sier de samstemt.

Dataene som studentene har samlet inn vil inngå i det videre arbeidet med Grønn campus. De neste årene skal UiB blant annet utvikle en digital oversikt over naturverdier på egne arealer, lage skjøtselsplaner for uteområdene og prøve ut tiltak som engarealer, langgras og urban dyrking for å styrke det biologiske mangfoldet. Slik blir sommerens kartlegging et viktig utgangspunkt for framtidige tiltak på campus.