Vil avdekke hvilke av pasientene med fedme som har overspisingslidelse

– Det er mye skam knyttet til overspisingslidelse, og ikke alle vet at det er en diagnose. Målet mitt er at vi skal bli bedre til å fange opp disse pasientene slik at man kan tilpasse den enkeltes behov slik at vi kan ta hensyn til både fedmen og overspisingslidelsen når vi tilpasser behandlingen, sier Malin Mandelid Kleppe, ph.d.-kandidat ved Medisinsk klinikk på Haukeland universitetssjukehus og Klinisk institutt 2 ved UiB.  

Binge eating disorder 

Overspisingslidelse, eller «binge eating disorder» er den mest vanlige spiseforstyrrelsen vi har. Det innebærer perioder med inntak av unormalt store mengder mat uten kontroll, ofte etterfulgt av skam, skyldfølelse eller annet psykisk ubehag. Mens vel en til tre prosent av den generelle befolkningen har overspisingslidelse, fant Kleppe og kollegaer at dette gjelder 20 prosent av de pasientene som henvises til behandling på sykehuset for alvorlig fedme. 

– Det er like vanlig hos menn som kvinner, og på tvers av alder hos voksne, påpeker Mandelid Kleppe. 

Undersøkelser viser også at de som har denne spiseforstyrrelsen har samme BMI som de andre med alvorlig fedme. 

Bredere behandling

Studier av fedmebehandling viser at de fleste som får fedmebehandling får reduserte symptomer på spiseforstyrrelse, men den er ikke dekkende nok for alle. 

–For noen kan det være nok med ordinær fedmebehandling, men ikke for alle. Noen trenger at behandlingen også rettes mot overspisingslidelsen, påpeker hun. 

Hun jobber på poliklinikk for overvekt og er i gang med å utvikle bedre spørreskjemaer for å avdekke hvem av pasientene som behandles for alvorlig fedme som har overspisingslidelse. 

Får ikke oppfølging 

Mandelid Kleppe mener at når denne gruppen pasienter er oppdaget, får de ikke alltid oppfølgingen de trenger.

– Det er stor variasjon i hvilke tilbud som finnes, avhengig av hvor en bor i landet. Heldigvis har vi et godt tilbud på Poliklinikk for overvekt på Haukeland, hvor vi også kan tilby behandling for overspisingslidelse. Slik er det ikke alle steder. Selv om overspisingslidelse er den vanligste spiseforstyrrelsen, er det ofte vanskelig å gi disse pasientene riktig hjelp. Denne pasientgruppen har frem til nå ofte fått avslag i psykiatrien og mindre oppfølging, sier hun. 

–Jeg har selv sett at pasienter med anoreksi og bulimi får en tettere oppfølging, sier Mandelid Kleppe, som har arbeidserfaring fra Regional avdeling for spiseforstyrringar (RAS). 

Fedme er sammensatt

– Vi bør spørre om hvordan pasientene har det med mat og spising, både før behandling og underveis. Det gjør det lettere å tilpasse behandlingen til den enkelte, sier Mandelid Kleppe.

Hun er også opptatt av å få frem at fedme er veldig sammensatt.

– I dag vet vi at fedme ikke først og fremst handler om viljestyrke. Gener, hormoner og miljø spiller en viktig rolle, og også psykiske faktorer kan ha betydning. Dette vil jeg forske mer på, sier hun.

 15. september deltar hun Forsker Grand Prix (ekstern lenke) under Forskningsdagene i Bergen for å dele om forskningen.