CDeepSea metadatabasen

NORMAR-datamanager Maja Lian Jæger tok på seg den ekstraordinære utfordringen med å samle flere tiår med dyphavsoppdagelser i en banebrytende og omfattende database. Så langt har Maja omhyggelig katalogisert over 4 500 georefererte datapunkter i ArcGIS fra 25 år med ekspedisjoner langs Den midtarktiske ryggen, og dermed skapt en usedvanlig rik database.

Et sammendrag av arbeidet er nylig publisert i en artikkel i Norwegian Journal of Geology: Maja Lian Jæger, Håvard Hallås Stubseid, Morgane Le Saout, Ingunn Thorseth, Steffen Leth Jørgensen, Rolf Birger Pedersen, 2026, Centre for Deep-Sea Research, University of Bergen (Norway) meta-database, Norwegian Journal of Geology, 106, 2, https://dx.doi.org/10.17850/njg106-2-4 (ekstern lenke)

Dette ambisiøse prosjektet, et samarbeid med Norges offshoredirektorat, er det første sammenstilte datasettet for dyphavsforskning ved Universitetet i Bergen. Målet er å samle all metadata innhentet av Senter for dyphavsforskning, og dets forgjengere, fra dyphavsekspedisjoner gjennomført mellom 2000 og 2024, hovedsakelig i Norskehavet og Grønlandshavet. Kjernen i denne utforskningen er Ægir 6000, en toppmoderne fjernstyrt undervannsfarkost (ROV) som ble sjøsatt i 2015 og nylig oppgradert. Den kan dykke ned til 6000 meters dybde.

ROV-ens armer er utstyrt med gripeklør for målrettet prøvetaking og støttes av sju høyoppløselige kameraer. Utstyret inkluderer også kjerneprøvetakere, gassprøvetakere, vannprøvetakere, mikrobiologiske verktøy og geokjemiske sensorer. Et multistråle-ekkoloddsystem fanger detaljerte kart over havbunnen med centimeterskala-oppløsning. Resultatet er en imponerende samling data, inkludert prøvetakingslokasjoner, dykkeruter, kjerneprøver, væskeanalyser og biologiske prøver, samt høyoppløselige videoopptak og fotografier.

Over halvparten av datapunktene i CDeepSea-databasen ble samlet inn av Ægir. De øvrige datapunktene omfatter blant annet kjerneprøvelokasjoner, mudringer og CTD-data fra andre prosjekter, inkludert SUBMAR (1999–2004), BioDEEP (2004–2008), H2DEEP (2008–2013) og Senter for geobiologi (2007–2017). Systemet inkluderer også data fra tidligere ROV-er som Argus Aglantha (med kapasitet til å dykke ned til 1500 meter) og Bathysaurus (3000 meter). Aglantha var den første norske ROV-en bygget for vitenskapelige formål, mens Bathysaurus ble brukt til å oppdage hydrotermalfeltet Lokeslottet i Norskehavet og Grønlandshavet i 2008.

I CDeepSea-databasen finnes lag som viser ulike stein- og kjerneprøver, samt informasjon om metodikk. Det finnes også et lag med batymetriske data fra Kartverket/GeoNorge og et BarentsWatch-lag som viser isdekke oppdatert daglig. Ytterligere lag fra eksterne datakilder kan legges til i fremtiden for å berike databasen ytterligere.

Men arbeidet med å sammenstille databasen har ikke vært uten utfordringer. En betydelig utfordring har vært å standardisere georefereringssystemene. Ægir 6000 og forskningsskipene den opererer fra benytter to forskjellige systemer, og eldre ekspedisjonslogger har tidvis vært vanskelige å stedfeste nøyaktig. Likevel har Maja holdt ut, og datasett som strekker seg tilbake til de tidligste utforskningene av Den arktiske midthavsryggen ved begynnelsen av dette århundret, har blitt integrert.

Det er et håp om at denne banebrytende dyphavsdatabasen vil revolusjonere hvordan senteret håndterer og deler sine data. Fra kart og dykkeruter til vitenskapelige analyser og publiserte artikler, effektiviserer databasen tilgangen for forskere, samarbeidspartnere og beslutningstakere. Dette legger grunnlaget for nye vitenskapelige gjennombrudd og sikrer at Senter for dyphavsforsknings arv blir like tilgjengelig som den er imponerende.

For å utforske dataene som er samlet inn av senteret, kan du klikke på lenken nedenfor for å gå til ArcGIS (eller klikke på lenken på senterets hjemmeside) og bruke menyen til venstre på skjermen for å få tilgang til ulike datasett.