Midler til prosjekt for vurdering av klimamålenes ambisjonsnivå

CET-forsker Yann Robiou du Pont har mottatt 17,6 millioner kroner fra Norges forskningsråd for å utvikle nye verktøy for å vurdere hva som gjør klimamål virkelig ambisiøse. 

– Etter hvert som internasjonale forhandlinger  går tregere, spiller klimasøksmål og frivillige initiativer fra ikke-statlige aktører en stadig større rolle i å begrense globale utslipp. Globale klimamål må oversettes til ambisiøse mål, og rettferdighetsbegreper må omsettes til konkret internasjonal støtte, sier prosjektleder Yann Robiou du Pont. 

Siden vedtakelsen av Parisavtalen i 2015 har klimamål stått sentralt i det globale arbeidet for å begrense oppvarmingen til 1,5 °C. Land, byer og selskaper setter stadig mer ambisiøse mål, men disse er fortsatt langt fra tilstrekkelige, og verden er på vei mot en oppvarming på 2,7 °C. 

Det finnes imidlertid ingen felles metode for å avgjøre hvor mye ulike aktører (land, byer eller selskaper) bør redusere sine utslipp, eller om målene deres er rettferdige og tilstrekkelige. 

Prosjektet Paris Ambition skal utvikle verktøy som er tilpasset beslutningstakere og domstoler, slik at de kan vurdere ambisjonsnivået i utslippsmålene til land, lokale myndigheter og virksomheter. Prosjektet har et totalbudsjett på 24 millioner kroner.  

Økende behov for vurdering 

Prosjektet er ikke bare relevant for beslutningstakere og selskaper som vurderer egne mål, men også for observatører og domstoler. Disse blir stadig oftere bedt om å vurdere om klimamål er tilstrekkelige eller troverdige. 

Parallelt med forskningen sin har Yann bistått urfolksgrupper, byer og selskaper med å vurdere ambisjonsnivået i ulike klimamål. Han har også levert sakkyndige rapporter til frivillige organisasjoner for rettssaker mot land (inkludert Norge) og selskaper som TotalEnergies. 

Gjennom dette arbeidet har han sett at det finnes et kunnskapsgap når det gjelder klimamål, slik han forklarer: 

– Da jeg utarbeidet ekspertuttalelser for å oppsummere tilgjengelig forskning, forsto jeg at vi må utvikle vitenskapelig robuste og anvendelige verktøy som bedre fanger opp aktørenes handlingsrom. 

For å møte dette behovet fokuserer prosjektet på å produsere handlingsrettet kunnskap. Ved CET definerer vi dette som kunnskap som informerer politikk og praksis. 

Handlingsrettet kunnskap for omstilling 

Yann har vært gjesteforsker ved Senter for klima- og energiomstilling (CET) det siste året og utviklet prosjektsøknaden med støtte fra CET. Paris Ambition gikk videre til andre runde i EUs ERC Starting Grant og ble plassert på reservelisten for finansiering. 

Forslaget ble invitert inn i Norges forskningsråds ordning for banebrytende forskning, der kvalifiserte ERC-søknader får finansiering. Prosjektet er nå fullfinansiert og vil bli ledet fra CET, med Yann som prosjektleder. 

CET-direktør Håvard Haarstad sier at prosjektet treffer kjernen i hva CETs forskning handler om: 

– Yann's prosjekt tar opp et kritisk spørsmål: Hvordan kan vi gjøre klimatiltak rettferdige og likeverdige? Ved å utvikle prinsipper og metoder for å finne svar på dette, gir prosjektet et svært handlingsrettet bidrag til klimaforskningen. Det passer svært godt med CETs mål om å bidra til at verden håndterer klimaendringene med rettferdighet som utgangspunkt. Vi ser også frem til at Yann bygger opp et forskerteam ved CET for å videreutvikle denne satsingen.