Miljø- og ressursøkonomi

Folk blir sjuke av luftforureiningar  og plagast av trafikkstøy.  Bilistar som er direkte årsak luftforureining og trafikkstøy gjer ikkje det med vilje.  Dei køyrar kanskje for å besøke sine venner eller foreldre.  Slike skadar kallas negative eksternaliteter.  

Eit kjernespørsmål i kurset er korleis menneske faktisk løyser slike eksternaliteter. Vil den usynlege handa i marknaden løysa eksternaliteter? Eller må den synlege handa til staten trå til? Eller er det en kombinasjon av dei to henda?

Kurset startar med ein gjennomgang av ei historisk utvikling i verda med vekt på økonomi, miljø og naturressursar. Deretter går kurset inn på økonomiske tenkemåtar.

Sentrale omgrep er marknader, arbeidsdeling, kostnader, etterspørsel og  marknadsprisar. Andre sentrale omgrep er sosiale normer og  eigedomsrett.  Kurset tar opp sentrale omgrep knytt til miljøøkonomi som eksternaliteter, kollektive godar, allmenningens tragedie, fanganes dilemma og gratis passasjerproblemet. Sentralt i kurset er teori om korleis sosiale normer handterer eksternaliteter. Videre tar kurset opp  verkemiddelbruk som miljøskattar,  omsettelege kvotar for forureining  og regulering.

Kurset legg òg vekt på økonomisk teori knyta til utnytting av fornybare ressursar som skog, fisk og vatn og ikkje-fornybare ressursar av olje, naturgass og kol.

Kurset blir knytt til aktuelle miljøpolitiske tema som utslepp av klimagassar og FNs bærekraftsmål. 

Studenten skal ved avslutta emne ha følgjande læringsutbytte:

Kunnskap

Studenten

• Skal ha kunnskap om historiske utvikling med vekt på økonomi, miljø og naturressursar.
• Har kjennskap til dei sentrale miljøspørsmåla som luftforureining og utslepp av klimagassar
• Kan gjera greie på sentrale omgrep i marknadsteori som frivillig byte, spesialisering og arbeidsdeling, kostnader, tilbod og etterspørsel, priser.   
• Kan gjera greie på sentrale omgrep innanfor miljøøkonomi som eksternaliteter, kollektive gode, fangenes dilemma, allmenningens tragedie og gratispassasjerproblemet
• Kan gjera reie for teorier om sosiale normer og korleis det relaterer til eksternaliteter, kollektive goder, allmenningens tragedie og gratispassasjerproblemet
• Kan gjera greie på ulike offentlege verkemiddel som Pigouskatter, omsettelege kvotar og  miljøstandardar.  
• Kan gjera greie på ulike private verkemidlar som Coase forhandlingar og korleis sosiale normer utviklast for å handtere miljøproblem. 
• Kan forklare sentrale omgrep som ressursrente og ressursknappheit.

Ferdigheiter

Studenten

• Skal vera i stand til å analysera og formidla samanheng mellom miljø og økonomi. 
• Kan gjere reie for sentrale omgrep innan økonomi som frivillig byte, kostnader, etterspørsel og prisar.
• Kan gjere reie for sentral omgrep i miljøøkonomi som eksternaliteter, kollektive goder, allmenningens tragedie og fangens dilemma
• Kan gjere reie for sosiale normer og korleis dei kan håndtere eksternaliteter og gratispassasjerproblemet
• Kan gjere reie for offentlege verkemiddel som miljøskatter (Pigou-skatter), omsettelege kvoter og miljøstandarder.
• Kan gjere reie for private verkemidlar som Coase forhandlingar og eigedomsrett.
• Kan gjere reie for prinsipp for samfunnsøkonomisk utvinning av ikke-fornybare ressursar som olje, gass og kull og fornybare ressursar som fisk og skog.
• Kan drøfta aktuelle miljøpolitiske tema som FNs berekraftsmål og utslepp av klimagass.

Generell kompetanse 

Studenten

• skal vera i stand for å gjera reie for forskjellen på «topp-ned» tankemåte og «nedanfrå og opp» tankemåte i tilnærminga av kollektive problem.
• skal vera i stand til å gjera reie forskjellen på forsking med mål med å søkje sanning og kunnskap og forsking med ein politisk agenda som mål.