Europeisering av forvaltinga
Masteremne
- Studiepoeng
- 15
- Undervisningssemester
- Haust
- Emnekode
- EXECUTIVE682
- Talet på semester
- 1
- Undervisningsspråk
- Norsk
- Ressursar
- Timeplan
Emnebeskrivelse
Mål og innhald
Norsk forvaltning har gått gjennom store endringer de siste 30 årene på mange ulike plan. Emnet handler om ett av de viktigste utviklingstrekkene: forvaltningens europeisering. Dette er endringer i forvaltningen som reaksjon på europeisk integrasjon. Emnet er innrettet for at studenter skal tilegne seg inngående kunnskaper om de rettslige rammene som gjelder for forvaltningen gjennom felleseuropeisk regelverk. EU-/EØS-retten har en sentral plass. Emnet retter også spesiell oppmerksomhet mot skranker for utøvelse av myndighet som følger av Den europeiske menneskerettighetskonvensjon (EMK) og andre bindende instrument som er inkorporert gjennom menneskerettighetsloven.
Gjennom EØS-avtalen er Norge knyttet til EU og det indre markedet. I tillegg har Norge inngått en lang rekke andre forpliktende avtaler som knytter oss til EU-rammeverket, slik som Schengen-samarbeidet. Dessuten inngår Norge i tallrike europeiske samarbeidsavtaler som er spesielle for de ulike forvaltningsområdene. Studentene lærer å analysere, forstå og reflektere over hvilke konsekvenser disse avtalene har for norsk forvaltning, og hvilke konsekvenser det kan føre til om stats- og forvaltningsapparatet tar feil av de EU/EØS-rettslige kravene til norsk rett.
Andre sentrale tema i emnet er:
- Forvaltningsloven og offentlighetsloven, som utgjør et felles rammeverk for all offentlig saksbehandling
- Ulike lovgivningsstrategier for gjennomføring av EØS-avtalen, inkludert hvordan forskrifter etter hvert har fått en mer fremtredende plass i norsk rett
- Offentlige anskaffelser, som er EØS-regler som hele forvaltningen må forholde seg til
All forvaltning blir utøvd i et spenningsforhold mellom politisk styring, krevende regelverk og stadig økende endringstakt i samfunnet. Emnet skal gi studentene et nødvendig grunnlag for å forstå det felleseuropeiske regelverkets betydning og rolle i dette spenningsforholdet, og hvordan regler på europeisk nivå påvirker norsk forvaltning. Studentene utvikler også ferdigheter og kompetanse om regelverksutvikling og hvordan offentlig forvaltning kan bruke regelverksutvikling som et verktøy for å løse komplekse samfunnsutfordringer.
Læringsutbyte
Kandidaten skal ved avsluttet emne ha oppnådd følgende læringsutbytte:
Kunnskap
Kandidaten
- har avansert kunnskap om hvordan regler på europeisk nivå påvirker norsk forvaltning, både når det gjelder enkeltregler, organisering og saksbehandling
- har inngående kunnskap om sentrale EØS-regler som hele forvaltningen må forholde seg til
Ferdigheter
Kandidaten
- kan vurdere hvordan europeiske regler må håndteres innen egen organisasjon
- kan legge til rette for effektive offentlige innkjøpsprosesser i tråd med regelverket
- kan bistå ved utvikling og utforming av regelverk (lover, forskrifter og retningslinjer)
- kan analysere og redegjøre for rammeverket som forvaltningsloven og offentlighetsloven utgjør for all offentlig saksbehandling
Generell kompetanse
Kandidaten
- kan tilegne seg ny kunnskap om juridiske emner
- kan systematisere og analysere et komplekst rettslig materiale, også med utspring i kilder man ikke har kjennskap til fra før
- kan formidle juridisk analyse av komplekse forvaltningsrettslige problemer
- kan presentere og argumentere for egne vurderinger og konklusjoner, både skriftlig og muntlig
Studiepoeng, omfang
Studienivå (studiesyklus)
Undervisningssemester
Undervisningsstad
Krav til forkunnskapar
Tilrådde forkunnskapar
Studiepoengsreduksjon
Krav til studierett
Arbeids- og undervisningsformer
Emnet er lagt opp som et samlingsbasert deltidsstudium og strekker seg over ett semester. Emnet består av tre fysiske studiesamlinger, totalt seks dager. Det forventes at studentene deltar på alle undervisningsaktiviteter.
Samlingene kombinerer forelesninger, oppgaveløsning, erfaringsutveksling og diskusjoner om faglige case i mindre grupper. Gruppene vil som hovedregel være tverrfaglige og/eller satt sammen av studenter fra ulike departementer og underliggende virksomheter. Erfaringslæring og praktisk bruk av teori og modeller utgjør en viktig del av den pedagogiske tilnærmingen, og det legges til rette for at studentene både får utnytte egen erfaring og lære av hverandre knyttet til de sentrale temaene og faglige problemstillingene i emnet.
Det blir brukt problembaserte og casebaserte undervisningsformer, med særlig vekt på at studentene anvender teori og kunnskap på virkelighetsnære problemstillinger og reelle case relatert til hvordan regler på europeisk nivå påvirker norsk forvaltning.
Mellom samlingene jobber studentene på egenhånd og i mindre grupper med ulike læringsaktiviteter, som kan inkludere arbeid knyttet til å se undervisningsvideoer, lese litteratur, svare på quizer, løse oppgaver og reflektere rundt relevante problemstillinger hentet fra egen organisasjon eller jobbrolle.