Prioritering og styring i offentleg sektor
Masteremne
- Studiepoeng
- 15
- Undervisningssemester
- Haust
- Emnekode
- EXECUTIVE683
- Talet på semester
- 1
- Undervisningsspråk
- Norsk
- Ressursar
- Timeplan
Emnebeskrivelse
Mål og innhald
Det ventes at offentlige finanser blir satt under større press i årene som kommer. Dette stiller store krav til effektiv utnyttelse av ressursene. Emnet handler om hvordan offentlig forvaltning, ut fra sin rolle og sitt bidrag til å løse store samfunnsutfordringer, kan bidra til fornuftige prioriteringer for å få til best mulig ressursutnyttelse.
Emnet er tredelt. I første del utvikler studentene ferdigheter og kompetanse om metoder for å vurdere lønnsomhet i store offentlige prosjekter, såkalte nytte-kostnadsanalyser. Studentene tilegner seg inngående kunnskap om nyere forskning og teori på feltet, om hvordan mikroøkonomisk teori kan brukes til å vurdere kostnader, betalingsvillighet og velferd, og hvordan nytte-kostnadsanalyse er relatert til samfunnsøkonomisk effektivitet og fordeling. Studentene får også oppdatert kunnskap om hvordan bærekraft og miljøgoder skal vurderes i offentlige prosjekter.
Den andre delen av emnet handler om insentiver og insentivproblemer som kan oppstå når staten delegerer oppgaver gjennom foretak eller heleide aksjeselskaper. Staten eier en rekke selskaper og foretak innenfor viktige sektorer som samferdsel, helse og energi. Disse foretakene disponerer store ressurser på vegne av det norske samfunnet, og det er derfor vesentlig at disse styres på en fornuftig måte som gir dem insentiver til å foreta effektive valg. Sentrale tema i denne delen av emnet er hvordan eier kan styre de ulike virksomhetene, og hvordan valg av styrings- og finansieringsmodell avhenger av karakteristika ved virksomhetene. Studentene jobber med ulike problemstillinger relatert til insentivteori og ulike statlige eierformer og hvilket handlingsrom for styring disse gir.
Utgangspunktet for den tredje delen av emnet er at statseide virksomheter ofte opererer i konkurranse med andre statlige virksomheter eller med private bedrifter. Regulering av denne konkurransen er avgjørende for utfallet og derfor også et viktig tema i emnet. Denne delen av emnet retter spesiell oppmerksomhet mot auksjoner og anbudskonkurranser, konkurransepolitikk og EØS-regelverk.
Læringsutbyte
Kandidaten skal ved avsluttet emne ha oppnådd følgende læringsutbytte:
Kunnskap
Kandidaten
- har avansert kunnskap om økonomiske problemstillinger som må håndteres og tas hensyn til i store offentlige prosjekter
- har inngående kunnskap om insentivproblemer som kan oppstå i styringen av offentlig kontrollerte foretak, og hvordan ulike kryssende hensyn kan balanseres
- har innsikt i hvordan konkurranse mellom bedrifter kan utnyttes for å få til bedre ressursutnyttelse
Ferdigheter
Kandidaten
- kan gjennomføre enkle nytte-kostnadsanalyser selv, og bidra til mer omfattende nytte-kostnadsanalyser
- kan analysere og drøfte styrker og svakheter ved ulike styrings- og finansieringsmodeller i offentlig sektor
- kan vurdere hva som bør vektlegges i utformingen av anbudskonkurranser
Generell kompetanse
Kandidaten
- kan analysere etiske og metodiske problemstillinger knyttet til prioritering og styring i offentlig sektor
- kan bidra med økonomisk kompetanse og samarbeide med ulike fagfolk i tverrfaglige arbeidsoppgaver og prosjekter
- kan formidle analyser av økonomiske problemstillinger i store offentlige prosjekter og argumentere for egne vurderinger
Studiepoeng, omfang
Studienivå (studiesyklus)
Undervisningssemester
Undervisningsstad
Krav til forkunnskapar
Studiepoengsreduksjon
Krav til studierett
Arbeids- og undervisningsformer
Emnet er lagt opp som et samlingsbasert deltidsstudium og strekker seg over ett semester. Emnet består av tre fysiske studiesamlinger, totalt seks dager. Det forventes at studentene deltar på alle undervisningsaktiviteter.
Samlingene kombinerer forelesninger, oppgaveløsing, erfaringsutveksling og diskusjoner om faglige case i mindre grupper. Gruppene vil som hovedregel være tverrfaglige og/eller satt sammen av studenter fra ulike departementer og underliggende virksomheter. Erfaringslæring og praktisk bruk av teori og modeller utgjør en viktig del av den pedagogiske tilnærmingen, og det legges til rette for at studentene både får utnytte egen erfaring og lære av hverandre knyttet til de sentrale temaene og faglige problemstillingene i emnet.
Det blir brukt problembaserte og casebaserte undervisningsformer, med særlig vekt på at studentene anvender teori og kunnskap på virkelighetsnære problemstillinger og reelle case relatert til prioritering og styring i offentlig sektor.
Mellom samlingene jobber studentene på egenhånd og i mindre grupper med ulike læringsaktiviteter, som kan inkludere arbeid knyttet til å se undervisningsvideoer, lese litteratur, svare på quizer, løse oppgaver og reflektere rundt relevante problemstillinger hentet fra egen organisasjon eller jobbrolle.