Språkkunnskap

Språkkunnskap skal gje studentane eit godt teoretisk og praktisk grunnlag for studium innanfor språkrelaterte fag.

Språk er kanskje det viktigaste kjenneteiknet som skil mennesket frå andre levande vesen. Språket er heilt sentralt i menneskeleg tenking og samhandling, og kunnskapar om språk er essensielle for at vi skal forstå oss sjølve. Særleg viktig er det å ha slike innsikter når ein skal studere språk og andre fag som handlar om mennesket.

Emnet Språkkunnskap formidlar grunnleggjande kunnskap om kva språk er, og om korleis språk er bygde opp. Korleis lagar vi språklydar? Korleis bruker vi lydane i ulike språk? Korleis byggjer vi opp komplekse ord og setningar slik at vi kan formidle tyding ved hjelp av språket? Og kva er tyding? Slike spørsmål er det dei språkvitskaplege fagområda fonetikk, fonologi, morfologi, syntaks og semantikk handlar om. Emnet gjev ei innføring i desse disiplinane og praktiske øvingar i å bruke omgrep frå dei, som til dømes å bruke lydskrift og å analysere setningar.

Kunnskap:

Etter fullført emne skal studentane ha god kjennskap til viktige og grunnleggande grunnomgrep i lingvistikk. Studentane har kunnskap om kva språk er, og korleis dei er bygde opp.

Dugleik:

Studentane skal kunne bruke metodar og omgrepsapparatet frå dei språkvitskaplege fagområda fonetikk, fonologi, morfologi, syntaks og semantikk i analyse.

Kompetanse:

Emnet er nyttig for studentar som skal arbeide vidare med dei språkvitskaplege fagområda innanfor eit språkstudium eller innanfor lingvistikk.