Helseøkonomi

Studentane skal få oversikt over grunnleggande omgrep i økonomifaget. Det vert lagt vekt på å vise korleis desse omgrepa kan brukas til å vurdere styringsproblem i helsesektoren.

Studentane skal også få innsikt i metodar for vurdering av lønsemd av helsetiltak og behandlingsformer samt innsikt i økonomisk styring og verksemdplanlegging i helsesektoren.

Studenten skal ved avslutta emne ha følgjande læringsutbyte definert i kunnskapar, ferdigheiter og generell kompetanse:

Kunnskapar:

Studenten

• har avansert kunnskap om korleis myndighetene kan påverke forhold som har mykje å seie for folks helse, korleis myndighetene kan betale aktørane som produserer helse- og omsorgstenester og kva incentivverknadar dei ulike betalingsmodellane kan gje.
• har avansert kunnskap om i kva grad marknadstankegang og bruk av konkurransestimulerande strategiar kan bidra til betre ressursbruk i sektoren.
• har brei kunnskap om korleis helse- og omsorgstiltak kan evaluerast, eksempelvis ved bruk av kostnadseffektivitetsanalyser, nyttekostnadsanalyser og kostnadsverdianalyser.
• har brei kunnskap om prinsippa for intern organisering og styring av helseinstitusjonar samt bruk av regnskap og andre rutinar for rapportering av økonomiske resultat.

Ferdigheiter

Studenten

• kan analysere utfordringane når det gjeld å prioritere bruken av knappe ressursar innan helse- og omsorgssektoren og moglege problem knytt til fordeling av helsetenester.
• kan analysere eigen verksemd i et principal-agent perspektiv.

Generell kompetanse

Studenten

• kan analysere kor tenleg ulike styringsmodellar og reguleringar er for eigen verksemd og for helse- og omsorgssektoren i stort.
• kan kommunisere kunnskap og perspektiv om styringsutfordringar i eigen verksemd og i sektoren.