Historikarens arbeidsmåtar

Emnet tek sikte på å gi studentane eit praktisk og analytisk grunnlag for arbeidet med ei masteroppgåve. Dette vil bli gjort ved å etablere ein kritisk haldning til metodar, tilnærmingar og arbeidsmåtar innan historisk forsking.

Emnet har tre hovudkomponentar: A) Arkivkunnskap og informasjonskompetanse, B) Kjelde og metode C) arbeidsmåtar i historiefaget.

Under arbeidsmåtar i historiefaget skal studenten kunne meistre ulike analysemåtar, så som kvalitative (tolking av tekst), kvantitative, komparative metodar og metodar for ikkje-tekstlege kjeldetypar.

Studenten skal ved avslutta emne ha følgjande læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheiter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• kjenner til prinsippa for arkivdanning og organisering, for attfinning og informasjonssøk i arkiv og digitale ressursar.
• har innsikt i kjeldekritikk og metode, sentrale hjelpevitskapar og ulike analysemåtar nytta i historiefaget.
• kjenner til problem som er knytt til ulike tilnærmingar

Ferdigheiter

Studenten

• kan nytte eigna verktøy for å hente fram informasjon og dessutan bruke ulike tilnærmingar for å analysere eit historisk kjeldemateriale.
• meistrar ulike analysemetodar opp mot forskjellige problemstilling så vel som typar av kjeldemateriale

Generell kompetanse

Studenten

• har kompetanse i å vurdere og rangere informasjonskjelder for historisk arbeid og dessutan evne til å kritisk vurdere metodebruk og arbeidsmåtar i forsking og framstillingar.

Vår

Undervisninga går føre seg i fyrste halvdel av semesteret (undervisningsblokk vår 1).