Rettsstaten

Rettsstaten - «the rule of law», «l'état de droit», «rechtsstaat» - bygger på en grunnleggende tanke om at staten skal styres etter rettsregler, og at disse skal sikre individets rettigheter og verne mot vilkårlig maktbruk. I denne betydningen er rettsstatsideen universell og ligger til grunn for grunnlovene og rettssystemene i alle demokratiske stater siden opplysningstiden på slutten av 1700-tallet. I det viktigste utkastet til den norske grunnloven i 1814 ble maktfordelingsprinsippet forklart med at «Lovene, ikke Menneskene skulle regjere». Denne setningen var lånt fra grunnloven til den amerikanske delstaten Massachusetts, som var forfattet av den senere amerikanske presidenten John Adams. Alt for grunnlovsfedrene i 1814 hadde rettsstaten og Grunnloven enn viktig internasjonal dimensjon. I dagens Europa er den internasjonale dimensjonen for rettsstaten sterkere enn noen gang som følge av statenes gjensidige rettslige bindinger innenfor rammene av Europarådet og Den europeiske union.

Grunnloven er grunnlaget både for det norske rettssystemet og for norsk deltagelse i forpliktende internasjonalt samarbeid (§§ 1, 26, 115). I dag lyder Grunnlovens § 2: «Denne grunnlova skal tryggje demokratiet, rettsstaten og menneskerettane.» Formålet med Grunnloven er å gi en grunnleggende rettslig ramme for det norske demokratiet, samtidig som den pålegger demokratisk maktutøvelse å skje innenfor rettslige rammer og begrenset av menneskerettighetene. Dette formålet er ikke unikt for den norske grunnloven. De samme verdiene er løftet fram i fortalene til Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK), EU-traktaten og EØS-avtalen. Disse tre traktatene og en rekke andre folkerettslige avtaler har på ulikt vis grunnleggende betydning for Norge og det norske rettssystemet. Gjennom EØS-avtalen som gjør Norge til del av EUs indre marked er over 10.000 rettsakter fra EU tatt inn i norsk rett. EØS-avtalen både påvirker og utfordrer Grunnlovens forutsetning om at Stortinget er lovgiver, at regjeringen er utøvende makt og at Høyesterett dømmer i siste instans. Gjennom menneskerettsloven fra 1999 er EMK og fire FN-konvensjoner om menneskerettigheter gjort til norsk lov med forrang framfor annen lovgiving. Disse konvensjonene påvirker ikke bare tolkingen av norsk lov på de fleste rettsområder, men også av parallelle rettigheter i den norske grunnloven.

Norsk rett utvikles ikke bare av norske demokratiske institusjoner, men også i et dynamisk samspill mellom norske institusjoner og ulike internasjonale håndhevingsorganer og internasjonale domstoler som Den europeiske menneskerettsdomstolen, EU-domstolen og EFTA-domstolen. I dag er norsk rett sammenvevd med en rekke folkerettslige avtaler med ulik rettslig status, lovgivningsteknikk, rettskildebilde og tolkingsmetode. Denne kompleksiteten skaper særskilte metodiske utfordringer for dagens og framtidens jurister.

Med utgangspunkt i rettsstaten og menneskerettighetene tar kurset opp utvalgte institusjonelle, metodiske og materielle sider ved norsk statsrett og ulike former for internasjonal rett (heri særlig EMK og EU/EØS-retten). Formålet med emnet Rettsstaten er å gjøre studentene i stand til å håndtere det komplekse forholdet mellom Grunnloven, lov og ulike folkerettslige instrumenter som er særlig viktige for norsk rett. EØS-avtalen og EMK står i en særstilling fordi disse to avtalene griper bredere og dypere inn i norsk rett og samfunnsliv enn noen andre folkerettslige avtaler Norge har inngått.

Kunnskaper:

Når kurset er gjennomført skal studentene kunne gjøre greie for det dynamiske samspillet mellom statsmaktene, og mellom nasjonal og internasjonal rett, og hvordan dette virker inn på utformingen, tolkningen og håndhevingen av retten. Studentene skal også kunne gjøre greie for menneskerettenes status og rekkevidde i norsk rett, herunder forholdet mellom Grunnloven og internasjonale menneskerettsinstrumenter, særlig EMK.

Studentene skal kunne redegjøre for de ulike rettskildene i statsretten, folkeretten, EMK-, EU- og EØS-retten, og kunne bruke disse for å løse rettsspørsmål på en metodisk bevisst måte. Dessuten skal studentene ha god forståelse av prinsippene for tolking av Grunnloven, folkeretten, EMK, EU- og EØS-retten, og kunne anvende disse for å løse konkrete tolkingsspørsmål.

Studentene skal i både skriftlig og muntlig form, både på norsk og engelsk, kunne drøfte teoretiske og praktiske rettsspørsmål innenfor følgende emneområder:

1. De grunnleggende norske rettsreglene om staten og de sentrale statsmaktene

Studentene skal særlig kunne gjøre greie for:

• Forholdet mellom statsmaktene og de konstitusjonelle prinsippene som styrer dette, særlig parlamentarismen
• Rettsutvikling på statsrettens område (formell grunnlovsendring, sedvanerett, tolking, utvikling gjennom internasjonalt samarbeid, nødrett)
• Stortingets og Regjeringens kompetanser og oppgaver, med særlig vekt på området for utenriksstyret
• Domstolenes uavhengighet og kontroll med Stortinget og forvaltningen (prøvingsretten)

2. Folkerettens regler om forholdet mellom stater og om internasjonale organisasjoner

Studentene skal særlig kunne gjøre greie for:

• Utvikling og innhold av folkeretten
• Normdanning i folkeretten
• Reglene om statsterritorium og jurisdiksjon
• Folkerettens ansvarsregler
• Folkerettens krav til virkning i nasjonal rett

3. EU-/ og EØS-retten

Studentene skal særlig kunne gjøre greie for:

• Det folkerettslige grunnlaget for EU- og EØS-samarbeidet
• Hovedtrekkene ved reguleringen av det indre markedet
• De sentrale EU- og EØS-institusjonenes kompetanser og oppgaver
• Domstolskontroll ved inngrep i EU- og EØS-rettigheter, særlig om EU- og EFTA-domstolens tilsyn med medlemsstatene
• EU- og EØS-rettens ansvarsregler
• EU- og EØS-rettens krav til virkning i nasjonal rett

4. Det nasjonale og internasjonale vernet av menneskerettighetene

Studentene skal særlig kunne gjøre greie for:

• Utvikling og innholdet av menneskerettighetsbegrepet
• Det nasjonale og internasjonale vernet av menneskerettighetene
• Domstolskontroll med hjemmel og forholdsmessighet ved inngrep i menneskerettighetene. Dette omfatter både nasjonale domstolers kontroll med andre myndigheter og EMDs tilsyn med staters respekt for og sikring av menneskerettighetene
• Konstitusjonelle og menneskerettslige krav til lovgivningen: Legalitetsprinsippet og forbudet mot tilbakevirkende lover
• Et utvalg av sivile og politiske rettigheter slik de er nedfelt i Grunnloven og/eller EMK, inkl. retten til liv, integritet, personlig frihet, privatliv, ytringsfrihet og eiendom, og diskrimineringsforbud
• Ansvarsregler knyttet til brudd på ulike menneskerettigheter
• Ulike menneskerettighetsinstrumenters krav til virkning i nasjonal rett

5. Samspillet mellom statsmaktene, og mellom nasjonal og internasjonal rett, og hvordan dette virker inn på utformingen, tolkningen og håndhevingen av retten

Studentene skal særlig kunne gjøre greie for:

• Hvordan emnene behandlet i 1 - 4 gjensidig påvirker fastleggingen av retten på hverandres område samt hvordan de påvirker fastleggingen av norsk gjeldende rett på alle nivå.
• Hvordan norsk rett på ulikt vis tillegger folkerettslige regler virkning i Norge, med særlig vekt på, men ikke begrenset til, EMK og EØS-retten.
• Metodiske likheter og ulikheter mellom de delene som behandles i emnet
• Nasjonalrettslige konsekvenser av overtredelse av statsrettslige normer, folkeretten, EU- og EØS-retten samt menneskerettighetene

Ferdigheter:

Studenten kan:

• fastlegge rettslig relevant faktum i et saksforhold, og på grunnlag av dette identifisere og formulere rettslige problemstillinger
• innhente og systematisere rettslig relevant materiale fra norske, skandinaviske og engelskspråklige kilder, også ved bruk av digitale verktøy
• formidle og evaluere juridiske analyser og standpunkt på en poengtert, presis og etterrettelig måte både muntlig og skriftlig, på så vel norsk som engelsk, gjennom å:

• • • utarbeide ulike former for selvstendige skriftlige arbeider
    • diskutere og prosedere ulike rettslige standpunkt
    • gi tilbakemeldinger på andres arbeid og selv motta og gjøre bruk av slike tilbakemeldinger

Generell kompetanse:

Studenten kan:

• systematisere og avveie argumentasjon, rådgi og treffe avgjørelser
• tilegne seg ny kunnskap, følge med i rettsutviklingen og løse nye rettslige spørsmål
• formidle juridiske analyser til allmennheten, skriftlig og muntlig, på norsk og på engelsk
• presentere og argumentere for egne vurderinger og konklusjoner for større og mindre grupper av tilhørere
• [Delvis avhengig av prøvingsform: planlegge og gjennomføre større arbeidsoppgaver innen en gitt tidsramme]
• følge akademiske krav til kildehenvisninger og bruk av andres arbeider
• arbeide selvstendig og i grupper

Høst.