Rettsstaten

Lågaregradsemne

Emnebeskrivelse

Mål og innhald

Rettsstaten - «the rule of law», «l'état de droit», «rechtsstaat» - bygger på en grunnleggende tanke om at staten skal styres etter rettsregler, og at disse skal sikre individets rettigheter og verne mot vilkårlig maktbruk. I denne betydningen er rettsstatsideen universell og ligger til grunn for grunnlovene og rettssystemene i alle demokratiske stater siden opplysningstiden på slutten av 1700-tallet. I det viktigste utkastet til den norske grunnloven i 1814 ble maktfordelingsprinsippet forklart med at «Lovene, ikke Menneskene skulle regjere». Denne setningen var lånt fra grunnloven til den amerikanske delstaten Massachusetts, som var forfattet av den senere amerikanske presidenten John Adams. Alt for grunnlovsfedrene i 1814 hadde rettsstaten og Grunnloven enn viktig internasjonal dimensjon. I dagens Europa er den internasjonale dimensjonen for rettsstaten sterkere enn noen gang som følge av statenes gjensidige rettslige bindinger innenfor rammene av Europarådet og Den europeiske union.

Grunnloven er grunnlaget både for det norske rettssystemet og for norsk deltagelse i forpliktende internasjonalt samarbeid (§§ 1, 26, 115). I dag lyder Grunnlovens § 2: «Denne grunnlova skal tryggje demokratiet, rettsstaten og menneskerettane.» Formålet med Grunnloven er å gi en grunnleggende rettslig ramme for det norske demokratiet, samtidig som den pålegger demokratisk maktutøvelse å skje innenfor rettslige rammer og begrenset av menneskerettighetene. Dette formålet er ikke unikt for den norske grunnloven. De samme verdiene er løftet fram i fortalene til Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK), EU-traktaten og EØS-avtalen. Disse tre traktatene og en rekke andre folkerettslige avtaler har på ulikt vis grunnleggende betydning for Norge og det norske rettssystemet. Gjennom EØS-avtalen som gjør Norge til del av EUs indre marked er over 10.000 rettsakter fra EU tatt inn i norsk rett. EØS-avtalen både påvirker og utfordrer Grunnlovens forutsetning om at Stortinget er lovgiver, at regjeringen er utøvende makt og at Høyesterett dømmer i siste instans. Gjennom menneskerettsloven fra 1999 er EMK og fire FN-konvensjoner om menneskerettigheter gjort til norsk lov med forrang framfor annen lovgiving. Disse konvensjonene påvirker ikke bare tolkingen av norsk lov på de fleste rettsområder, men også av parallelle rettigheter i den norske grunnloven.

Norsk rett utvikles ikke bare av norske demokratiske institusjoner, men også i et dynamisk samspill mellom norske institusjoner og ulike internasjonale håndhevingsorganer og internasjonale domstoler som Den europeiske menneskerettsdomstolen, EU-domstolen og EFTA-domstolen. I dag er norsk rett sammenvevd med en rekke folkerettslige avtaler med ulik rettslig status, lovgivningsteknikk, rettskildebilde og tolkingsmetode. Denne kompleksiteten skaper særskilte metodiske utfordringer for dagens og framtidens jurister.

Med utgangspunkt i rettsstaten og menneskerettighetene tar kurset opp utvalgte institusjonelle, metodiske og materielle sider ved norsk statsrett og ulike former for internasjonal rett (heri særlig EMK og EU/EØS-retten). Formålet med emnet Rettsstaten er å gjøre studentene i stand til å håndtere det komplekse forholdet mellom Grunnloven, lov og ulike folkerettslige instrumenter som er særlig viktige for norsk rett. EØS-avtalen og EMK står i en særstilling fordi disse to avtalene griper bredere og dypere inn i norsk rett og samfunnsliv enn noen andre folkerettslige avtaler Norge har inngått.

Læringsutbyte

Kunnskaper:

Når kurset er gjennomført skal studentene kunne gjøre greie for de statsrettslige, europarettslige og folkerettslige rammene for den norske rettsstaten. Dette inkluderer kunnskap om det dynamiske samspillet mellom statsmaktene, og mellom nasjonal og internasjonal rett, og hvordan dette virker inn på utformingen, tolkningen og håndhevingen av retten.

Studentene skal kunne redegjøre for de ulike rettskildene i statsretten, europaretten og folkeretten, og kunne bruke disse for å løse rettsspørsmål på en metodisk bevisst måte. Dessuten skal studentene ha god forståelse av prinsippene for tolking av Grunnloven, EMK, EØS-avtalen, EU-retten, og folkerettslige avtaler mer generelt, og kunne anvende disse for å løse konkrete tolkingsspørsmål.

Materielt skal studentene særlig kunne gjøre greie for menneskerettenes stilling i norsk rett, med vekt på Grunnloven og EMK, og EU/EØS-rettens hovedregler om fri bevegelighet.

Studentene skal i både skriftlig og muntlig form, både på norsk og engelsk, kunne drøfte teoretiske og praktiske rettsspørsmål innenfor følgende emneområder:

1. Statsretten

Studentene skal kunne gjøre greie for:

  • Forholdet mellom statsmaktene og de konstitusjonelle prinsippene som styrer dette, særlig parlamentarismen
  • Rettsutvikling på statsrettens område (formell grunnlovsendring, sedvanerett, tolking, utvikling gjennom internasjonalt samarbeid, nødrett)
  • Stortingets og Regjeringens kompetanser og oppgaver, med særlig vekt på området for utenriksstyret
  • Domstolenes uavhengighet og kontroll med Stortinget og forvaltningen (prøvingsretten)

2. Folkeretten

Studentene skal kunne gjøre greie for:

  • Utvikling og innhold av folkeretten
  • Normdanning i folkeretten
  • Reglene om statsterritorium og jurisdiksjon
  • Folkerettens ansvarsregler
  • Folkerettens krav til virkning i nasjonal rett

3. EU- og EØS-retten

Studentene skal kunne gjøre greie for:

  • Det folkerettslige grunnlaget for EU- og EØS-samarbeidet
  • Hovedtrekkene ved reguleringen av det indre markedet, herunder særlig hovedreglene om fri bevegelighet
  • De sentrale EU- og EØS-institusjonenes kompetanser og oppgaver
  • Domstolskontroll ved inngrep i EU- og EØS-rettigheter, særlig om EU- og EFTA-domstolens tilsyn med medlemsstatene
  • EU- og EØS-rettens ansvarsregler
  • EU- og EØS-rettens krav til virkning i nasjonal rett

4. Det nasjonale og internasjonale vernet av menneskerettighetene

Studentene skal kunne gjøre greie for:

  • Utvikling og innholdet av menneskerettighetsbegrepet
  • Det nasjonale og internasjonale vernet av menneskerettighetene
  • Domstolskontroll med hjemmel og forholdsmessighet ved inngrep i menneskerettighetene, nasjonalt og internasjonalt.
  • Konstitusjonelle og menneskerettslige krav til lovgivningen: Legalitetsprinsippet og forbudet mot tilbakevirkende lover
  • Et utvalg av sivile og politiske rettigheter slik de er nedfelt i Grunnloven og/eller EMK, inkl. retten til liv, integritet, personlig frihet, privatliv, ytringsfrihet og eiendom, og diskrimineringsforbud
  • Ansvarsregler knyttet til brudd på ulike menneskerettigheter
  • Menneskerettighetenes stilling i EU/EØS-retten og samspillet mellom EMD, EU-domstolen og EFTA-domstolen
  • Ulike menneskerettighetsinstrumenters krav til virkning i nasjonal rett

5. Samspillet mellom nasjonal og internasjonal rett

Studentene skal særlig kunne gjøre greie for:

  • Samspillet mellom EMK, EU-retten, EØS-retten og annen folkerett i fastleggingen av rammene for den norske rettsstaten.
  • Hvordan norsk rett på ulikt vis tillegger folkerettslige regler virkning i Norge, med særlig vekt på EMK og EØS-retten.
  • Metodiske likheter og ulikheter mellom norsk statsrett, EMK, EU-retten, EØS-retten og alminnelig folkerett
  • Rettslige konsekvenser av overtredelse av de statsrettslige, europarettslige og folkerettslige rammene for lovgivning og forvaltning

Ferdigheter:

Studenten kan:

  • innhente og systematisere rettslig relevant materiale fra norske, skandinaviske og engelskspråklige kilder, også ved bruk av digitale verktøy
  • formidle og evaluere juridiske analyser og standpunkt på en poengtert, presis og etterrettelig måte både muntlig og skriftlig, på så vel norsk som engelsk, gjennom å:

    • utarbeide ulike former for selvstendige skriftlige arbeider
    • diskutere og prosedere ulike rettslige standpunkt
    • gi tilbakemeldinger på andres arbeid og selv motta og gjøre bruk av slike tilbakemeldinger

Generell kompetanse:

Studenten kan:

  • systematisere og avveie argumentasjon, rådgi og treffe avgjørelser
  • tilegne seg ny kunnskap, følge med i rettsutviklingen og løse nye rettslige spørsmål
  • formidle juridiske analyser til allmennheten, skriftlig og muntlig, på norsk og på engelsk
  • presentere og argumentere for egne vurderinger og konklusjoner for større og mindre grupper av tilhørere
  • følge akademiske krav til kildehenvisninger og bruk av andres arbeider
  • arbeide selvstendig og i grupper

Fulltid/deltid

Fulltid

Studiepoeng, omfang

28 studiepoeng

Studienivå (studiesyklus)

BA - Bachelor

Undervisningssemester

Høst.

Undervisningsstad

Universitetet i Bergen
Krav til forkunnskapar
Emner på tidligere studieår, se likevel fakultetets utfyllende regler § 2-3.
Tilrådde forkunnskapar
  • Alle emner på første studieår.
  • Særlig JUS100 EXFAC Innføring i juridisk metode
  • Emnet bygger videre på læringsutbyttet fra JUS100 EXFAC Innføring i juridisk metode, særlig kunnskap om og forståelse av de sentrale institusjonene i det norske rettssystemet, medregnet sammenhengene mellom nasjonal og internasjonal rett, og kravene som stilles til en rettsstat.

    Studiepoengsreduksjon

    I kombinasjon med JUS121 Norske og internasjonale rettslige institusjoner: 11 nye studiepoeng

    I kombinasjon med JUS135 Rettsstat og menneskerettigheter: 13 nye studiepoeng.

    I kombinasjon med begge: Ingen nye studiepoeng.

    Krav til studierett
    MAJUR
    Arbeids- og undervisningsformer

    Kurset legger opp til vekselvirkning mellom selvstudium, forelesninger, arbeids- og storgrupper.

    Undervisningen består av forelesninger, arbeidsgrupper og storgrupper. Forelesningene vil i første rekke bli brukt til å gi studentene kunnskaper om de sentrale reglene og å gi dem en oversikt og innføring i emnet.

    På arbeidsgruppene skal studentene få trening i muntlig diskusjon av juridiske spørsmål i mindre grupper ledet av en viderekommen student. Ved å delta på arbeidsgruppene skal studentene tilegne seg kunnskaper om de sentrale reglene.

    Vel så viktig er det likevel at studentene skal levere arbeidsgruppeoppgaver som blir kommentert både av arbeidsgruppeleder og av medstudenter. På den måten vil studentene både få god trenging i å skrive egne tekster og de vil lære seg å kommentere tekster skrevet av andre studenter.

    På storgruppene vil det være muntlige diskusjoner ledet av en faglærer. De faglige spørsmålene som blir tatt opp her vil gjerne være noe vanskeligere enn de som tas opp på arbeidsgruppene. Ved å delta på storgrupper vil studentene både få trening i å diskutere juss muntlig, de vil få gode kunnskaper i norsk statsrett, europarett og menneskerettigheter, og de vil få trening i å anvende internasjonale rettskilder for å løse konkrete rettslige spørsmål.

    Obligatorisk undervisningsaktivitet
  • Gruppemøter, oppgaveskriving og kommentering er obligatorisk. Utregningen av deltakelsen blir gjort som fastsatt i Retningslinjer for utrgning av obligatorisk deltagelse.
  • For alle skriftlige arbeider som skal regnes med i obligatoriske arbeidskrav, skal hele oppgaven besvares, og besvarelsen må fylle de kvalitative og kvantitative minstekravene som er fastsatt i Krav til skriftlige arbeider på masterprogrammet i rettsvitenskap ved UiBOrdgrensen for arbeidsgruppeoppgaver er 1500 ord inkludert fotnoter og sluttnoter. Grensen er absolutt.
  • Kurset vil ha et engelsk arbeidskrav, f.eks. at minst en arbeidsgruppebesvarelse (eller del av en slik besvarelse) skal besvares og kommenteres på engelsk. Deler av eksamen kan også kreve bevarelse på engelsk.
  • Hver student skal på minst ett storgruppemøte delta med en muntlig presentasjon av en oppgave (vanligvis gruppearbeid). Dette er en forutsetning for å kunne gå opp til den avsluttende prøven.
  • Underkjente elementer i de obligatoriske arbeidskravene kan ikke gjentas før ved neste kurs.
  • Kursgodkjenning foreldes ikke.

    Vurderingsformer

    Emnet undergis en samlet prøving ved to deleksamener

    • Skoleeksamen, 6 timer
    • Hjemmeeksamen, over en arbeidsuke

    Det gis separat karakter for skole- og hjemmeeksamen. Emnet er ikke bestått uten karakter E eller bedre på begge eksamener. Felleskarakter fastsettes automatisk på bakgrunn av delkarakterene. Ved fastsettingen teller skoleeksamen 51% og hjemmeeksamen 49%. Ved utstedelse av karakter opplyses det om delkarakterer og felleskarakter.

    Karakterskala
    A - E for bestått, F for ikke bestått
    Vurderingssemester

    Høst.

    Kontinuasjonseksamen i august.

    Se utfyllende regler for studier ved Det juridiske fakultet § 3-1 nr.3.

    Litteraturliste
    Hovedlitteratur («kjernelitteratur»), eventuell innføringslitteratur og/eller tilleggslitteratur publiseres i Leganto 1. juli for høstsemesteret og 1. desember for vårsemesteret.
    Emneevaluering
    I henhold til retningslinjer for evaluering av emner ved Det juridiske fakultet
    Hjelpemiddel til eksamen

    Digitale hjelpemidler

    Se fakultetets utfyllende regler § 3-8. Digitale utgaver av Bokmålsordboka og Nynorskordboka vil være tilgjengelige i Inspera under eksamen.

    I tillegg er følgende tillatt på denne eksamenen:

    • Alle rettskilder i Lovdata
    • Egne utvalg (utvalgstittel maks 30 tegn), herunder mulighet til å skrive inn egne titler på dokumenter i utvalgene (maks 30 tegn)
    • Kun henvisningsmerknader

    Analoge hjelpemidler

    Analoge hjelpemidler er utfaset fra og med studieåret 2020/21, se SU-sak 61/20.

    Programansvarleg

    Studieutvalget ved Det juridiske fakultet

    Emneansvarleg

    Professor Knut Einar Skodvin

    Professor Jørgen Aall

    Professor Eirik Holmøyvik

    Administrativt ansvarleg
    Studieseksjonen ved Det juridiske fakultet