Obligasjonsrett

Målsettingen for emnet JUS 231 Obligasjonsrett er å sikre at fremtidige jurister har gode kunnskaper og ferdigheter samt generell kompetanse om obligasjonsrettslige regler og særtrekkene ved obligasjonsrettslig problemløsning.

Rettsdisiplinen «obligasjonsrett», som har lang tradisjon i norsk rettsvitenskap, omhandler regler om skyldforhold mellom to eller flere fysiske eller juridiske personer. Sett fra fordringshaver/kravshaveren (kreditor) sitt ståsted er det tale om regler om fordringer/krav, mens det sett fra den forpliktede (debitor) sin side er tale om regler om forpliktelser. Forpliktelser (og krav) kan gjelde naturalytelser, f.eks. en bilselgers forpliktelse til å levere en bil til kjøperen, eller pengeytelser, f.eks. kjøpers forpliktelse til å betale kjøpesummen, eller en intervensjonsbetalers krav på regress.

Forpliktelser og krav som har grunnlag i kontrakt er en sentral del av emnet Obligasjonsrett. Det kan være tale om kjøpskontrakter, tjenestekontrakter, entreprisekontrakter, leiekontrakter, lånekontrakter m.v. Emnet omfatter også krav og forpliktelser uten grunnlag i kontrakt, herunder skadeserstatningskrav, pengekrav med grunnlag i enkeltvedtak, samt regresskrav og andre krav som har grunnlag i ugrunnet berikelse.

Emnet har grenseflater mot JUS 212 Avtalerett og JUS 213 Erstatningsrett, og avgrenses på følgende måter: Reglene om avtaleinngåelse og de tradisjonelle ugyldighetsreglene i avtaleloven § 28 til § 33 forventes kjent fra Jus 212 Avtalerett, og er ikke et selvstendig tema på JUS 231 Obligasjonsrett. Reglene om stiftelse av krav på erstatning som følge av skadeforvoldelse forventes kjent fra JUS 213 Erstatningsrett, og er heller ikke et selvstendig tema på JUS 231 Obligasjonsrett. På den annen side omfatter JUS 231 Obligasjonsrett regler om erstatning som følge av mislighold av kontrakt og brudd på pre-kontraktuelle forpliktelser. Videre omfatter emnet ugrunnet berikelse som stiftelsesgrunnlag for krav og forpliktelser.

Sentrale problemstillinger i emnet Obligasjonsrett er 1) hva som skal ytes (forpliktelsens innhold), 2) hvilke krav som kan gjøres gjeldende dersom forpliktelsen ikke blir riktig oppfylt, og 3) spørsmål om bortfall av forpliktelser på annen måte enn ved oppfyllelse, f.eks. som følge av foreldelse og passivitet.

Når det gjelder skyldforhold som har grunnlag i kontrakt, vil avtalen mellom partene utgjøre utgangspunktet for å besvare spørsmål om innholdet, oppfyllelse, mislighold og bortfall av partenes krav og forpliktelser. Læren om tolkning av avtaler, som er en del av JUS 212 Avtalerett, vil derfor stå sentralt også i JUS 231 Obligasjonsrett. Dersom avtalen ikke gir svar på det aktuelle spørsmålet, må den utfylles og suppleres med lovfestede eller ulovfestede regler som gjelder for kontraktstypen (bakgrunnsrett). Dette samspillet mellom avtale og bakgrunnsrett, samt hvordan man skal fastlegge bakgrunnsretten, utgjør sentrale materielle og metodiske problemstillinger i emnet.

Det kan også, særlig i forbrukerkontrakter, være slik at avtalens bestemmelser må vike for lovgivning som ikke kan fravikes. En del av den sentrale forbrukerkontraktslovgivningen gjennomfører EU-direktiver, og EU/EØS-rettslige kilder vil da være sentrale ved tolkingen.

Krav som har grunnlag i kontrakt, kan i utgangspunktet bare gjøres gjeldende mot kontraktsmotparten(e). Obligasjonsretten inneholder imidlertid regler som gir grunnlag for å rette misligholdskrav mot tidligere kontraktsledd, f.eks. kan en kjøper etter omstendighetene rette et prisavslagskrav eller annet misligholdskrav mot selgers hjemmelsmann, f.eks. importør. Reglene om slike direktekrav er en del av emnet.

Utgangspunktet er at forpliktelser skal oppfylles etter sitt innhold. Dette gjelder uavhengig av forpliktelsens stiftelsesgrunnlag, og uten hensyn til om oppfyllelse av forpliktelsen er mer byrdefullt enn debitor hadde forutsett. I obligasjonsretten finnes imidlertid regler som unntaksvis gir hjemmel for revisjon av forpliktelser som har grunnlag i kontrakt. Sentrale regelsett i så måte er avtaleloven § 36 og den ulovfestede læren om bristende forutsetninger. Disse regelsettene er del av emnet.

Forpliktelser uten grunnlag i kontrakt reiser tilsvarende spørsmål om innhold, oppfyllelse, mislighold og bortfall som forpliktelser som har grunnlag i kontrakt. Slike forpliktelser vil ofte gjelde pengekrav. Det kan f.eks. dreie seg om når et skadeserstatningskrav må betales, om et slikt krav kan gjøres opp ved motregning, om et slikt krav er foreldet eller falt bort som følge av passivitet, og om skadelidte kan kreve forsinkelsesrenter ved forsinket betaling. Andre eksempler er spørsmål om det kan kreves renter på et pengekrav, og om det kan skje personendringer i kravsforholdet (både på debitor- og kreditorsiden).

Den metodiske innfallsvinkelen til besvarelsen av slike spørsmål påvirkes imidlertid av fraværet av kontrakt. Sentrale rettskilder er lovgivning og ulovfestede regler og prinsipper om pengekrav og andre formuerettslige krav. Også for pengekrav uten grunnlag i kontrakt kommer forbrukeraspektet og EU-retten inn.

Kunnskaper

Etter at kurset er gjennomført, skal deltagerne ha gode kunnskaper om:

• Regler om skyldforhold mellom to eller flere fysiske eller juridiske personer med grunnlag i kontrakt eller annet rettslig grunnlag
• Obligasjonsrettens særlige metodiske utfordringer og hvordan disse håndteres
• Grunnleggende hensyn som ligger til grunn for obligasjonsrettslige regler og prinsipper

• Hvordan man fastsetter avtalens innhold med forankring i avtalen og lovfestet eller ulovfestet bakgrunnsrett
• Kontraktsfestede, lovfestede og ulovfestede misligholdsbeføyelser, slik som for eksempel krav på oppfyllelse, tilbakeholdsrett, avhjelp, prisavslag, heving, erstatning, forsinkelsesrenter og dagmulkt
• Regler om naturaldebitors adgang til å avbestille en ytelse
• Revisjon og lemping av avtaler eller avtalevilkår, på grunnlag av avtaleloven § 36 og læren om bristende forutsetninger
• Direktekrav på lovfestet eller ulovfestet grunnlag
• Bortfall av krav ved oppfyllelse og på andre måter, herunder på grunnlag av regler om reklamasjon, passivitet og foreldelse
• Ugrunnet berikelse som stiftelsesgrunnlag for krav
• Alminnelige regler om oppgjør av pengekrav
• Regler om oppgjør av krav ved motregning
• Lovfestede og ulovfestede regler om adgangen til å kreve renter og rentetapserstatning ved kreditt
• Regler om oppgjørskorreksjon, herunder tilbakesøkning etter læren om condictio indebiti
• Regler om samskyld og regress
• Personskifte (kreditorskifte og gjeldsovertakelse)
• De særskilte reglene for forbrukervern som følger av lovgivningen, herunder kjennskap til hovedtrekk i EUs forbrukerdirektiver på obligasjonsrettens område
• Samspillet mellom internasjonale utviklingstrekk og norsk obligasjonsrett, særlig på kjøpsområdet
• Grunnleggende trekk ved avtaler og rettsregler om voldgift, verneting og lovvalg ved internasjonale kjøp
• Grunnleggende trekk ved muligheter og utfordringer som blokkjedeteknologi gir for anvendelsen og utviklingen av obligasjonsrettslige regler, herunder blokkjedeteknologi som fundament for elektronisk betalingsmiddel og «smarte kontrakter».

Ferdigheter

Etter at kurset er gjennomført, skal deltagerne ha tilegnet seg gode ferdigheter om følgende:

• Å formulere, drøfte og ta stilling til obligasjonsrettslige spørsmål på en poengtert og presis måte
• Å håndtere obligasjonsrettens særskilte metodiske utfordringer
• Tolking av ulike typer kontrakter
• Å håndtere samspillet mellom avtalen og bakgrunnsretten
• Å håndtere preseptoriske reglers betydning for partenes stilling
• Betydningen av forbrukerdirektivene som rettskilde, herunder å identifisere obligasjonsrettslige spørsmål som krever en nærmere EU/EØS-rettslig vurdering
• Å håndtere samspill mellom lov og ikke lovfestede prinsipper
• Å kunne skille mellom sikre og usikre løsninger og i siste tilfelle være i stand til å argumentere juridisk forsvarlig for en løsning
• Å kritisk kunne vurdere godheten av elementer i den lovfestede og ulovfestede obligasjonsretten
• Å formidle juridiske analyser og standpunkt både muntlig og skriftlig

Generell kompetanse

Etter at kurset er gjennomført, forutsettes deltagerne å være i stand til å:

• Tilegne seg ny kunnskap om obligasjonsrettslige emner, herunder systematisere og analysere et komplekst rettslig materiale, også med utgangspunkt i kilder man ikke har kjennskap til fra før
• Formidle juridisk analyse, gi råd og ta standpunkt, presentere og argumentere for egne vurderinger og konklusjoner, både skriftlig og muntlig - arbeide selvstendig og i grupper