Strafferett
Masteremne
- Studiepoeng
- 20
- Undervisningssemester
- Haust
- Emnekode
- JUS241
- Talet på semester
- 1
- Undervisningsspråk
- Norsk
- Ressursar
- Timeplan
- Litteraturliste
Emnebeskrivelse
Læringsutbyte
Etter at kurset er gjennomført forventes studenten å ha følgende læringsutbytte:
Studenten skal ha kunnskap om
- strafferettens begrunnelser
- hovedtrekkene ved forholdet mellom strafferetten og statsforfatningsrett og folkerett, herunder menneskerettigheter
de alminnelige vilkårene for straffansvar, slik som
- krav om en kriminalisert gjerning, inkludert krav til forsett eller uaktsomhet, reguleringen av medvirkning og forsøk og straffelovgivningens geografiske rekkevidde
- rettferdiggjøringsgrunner, særlig nødverge og nødrett,
- unnskyldningsgrunner, særlig utilregnelighet og rettsuvitenhet
- Andre grenser for straffansvaret, særlig prinsippene for hva som utgjør én eller flere forbrytelser
tolkning og anvendelse av straffebud, med særlig vekt på de viktigste reglene i straffeloven om:
- Voldsforbrytelser (§§ 271-283)
- Seksualforbrytelser (§§ 291-308)
- Allmenne formuesforbrytelser (§§ 321-331, 351-353, 371-374)
- hovedtrekkene i reaksjonssystemet, reglene om idømmelse av den enkelte reaksjon og valget mellom reaksjonene samt utmåling av straff
Studenten skal ha ferdigheter til å kunne
- finne frem til relevante rettskilder ved tolkningen av strafferegler
- analysere, drøfte og ta standpunkt til strafferettslige spørsmål
- forklare straffelovgivningens oppbygning og særtrekkene ved strafferettslig metode
- forklare strafferettens plass i rettssystemet, særlig sammenhengen mellom strafferett og straffeprosess
- forklare forskjellige teorier om strafferettens begrunnelser
Studenten skal også ha utviklet generell kompetanse til å
- drøfte og argumentere på en måte som fremhever og tar stilling til moralske og rettspolitiske utfordringer ved bruk av offentlig tvang og sanksjoner
- forstå ulike former for samspill mellom generelle og spesielle regler og mellom vanlig lovgivning, konstitusjonelle og menneskerettslige normer
Fulltid/deltid
Studiepoeng, omfang
Studienivå (studiesyklus)
Undervisningssemester
Undervisningsstad
Krav til forkunnskapar
Tilrådde forkunnskapar
Studiepoengsreduksjon
Krav til studierett
Arbeids- og undervisningsformer
Forelesinger, seminar og selvstudium.
Obligatorisk undervisningsaktivitet
Det er ikke noe obligatorisk oppmøte på 4.studieår.
I løpet av kurset skal en obligatorisk oppgave besvares og leveres inn. Tidsramme angis i kurset. Ordgrensen er på 4000 ord. For alle skriftlige arbeid som skal regnes med i obligatoriske arbeidskrav, gjelder at hele oppgaven skal svares på, og må fylle de kvalitative og kvantitative minstekrav som er fastsett i "Krav til skriftlige arbeider på masterstudiet i rettsvitenskap."
- Besvarelsen må være godkjent før studenten kan avlegge avsluttende eksamen i emnet.
- Underkjente elementer i de obligatoriske arbeidskravene kan ikke gjentas før ved neste kurs.
- Kursgodkjenning foreldes ikke
Vurderingsformer
Obligatoriske undervisningsaktiviteter er vilkår for å gå opp til eksamen, og inngår følgelig i sertifiseringsgrunnlaget.
Etter kurset avlegges 6 timers digital skoleeksamen med absolutt ordgrense på 4 500 ord.
Informasjon om digital eksamen finner du her: www.uib.no/utdanning/86719/digital-eksamen#.
Eksamensspråk
Oppgaven: Norsk
Besvarelsen: Norsk/skandinavisk/engelsk
Karakterskala
Vurderingssemester
Litteraturliste
Emneevaluering
Hjelpemiddel til eksamen
Digitale hjelpemidler
Se fakultetets utfyllende regler § 3-5 a. Digitale utgaver av Bokmålsordboka og Nynorskordboka vil være tilgjengelige i Inspera under eksamen.
I tillegg er følgende tillatt på denne eksamenen:
- Forarbeider
- Høyesterettsavgjørelser
Analoge hjelpemidler
Analoge hjelpemidler er utfaset fra og med studieåret 2020/21, se SU-sak 61/20.
Programansvarleg
Emneansvarleg
Professor Erling Johannes Husabø og postdoktor Ingunn Fornes