Første semester medisin- og odontologistudiet

Emnet MEDOD1 gir studentane ein introduksjon til medisin- og odontologistudiet.

Studentane får grunnleggjande og detaljert kunnskap om cellulære og kjemiske prosessar, lærer om samanhengen mellom sosiale ulikskapar og helse, får innføring i grunnleggjande vurdering og behandling av akuttmedisinske tilstander og blir undervist i medisinsk nomenklaturlære. For alle 1. års studenter i medisin og odontologi er dei nettbaserte kursane DIGI100 og DIGI101 obligatorisk.

Tema i semesteret:

• Introduksjonskurs
• Celle1
• Samfunnsmedisin
• Den akutt sjuke pasient
• Medisinsk nomenklaturlære - Nomenklatur

Introduksjonskurs

(profesjonell rolle → etisk bevisstheit → refleksjon og samarbeid)

A) OVERORDNA LÆRINGSUTBYTTE

Overordna læringsutbytte 1 - Kunnskap

Studenten har kunnskap om grunnleggjande profesjonelle og etiske prinsipp i medisinstudiet, inkludert respekt for menneskeverd, ansvarleg rolleutøving, samarbeid i team og etiske problemstillingar knytt til undervisning, øving og tidleg pasientkontakt.

Overordna læringsutbytte 2 - Ferdigheiter

Studenten kan opptre profesjonelt i undervisnings- og øvingssituasjonar, kommunisere respektfullt med medstudentar og lærarar, og anvende etiske prinsipp i praktiske læringssituasjonar som ferdigheitstrening, gruppearbeid og eventuelt arbeid med biologisk materiale.

Overordna læringsutbytte 3 - Generell kompetanse

Studenten kan reflektere over eigen rolle og utvikling som legestudent, vise ansvar, samarbeidsevne og respekt i møte med andre, og forstå korleis haldningar, etikk og profesjonalitet legg grunnlaget for tillit i legeyrket.

B) SPESIFIKKE LÆRINGSUTBYTTE

Profesjonsrolle og ansvar som medisinstudent

Studenten kan:

• gjere greie for kva det inneber å vere medisinstudent som del av legeprofesjonen

• forklare betydninga av tillit, ansvar og rolleforståing i medisinstudiet

• kjenne att situasjonar der profesjonell framferd er særleg viktig

Moment (til dømes):

• Legeprofesjonen og samfunnsoppdraget

• Medisinstudenten som profesjonsutøvar under utdanning

• Forventningar til framferd, ansvar og rolle

• Tillit mellom pasient, student og samfunn

Etikk i undervisning og ferdigheitstrening

Studenten kan:

• forklare grunnleggjande etiske prinsipp som respekt for autonomi, verdigheit og ikkje-skade

• anvende etiske vurderingar i undervisnings- og øvingssituasjonar

• reflektere over etiske dilemma som kan oppstå i medisinstudiet

Moment (til dømnes):

• Grunnleggjande medisinsk etikk

• Etiske dilemma i læringssituasjonar

• Respekt for medstudentar og lærarar

• Grenser og ansvar i ferdigheitstrening

Samarbeid, kommunikasjon og læring i team

Studenten kan:

• samarbeide konstruktivt i grupper og team

• kommunisere tydeleg og respektfullt i faglege diskusjonar

• gi og ta imot tilbakemeldingar på ein profesjonell måte

Moment (til dømes):

• Teamarbeid i medisinstudiet

• Profesjonell kommunikasjon

• Samarbeid i læringsgrupper

• Tilbakemeldingskultur

Refleksjon over eigen læring og utvikling

Studenten kan:

• reflektere over eigne haldningar, reaksjonar og læringsprosessar

• identifisere styrkar og utviklingsområde i eigen profesjonell utvikling

• forklare kvifor refleksjon er ein viktig del av legeutdanninga

Moment (til dømes):

• Refleksjon som læringsverktøy

• Profesjonell identitetsutvikling

• Eigen læringsstrategi

• Livslang læring i legeyrket

Respekt, tryggleik og læringsmiljø

Studenten kan:

• opptre med respekt og omtanke for andre i alle læringssituasjonar

• forklare betydninga av eit trygt og inkluderande læringsmiljø

• kjenne til eigne og institusjonen sine ansvar knytt til tryggleik og varsling

Moment (til dømes):

• Respekt og likeverd

• Trygt læringsmiljø

• Profesjonalitet i praksis

• Ansvar, grenser og varsling

Cellebiologi

Den generelle celle

Overordna læringsutbytte 1 - Kunnskap

• Gjere greiefor grunnleggjande forskjell mellom prokaryote og eukaryote celler.

• Forklare cella si rominndeling, organellar og membransystem, og korleis dette mogleggjer cella sine funksjoner.

• Ha oversikt over biologiske makromolekyler og de viktigaste kjemiske bindingane som ligger til grunn for struktur og funksjon i biologiske system.

Overordna læringsutbytte 2 - Ferdigheiter

• Kunne bruke sentrale omgrep i cellebiologi (organellar, membranar, makromolekyler) til å beskrive korleis celler er bygget opp og korleis struktur hengjar saman med funksjon.

Overordna læringsutbytte 3 - Generell kompetanse

• Forstå korleis grunnleggjande cellebiologi og kjemi utgjer et fundament for videre biokjemi, fysiologi og patofysiologi.

Moment (til dømes):

• Prokaryote vs. eukaryote celler (hovudtrekk).

• Organellar og membransystem (funksjonell rominndeling).

• Grunnleggjande mikroskopi og observasjon av cellestrukturar.

• Makromolekyler (protein, nukleinsyrer, lipid, karbohydrat) og kjemiske bindingar.

Cellulær energi, enzym og protein

Overordna læringsutbytte 1 - Kunnskap

• Forstå adenosin 5 trifosfat (ATP) som energiberar og beskrive grunnprinsipp for energiomsetning og metabolisme i cella.

• Forklare grunnleggjande samanheng mellom proteina sin struktur og funksjon, inkludert folding som forutsetning for biologisk aktivitet.

• Forklare enzymas si rolle i cella sin kjemi på et innføringsnivå.

Overordna læringsutbytte 2 - Ferdigheiter

• Kunne bruke ATP-/metabolismeomgrepa og grunnleggjande enzym- og proteinomgrep til å forklare korleis cella driver energikrevende prosesser.

Generell kompetanse

• Sjå koplinga mellom energimetabolisme, enzymaktivitet og proteinstruktur som basis for å forstå biologisk regulering og sjukdomsmekanismar seinare i studiet.

Moment (til dømes):

• ATP og energioverføring i cella.

• Overordna metabolismeomgrep (energi, drivkraft, kopla reaksjoner).

• Enzymfunksjon på innføringsnivå.

• Proteintypar, folding og struktur-funksjon.

DNA, kromosom og cellesyklus

Overordna læringsutbytte 1- Kunnskap

• Gjere greie for DNA-struktur og prinsipp for kromatinpakking (kromosomorganisering).

• Skildre hovudfasane i cellesyklusen og kva som kjenneteiknar dem.

Overordna læringsutbytte 2- Ferdigheiter

• Kunne beskrive DNA → kromatin → kromosom som nivå av organisering, og plassere sentrale hendingar inn i en enkel cellesyklusmodell.

Overordna læringsutbytte 3 - Generell kompetanse

• Forstå korleis genetisk informasjon og celledeling dannar et grunnlag for å forstå utvikling, normal fysiologi og grunnleggjande sjukdomsmekanismar.

Moment (til dømes):

• DNA og kromosom.

• Nukleosom og kromatinpakking.

• Cellesyklusfasar (oversikt).

Kjemi (Generell kjemi)

A) OVERORDNA LÆRINGSUTBYTTE

Overordna læringsutbytte 1 - Kunnskap Studenten kan forklare sentrale kjemiske omgrep og prinsipp (atomstruktur, periodiske eigenskapar, bindingar, intermolekylære krefter, løysingar, likevekt, syre-base, buffer, termodynamikk og redoks/elektrokjemi) og gjere greie for korleis desse påverkar molekylstruktur, eigenskapar og biologisk relevante prosessar.

Overordna læringsutbytte 2 - Ferdigheiter Studenten kan utføre og tolke grunnleggande kjemiske berekningar knytt til likevekt (K og Q), pH og syre-base-likevekter, bufferar (inkludert flerprotiske syrer) og enkle termodynamiske samanhengar, og kan bruke Le Chateliers prinsipp til å føreseie effekt av endra føresetnadar.

Overordna læringsutbytte 3 - Generell kompetanse Studenten forstår kvifor kjemi og biokjemi er grunnleggjande for medisinsk forståing, og kan bruke kjemisk tenking til å strukturere og forklare biologisk relevante problemstillingar frå molekylære mekanismar til kliniske fenomen.

B) SPESIFIKKE LÆRINGSUTBYTTE

Atomstruktur og periodiske eigenskapar

Studenten kan:

• forklare sentrale omgrep knytt til atomstruktur (atomar, elektron, orbitalar)

• gjere greie for periodiske eigenskapar og korleis dei påverkar reaktivitet og bindingsevne

Moment (til dømes):

• Atomar, periodisk system, elektrona/ orbitalar, periodiske eigenskapar

Kjemiske bindingar og molekylgeometri

Studenten kan:

• forklare bindingstypar og samanhengen mellom elektronfordeling og binding

• anvende omgrep som valenselektron, formell ladning og molekylgeometri (VSEPR) til å forklare struktur og eigenskapar

Moment (til dømes):

• Kjemiske bindingar, valenselektron, formell ladning, molekylgeometri og Valence Shell Electron Pair Repulsion (VSEPR)

Intermolekylære krefter, løysingar og løysingsevne

Studenten kan:

• forklare intermolekylære krefter og korleis desse påverkar løysingsevne

• knyte løysingsevne og løysingar til biologiske døme

Moment (til dømes):

• Intermolekylære krefter, løysningar, løysingsevne og biologisk relevans

• Knyting til biologiske eksempel (løysingsevne i biologi)

Kjemisk likevekt og Le Chateliers prinsipp

Studenten kan:

• forklare kjemisk likevekt, inkludert likevektskonstant (K) og reaksjonskvotient (Q)

• utføre og tolke enkle likevektsberekningar

• anvende Le Chateliers prinsipp til å føreseie korleis endringar i føresetnadar påverkar likevekt

Moment (til dømes):

• Kjemisk likevekt: K, Q, berekningar og "huskeregler"

• Le Chatelier-prinsippet og faktorar som påverkar likevekter

Termodynamikk og kopling til likevekt

Studenten kan:

• forklare grunnprinsipp i kjemisk termodynamikk (entalpi, entropi og Gibbs fri energi)

• forklare samanhengen mellom fri energi og kjemisk likevekt

• utføre enkle berekningar/fortolkingar knytt til termodynamiske samanhengar

Moment (til dømes):

• Termodynamikk: ΔG, ΔH, ΔS; fri energi og likevekt; reaksjonsfart (overordna)

Redoks og elektrokjemi (inkl. elektrolyttar og membranpotensial)

Studenten kan:

• forklare oksidasjon/reduksjon, halvreaksjonar, oksidasjonstal og reduksjonspotensial

• gjere greie for relevans av elektrokjemi/redoks for elektrolyttar og membranpotensial

Moment (til dømes):

• Elektrokjemi/redoks: halvreaksjonar, reduksjonspotensial, elektrolyttar; membranpotensial (relevans)

Syrer, baser og pH

Studenten kan:

• forklare syre-base-likevekter og pH-omgrepet

• utføre pH-berekningar

• forklare samanhengen mellom syrestyrke og syre-/basedissosiasjonskonstant (Ka/Kb)

Moment (til dømes):

• Syrer/baser: definisjonar, syrestyrke, Ka/Kb, pH-berekning

Bufferar, protolyttfordeling og biologiske system (inkl. aminosyrer og protein-ligand)

Studenten kan:

• forklare bufferomgrepet og bruke Henderson-Hasselbalch-likninga i relevante situasjonar

• gjere greie for protolyttfordeling og aminosyrers syre-base-eigenskapar (pKa) og isoelektrisk punkt (pI)

• knyte bufferprinsipp og likevekt til biologiske eksempel (kroppsvæsker, protein-ligand-kompleks)

Moment (til dømes):

• Bufferare: Henderson-Hasselbalch, protolyttfordeling, aminosyrer, pI, løselighetskonstant, fellesioneffekt, kompleksdannelse (dannings-/dissosiasjonskonstanter)

• Protein-ligand-kompleks (som eksempel på likevekt i biologi)

• Buffer i kroppsvæsker / biologisk relevans

Aminosyrer som flerprotiske system (laboratorierelevans)

Studenten kan:

• bruke aminosyrer som eksempel på flerprotiske syrer/basar i berekningar og kurvetolking

• forklare korleis pKa og protolyttfordeling kjem til uttrykk i titreringsdata

Moment (til dømes):

• Aminosyrer, pH/bufferar/berekningar

• Kopling mellom pKa/protolyttfordeling og kurveform

Titrering og titreringskurver for flerprotiske syrer

Studenten kan:

• forklare prinsippa for titrering av flerprotiske syrer og tolke sentrale trekk ved titreringskurver

• identifisere bufferområde og knyte desse til Ka-verdiar

• bruke Henderson-Hasselbalch-likninga til relevante berekningar og fortolking

Moment (til dømes):

• Titrering, byrette, pH/bufferar/berekningar

• Flerprotiske syrer og bufferområder

Organisk kjemi

Overordna læringsutbytte 1 - Kunnskap

• Studenten har bred kunnskap om struktur, eigenskapar og reaktivitet til sentrale organiske molekylklasser i biologiske system, inkludert:

• karbonbindingar og hybridisering

• funksjonelle grupper

• stereokjemi

• reaksjonsmekanismar (SN1, SN2, E1, E2)

• struktur og kjemi til karbohydrat, alkoholar, amin, karbonylforbindelsar og karboksylsyrer med derivat.

Overordna læringsutbytte 2 - Ferdigheiter

• Tolke, namngje og skrive strukturformlar (Lewis, kondensert, line-bond, Fischer-projeksjonar).

• Identifisere funksjonelle grupper og føreseie eigenskapar.

• Analysere stereokjemi (kiralitet, enantiomerer, diastereomerer, cis/trans, E/Z, R/S).

• Forklare utvalde reaksjonar (hemiacetal-danning, esterifisering, oksidasjon, reduksjon).

Overordna læringsutbytte 3 -Generell kompetanse

• Forstå korleis organisk kjemi ligger til grunn for biokjemi, cellebiologi og medisin, og bruke kjemisk tenking til å forstå struktur-biologi-samanhengar.

Spesifikke læringsutbytte

Bindingstypar, struktur og karbonkjemi

Studenten kan:

• forklare ionebinding, kovalent binding og polar kovalent binding

• teikne og tolke Lewis-struktur, Kekulé-struktur og kondensert struktur

• forklare tetravalens, hybridisering (sp³, sp², sp), sigma- og pi-binding

• beskrive korleis hybridisering bestemmer geometri og reaktivitet

• forklare kvifor karbon gir stort strukturelt mangfald

Moment (til dømes):

• Bindingstypar, Karbon som byggestein Lewis/Kekulé-struktur, tetravalens, hybridorbital, sigma/pi, geometri.

Alkan og sykloalkan

Studenten kan:

• forklare generell struktur og nomenklatur • beskrive fysiske eigenskapar (kokepunkt, løysingsevne, van der Waals-krefter) • analysere konformasjonar (staggered/eclipsed), Newman-projeksjonar • forklare stol-form av sykloheksan, aksiale/ekvatoriale substituentar og ringflipping

Moment (til dømes):

• Alkan, sykloalkan, konformasjon, Newman, stolform, steroide ringstruktur.

Alken, alkyn og aromatiske forbindelsar

Studenten kan:

• identifisere og namngje alken/alkyn • forklare cis/trans-isomeri og E/Z-systemet • beskrive reaksjonar: elektrofil addisjon, Markovnikov-regelen • forklare struktur og stabilitet av benzen, resonansmodellen, substitusjonsmønster (orto/meta/para) • kjenne att polyaromatiske hydrokarbon og deira biologiske relevans

Moment (til dømes):

• Nomenklatur, cis/trans, 11-cis-retinal i synet, addisjon, benzen, o/m/p- direktiv, PAH.

Stereokjemi - chirale senter og isomeri

Studenten kan:

• forklare definisjon av stereogent senter, kiralitet og enantiomeri • bruke CIP-reglane for å bestemme R/S-konfigurasjon • forklare E/Z-konfigurasjon og skilnad frå cis/trans • definere diastereomerar og meso-forbindelsar • forklare samanhengen mellom stereokjemi og biologisk selektivitet

Moment (til dømes):

• CIP, R/S, E/Z, diastereomerar, meso, optisk aktivitet, racemisk blanding.

Reaksjonsmekanismar: SN1, SN2, E1, E2

Studenten kan:

• forklare forskjellen mellom SN1 og SN2 (mekanisme, stereokjemi, hastigheitslov) • forklare forskjellen mellom E1 og E2 (krev base, anti-eliminasjon etc.) • kjenne att reaksjonstypar i enkle organisk-biologiske system • forstå korleis stereokjemi påverkar dei ulike mekanismane

Moment (til dømes):

• Optisk aktivitet, SN1/SN2, E1/E2, stereokjemi av reaksjonar.

Alkoholar, fenolar, eterar og thiolar

Studenten kan:

• beskrive nomenklatur og klassifisering (primær, sekundær, tertiær alkohol)
• forklare hydrogenbinding og fysiske eigenskapar
• forklare syre-base-eigenskapar til alkoholar/fenolar
• beskrive viktige reaksjonar: dehydrering, oksidasjon (1°, 2°, 3°), danning av eterar

Moment (til dømes):

• Alkoholar, fenolar, eterar, thiolar, pKa, oksidasjon, dehydrering.

Amin og ammoniumforbindelsar

Studenten kan:

• namngje og klassifisere primære, sekundære, tertiære og kvaternære amin
• forklare hydrogenbinding, polaritet og vassløyse
• analysere basestyrke og korleis elektron-donerande/trekkande grupper påverkar den
• kjenne att biologiske nitrogenforbindelsar (pyridin, pyrrol, alkaloid)

Moment (til dømes):

• Aminklassar, basitet, heterosykliske amina, alkaloid, aminsalt.

Aldehyd og keton

Studenten kan:

• identifisere karbonylgruppa og beskrive polaritet og reaktivitet
• forklare oksidasjon av aldehyd og reduksjon av karbonylforbindelsar
• beskrive hemiacetal- og acetal-danning
• forklare reaksjon med primære aminar (Schiff-base, imindanning)

Moment (til dømes):

• Karbonylgruppe, oksidasjon/reduksjon, hemiacetal/acetal, imindanning.

Karboksylsyrer og derivat (ester, amid)

​​​​Studenten kan:

• forklare generelle eigenskapar og syrestyrke til karboksylsyrer
• forklare esterifisering og basehydrolyse (saponifisering)
• beskrive amiddanning og amidebindinga si rolle i protein
• kjenne att vanlege biologiske syrer (eddiksyre, smørsyre, sitronsyre etc.)

Moment (til dømes):

• Ester, amid, saponifisering, amidebinding, biologiske karboksylsyrer.

Karbohydrat - struktur, reaktivitet og biologisk rolle

Studenten kan:

• forklare klassifisering (aldose/ketose, mono-/di-/polysakkarid)
• bruke Fischer-projeksjon og D/L-systemet
• forklare hemiacetal-danning av ringstruktur i glukose (α/β-anom) • beskrive kjemiske reaksjonar: oksidasjon, glykosidbinding, disakkariddanning
• beskrive struktur og funksjon til viktige poly- og disakkarid (cellulose, stivelse, glykogen, sukrose, laktose, maltose)
• forklare biologisk betydning: peptidoglykan, glycoprotein, hyaluronat, heparin, chitin

Moment (til dømes):

• Glukose, anomeri, glykosidbinding, reduksjon/oksidasjon, polysakkarid, ECM-karbohydrat, blodtypar.

Biokjemi - Protein og enzym

A) OVERORDNA LÆRINGSUTBYTTE

Overordna læringsutbytte 1 - Kunnskap Studenten har grunnleggjande kunnskap om oppbygginga struktur og funksjon av protein, sentrale prinsipp for molekylær gjenkjenning/binding, relevante metodeprinsipp i proteinbiokjemi, samt enzym sin kinetikk, katalyse og regulering.

Overordna læringsutbytte 2 - Ferdigheiter Studenten kan bruke sentrale omgrep og enkle data til å resonnere om struktur-funksjon i protein og om enzymkinetikk/hemming, og kan foreslå grunnleggjande laboratorie- og analysemetodar ut frå problemstilling.

Overordna læringsutbytte 3 - Generell kompetanse Studenten forstår kvifor proteinstruktur, feilfolding og genetiske endringar kan gi sjukdom, og ser korleis biokjemiske metodar og enzymhemming/regulering er grunnleggjande for biomedisinsk forsking, diagnostikk og farmakologi.

B) SPESIFIKKE LÆRINGSUTBYTTE

Protein - oppbygning, struktur og funksjon

Studenten kan:

• forklare korleis protein byggjast opp frå aminosyrer via peptidbindingar, inkludert N-/C-terminalar, peptidbindingas eigenskapar og cis/trans-isomeri

• forklare aminosyrers syre-base-eigenskapar (pKa) og korleis dette påverkar protein sine eigenskapar

• forklare samanhengen mellom primærstruktur og høgare ordens struktur (sekundær-, tertiær- og kvartærstruktur) og biologisk funksjon

• gjere greie for grunnprinsipp for proteinfolding, kjenneteikn ved native protein og kva som skjer ved denaturering og aggregering

• gjere greie for at enkelte protein kan vere uordna/metamorfe, og at posttranslasjonelle modifikasjonar/prostetiske grupper kan vere avgjerande for funksjon

• klassifisere dei 20 aminosyrene etter relevante eigenskapar og bruke dette til enkel struktur

• funksjon-resonnering

• forklare kvifor feilfolding og mutasjonar kan gi sjukdom

• gjere greie for overordna klassifisering av protein i hovudgrupper etter

• struktur (t.d. globulære protein, fibrillære protein og membranprotein) og

• funksjon (t.d. enzym, transport-/lagerprotein, strukturprotein, motorprotein, signal-/reseptorprotein og immun-/forsvarsprotein)

Moment (til dømes):

• Aminosyrer; peptidbinding; N-/C-terminal; cis/trans

• Struktur-nivå (1°-4°); folding; native protein; denaturering; aggregering

• Uordna/metamorfe protein

• Posttranslasjonelle modifikasjonar; prostetiske grupper

• Proteinklassifisering etter struktur: globulær/fibrillær/membran (overordna)

• Proteinklassifisering etter funksjon: enzym; transport/lager; struktur; motor; signal/reseptor; immun/forsvar (overordna)

Proteiner - homologi, binding og hemoglobin som modell

Studenten kan:

• forklare omgrepa homologi og konservative substitusjonar, og korleis sekvens- og strukturanalysar kan brukast i evolusjonsstudiar på innføringsnivå

• forklare prinsipp for molekylær gjenkjenning og binding

• forklare likskapar og skilnader mellom myoglobin og hemoglobin

• forklare oksygenbinding i hemoglobin, inkludert kooperativitet og allosteri, samt rolla til 2,3 bifosfoglycerid (2,3-BPG) og Bohr-effekten

• gjere greie for korleis mutasjonar i hemoglobin kan føre til sjukdom (t.d. sigdcelleanemi og thalassemi)

• bruke omgrepa homologi, kooperativitet og allosteri til å forklare regulering av hemoglobins funksjon på innføringsnivå

• forklare korleis genetiske endringar kan påverke proteinstruktur og gi kliniske konsekvensar

Moment (til dømes):

• Homologi; (konservative substitusjonar); mutagenese; fylogeni; bioinformatikk

• Myoglobin/hemoglobin som modell; O₂-binding; kooperativitet; allosteri

• 2,3-BPG; Bohr-effekt

• Mutasjonar og sjukdom (sigdcelle/thalassemi)

Metoder i proteinbiokjemi

Studenten kan:

• forklare kvifor isolering og reinsing av protein er nødvendig for å karakterisere eigenskapar

• gjere greie for prinsipp i sentrale metodar for reinsing og analyse: kromatografi, elektroforese, isoelektrisk fokusering (pI), antistoffbaserte metodar og massespektrometri (MS)

• gjere greie for hovudprinsipp i strukturbiologiske metodar (røntgenkrystallografi, nukleær magnetisk resonans (NMR) og cryo-elektronmikroskopi (cryo-EM) på grunnleggjande nivå

• foreslå/velje enkel analysemetode ut frå kva ein ønskjer å bestemme (t.d. storleik, ladning, funksjon) på innføringsnivå

• forklare korleis laboratoriemetodar

• annar grunnlag for moderne biomedisinsk forsking og diagnostikk

Moment (til dømes):

• Kromatografi; elektroforese; IEF (pI)

• Antistoffmetodar

• MS (overordna)

• Strukturmetodar (røntgen/NMR/cryo-EM) - overordna

Enzym - eigenskapar og kinetikk

Studenten kan:

• forklare enzyms eigenskapar og klassifisering etter reaksjonstype

• forklare korleis enzym aukar reaksjonshastigheit ved å senke aktiveringsenergi og stabilisere transisjonstilstand (aktivt sete; enzym-substrat-kompleks)

• forklare skilnaden mellom reaksjonens spontanitet (ΔG) og reaksjonshastigheit, og at enzym påverkar hastigheit, ikkje spontanitet

• forklare Michaelis-Menten-modellen og sentrale parameter: KM, Vmax, (turnover nummer (kcat) og kcat/KM

• bruke Michaelis-Menten-omgrep til å tolke enkle kinetiske data på innføringsnivå

• forklare kvifor enzymkinetikk og regulering er grunnleggjande for forståing av metabolisme og legemiddelverknad

Moment (til dømes):

• Enzymklassifisering; aktivt sete; transisjonstilstand

• ΔG vs. hastigheit

• Michaelis-Menten; KM; Vmax; kcat; kcat/KM

Enzym - katalytiske strategiar og regulering

Studenten kan:

• forklare katalytiske strategiar: kovalent katalyse, syre-base-katalyse, metallion-katalyse og approksimasjonskatalyse

• bruke proteasar (særleg chymotrypsin) som modell for å forklare sentrale mekanismeomgrep

• forklare reversibel hemming (kompetitiv, unkompetitiv, mikset/non-kompetitiv) og korleis hemmarar påverkar KM og Vmax

• forklare irreversibel hemming, inkludert suicidale inhibitorar (t.d. penicillin) og transisjonstilstandsanalogar

• forklare at enzymaktivitet kan regulerast gjennom strukturelle og cellulære mekanismar (overordna)

• tolke enkle kinetiske konsekvensar av hemming (KM/Vmax med og utan hemmer) på innføringsnivå

• forklare kvifor enzymhemming og regulering er sentralt for farmakologi og behandling

Moment (til dømes):

• Katalytiske strategiar (kovalent; syre-base; metallion; approksimasjon)

• Chymotrypsin som modell; katalytisk triade; oksyanion-hol

• Reversibel hemming: typar og kinetiske kjenneteikn

• Irreversibel hemming: suicidale inhibitorar; transisjonstilstandsanalogar

• Overordna regulering av enzymaktivitet

Sammensatte tema (integrerte anvendelser)

Salivas kjemi

Kunnskap

• Forklare salivas kjemiske sammensetning, buffersystemer og pH-regulering.

• Forklare faktorar som påverkar spyttproduksjon og pH, inkludert legemiddeleffektar og forskjellar mellom stimulert og ustimulert saliva.

Ferdigheiter

• Knytte buffer- og pH-prinsipp til tolking av målingar av volum og pH i saliva.

Generell kompetanse

• Forstå hvordan kjemiske prinsipper forklarer biologiske variasjoner og klinisk relevante symptomer (f.eks. tørr munn).

Moment (til dømes):

• Spyttkjertlar, produksjon, samansetning.

• Tørr munn-syndrom og legemidlers påvirkning.

• Buffersystem, pH-regulering, mat/drikke og salivas pH.

• Måling av salivavolum og pH; individuell bufferkapasitet.

Multippel sklerose (MS) - kjemi/biokjemi/histologi i klinisk kontekst

Kunnskap

• Forklare hvordan proteiner, lipider og membranproteiner inngår i myelinstruktur og hvordan endringer kan knyttes til symptomer og diagnostikk ved MS (på innføringsnivå).

Ferdigheter

• Knytte grunnleggende biokjemiske/histologiske begreper til symptomer, diagnostiske prinsipper og behandlingsperspektiver (på overordnet nivå).

Generell kompetanse

• Forstå verdien av tverrfaglig kobling mellom basalfag og klinisk problemstilling (pasientintervju, behandling, forskning).

Momenter (til dømes):

• Myelin, membranproteiner, proteiner og lipider.

• Symptomer/diagnostikk og overordnet biokjemi/histologi relatert til MS.

• Behandling og forskningsperspektiver (introduksjon).

Blodets pH og hyperventilering (integrert tema)

Kunnskap

• Forklare pH-regulering i blod og karbonatsystemet som et åpent buffersystem.

• Forklare mekanismer for pH-endringer ved hyperventilering (overordnet).

Ferdigheter

• Anvende buffer- og likevektsbegreper til å forklare pH-endring i en klinisk situasjon.

Generell kompetanse

• Forstå hvordan fysiologiske fenomener kan forklares med kjemiske prinsipper (buffer, likevekt).

Momenter (til dømes):

• Karbonsyrebuffersystemet, åpent system, hyperventilering og pH-endring.

Anatomi/Nomenklatur

(terminologi → anatomisk forståing → klinisk presisjon)

A) OVERORDNA LÆRINGSUTBYTTE

Overordna læringsutbytte 1 - Kunnskap

Studenten har kunnskap om sentrale medisinske og anatomiske omgrep med latinsk opphav, og forstår korleis medisinsk nomenklatur blir brukt for å beskrive struktur, lokalisasjon og tilstandar i menneskekroppen.

Overordna læringsutbytte 2 - Ferdigheiter

Studenten kan forstå og bruke vanlege anatomiske og kliniske uttrykk korrekt, identifisere anatomiske strukturar ved hjelp av standard terminologi, og tolke medisinske uttrykk i enkel fagleg og klinisk samanheng.

Overordna læringsutbytte 3 - Generell kompetanse

Studenten kan reflektere over kvifor eit presist og felles medisinsk språk er viktig for fagleg kommunikasjon, læring i anatomi og seinare klinisk praksis, og kan bruke medisinsk terminologi på ein profesjonell og forståeleg måte.

B) SPESIFIKKE LÆRINGSUTBYTTE

Medisinsk nomenklatur som felles fagspråk

Studenten kan:

• forklare kvifor latin blir brukt som felles språk i medisin

• forklare kva som meinast med medisinsk nomenklatur

• kjenne att vanlege medisinske og anatomiske omgrep

Moment (til dømes):

• Latin som medisinsk fagspråk
• Presisjon og entydigheit

• Anatomi som språkleg system

• Begrep framfor grammatikk

Anatomiske hovudomgrep og retningsnemningar

Studenten kan:

• forklare og bruke sentrale anatomiske retningsomgrep

• beskrive lokalisasjon av strukturar ved hjelp av standard anatomisk språk

• forstå anatomiske beskrivingar i tekst og undervisning

Moment (til dømes):

• Anterior/posterior, medial/lateral, proximal/distal

• Superior/inferior

• Plan og snitt

• Kroppsposisjon (anatomisk stilling)

Anatomiske strukturar og namngiving

Studenten kan:

• kjenne att og bruke namn på sentrale anatomiske strukturar

• forklare kva informasjon som ligg i anatomiske namn

• sjå samanhengen mellom namn, struktur og funksjon

Moment (til dømes):

• Organ, vev og strukturar

• Namn basert på form, funksjon og lokalisasjon

• Innføring i anatomisk terminologi

• Struktur-språk-forståing

Medisinske uttrykk i fagleg og klinisk samanheng

Studenten kan:

• tolke enkle medisinske uttrykk brukt i faglege tekstar

• forstå anatomiske og kliniske uttrykk i journalar og undervisning

• forklare innhaldet i vanlege latinske uttrykk utan detaljert grammatisk analyse

Moment (til dømes):

• Anatomiske og kliniske uttrykk

• Forståing framfor korrekt bøying

• Eksempel frå klinisk praksis

• Språk som støtte for fagleg resonnering

Grunnleggjande grammatikk - avgrensa og funksjonell

Studenten kan:

• kjenne att grunnleggjande grammatisk struktur i medisinske uttrykk

• forstå funksjonen til genitiv i vanlege anatomiske termar

• bruke enkle bøyingar når det er nødvendig for forståing

Moment (til dømes):

• Genitiv i anatomiske uttrykk

• Substantiv og adjektiv - overordna forståing

• Funksjonell grammatikk

• Minimumsnivå for presisjon

Akuttmedisin og førstehjelp

(klinisk vurdering → fysiologisk forståing → praktiske ferdigheiter og profesjonell rolle)

A) OVERORDNA LÆRINGSUTBYTTE

Overordna læringsutbytte 1 - Kunnskap

Studenten har kunnskap om grunnleggjande prinsipp for vurdering og handtering av den akutt sjuke eller skadde pasienten, inkludert systematisk primærvurdering, livreddande førstehjelp, vanlege akutte tilstandar og sentrale fysiologiske mekanismar knytt til respirasjon og sirkulasjon.

Overordna læringsutbytte 2 - Ferdigheiter

Studenten kan gjennomføre ei enkel, systematisk vurdering av ein akutt pasient ved bruk av ABCDE-prinsippet, iverksetje grunnleggjande livreddande tiltak, utføre basal hjarte- og lungeredning og handle strukturert og tryggt i akutte situasjonar på eit grunnleggjande nivå.

Overordna læringsutbytte 3 - Generell kompetanse

Studenten kan opptre roleg, strukturert og profesjonelt i møte med akutte situasjonar, forstå eiga rolle og avgrensingar som tidleg medisinstudent, samarbeide med andre og reflektere over betydninga av systematikk, kommunikasjon og pasienttryggleik i akuttmedisinsk arbeid.

B) SPESIFIKKE LÆRINGSUTBYTTE

Systematisk vurdering av akutt pasient (ABCDE)

Studenten kan:

• forklare prinsippa bak ABCDE-systematikken

• gjennomføre ei enkel, strukturert primærvurdering av ein akutt sjuke eller skadde pasient

• identifisere teikn på livstruande svikt i luftvegar, respirasjon og sirkulasjon

Moment (til dømes):

• ABCDE-prinsippet

• Prioritering i akutte situasjonar

• Tidlege og seint teikn på svikt

• Systematikk og pasienttryggleik

Luftvegar og respirasjon i akutte situasjonar

Studenten kan:

• forklare vanlege årsaker til luftvegshinder og respirasjonssvikt

• identifisere kliniske teikn på respirasjonsproblem

• utføre enkle tiltak for å sikre frie luftvegar på eit grunnleggjande nivå

Moment (til dømes):

• Frie og truga luftvegar

• Fremmedlegeme i luftvegar

• Respirasjonsvanskar hos barn og vaksne

• Oksygenering og hypoksi

Sirkulasjonssvikt og sjokk

Studenten kan:

• forklare kva sjokk er og skilje mellom hovudtypar sjokk

• identifisere tidlege og seint teikn på sirkulasjonssvikt

• forklare grunnleggjande fysiologiske mekanismar ved sjokk

Moment (til dømes):

• Sjokkdefinisjon og sjokktypar

• Blødning og volumtap

• Kliniske teikn på sirkulasjonssvikt

• Kompensasjon og dekompensasjon

Hjarte- og lungeredning (HLR)

Studenten kan:

• forklare prinsippa for basal hjarte- og lungeredning hos vaksne og barn

• gjere greie for «kjeda som reddar liv»

• utføre basal HLR på øvingsutstyr i tråd med gjeldande retningslinjer

Moment (til dømes):

• Basal HLR hos vaksne

• HLR hos barn

• Bruk av defibrillator (AED)

• Kjeda som reddar liv

Traume og akutte skadar

Studenten kan:

• forklare grunnleggjande prinsipp for handtering av traumepasientar

• identifisere teikn på alvorleg skade etter fall og trafikkulykker

• forklare betydninga av immobilisering og blødningskontroll

Moment (til dømes):

• Traumeprinsipp

• Hodeskade og «the evil duo» (hypotensjon og hypoksi)

• Blødning og sjokk

• Skadar hos barn

Akutte miljøskadar

Studenten kan:

• forklare fysiologiske konsekvensar av kulde, hypotermi og brannskadar

• identifisere kliniske teikn på hypotermi og brannskade

• gjere greie for grunnleggjande førstehjelpstiltak ved slike tilstandar

Moment (til dømes):

• Hypotermi og kuldeeksponering

• Brannskadar og skålding

• Skadegrad og første tiltak

• Særlege forhold hos barn

Triage, sikkerheit og samhandling

Studenten kan:

• forklare prinsipp for triage i masseskadesituasjonar

• forstå betydninga av eigen tryggleik og sikkerheit på skadestad

• gjere greie for samhandling med naudtenester og AMK

Moment (til dømes):

• Triage (TAS)

• Sikkerheit på skadestad

• Rolleforståing

• Samhandling og kommunikasjon

Enkle rytmar og fysiologiske prinsipp (integrert)

Studenten kan:

• kjenne att enkle, livstruande rytmar på EKG på eit grunnleggjande nivå

• forklare samanhengen mellom respirasjon, sirkulasjon og oksygentransport

• forklare enkle fysikalske prinsipp med relevans for akuttmedisin

Moment (kopla):

• Ventrikkel flimmer (VF), Ventrikkel takykardi (VT), asystoli og (ikkje pulsgjevande elektrisk aktivitet (PEA)

• Oksygentransport og perfusjon

• Motstand og flow (Poiseuille - overordna forståing)

• Struktur-funksjon-klinikk

Samfunnsmedisin

Studenten skal i første semester etablere en grunnmur i samfunnsmedisin som gjør dem i stand til å:

• forklare hvordan helse formes av samfunnsforhold, miljø

• g helsetjeneste

• reflektere over egen rolle, profesjonsetikk og legens samfunnsansvar

• anvende grunnleggende systemforståelse, kunnskap om bias og juridiske rammer i videre studieløp

Sosiale ulikheter i helse

Kunnskap

Studenten kan

• redegjøre for sosiale ulikheter i helse i Norge og internasjonalt, inkludert utvikling i et historisk perspektiv

• forklare sentrale forklaringsmodeller for sosial ulikhet i helse (politiske, sosioøkonomiske og sosiokulturelle forhold)

• forklare livsløpsperspektivet: hvordan forhold i svangerskap/barndom kan påvirke helse senere i livet

• forklare hvordan diskriminering og rasisme kan påvirke folkehelsen, inkludert minoritetsgrupper og samer som urfolk

• redegjøre for sosial ulikhet i helsetjenestebruk og drøfte etiske implikasjoner

• beskrive hovedtyper tiltak som kan bidra til å redusere sosiale ulikheter i helse (strukturelle og tjenestenære)

Ferdigheter

Studenten kan

• analysere hvilke tiltak som er relevante for å redusere ulikhet i ulike kontekster (individ-tjeneste-samfunn)

• anvende en valgt forklaringsmodell til å begrunne valg av tiltak

• drøfte og formidle forslag til tiltak i team (TBL) muntlig og skriftlig på innføringsnivå

Generell kompetanse

Studenten kan

• møte pasienter respektfullt og empatisk uavhengig av bakgrunn

• begrunne hvorfor sosialmedisinsk anamnese er relevant i klinisk praksis

• reflektere over legens roller som pasientbehandler, omsorgsperson, folkeopplyser og forkjemper for utjevning

Momenter (til dømes):

• Begrepet sosial ulikhet i helse, mål/indikatorer

• Forklaringsmodeller

• Levekårsutvikling og historiske linjer

• Livsløpsperspektiv

• Diskriminering/rasisme, minoritetshelse og urfolksperspektiv

• Ulikhet i helsetjenestebruk og etikk

• Tiltak (strukturelle og tjenestenære)

• TBL/gruppearbeid + oppklaringsøkt

Sårbare grupper, urfolk og rasisme

Studenten kan:

• gi døme på grupper som er særleg utsette for dårleg helse

• forklare korleis diskriminering og strukturell rasisme kan påverke helse

• gjere greie for sentrale helseutfordringar blant urfolk, inkludert samisk befolkning

Moment (til dømes):

• Sårbare grupper

• Urfolk og helse

• Fornorskingspolitikk og helsekonsekvensar

• Strukturell rasisme

Miljømedisin og miljøfaktorer

Kunnskap

Studenten kan

• forklare hva miljømedisin omfatter og hvordan miljøet kan påvirke helse

• redegjøre for helseeffekter av sentrale miljøfaktorer (inneklima/fukt, luftforurensning, miljøstøy, stråling)

• beskrive utfordringer og forebyggende rammer knyttet til matallergier i barnehager og skoler

Ferdigheter

Studenten kan

• gjennomføre en enkel risikovurdering av miljøfaktorer (kilde-eksponering-helseeffekt-sårbarhet-tiltak)

• vurdere vitenskapelig usikkerhet og motstridende forklaringer i miljømedisinske problemstillinger (innføringsnivå)

• formidle en miljømedisinsk vurdering i gruppeformat muntlig og skriftlig

Generell kompetanse

Studenten kan

• identifisere og drøfte etiske dilemma knyttet til miljø og helse (fordeling av risiko, barns sårbarhet, tiltak vs. frihet)

Momenter (til dømes):

• Hva er miljømedisin?

• Inneklima/fukt og "sick building syndrome"

• Luftforurensning: kilder og helseeffekter

• Miljøstøy

• Stråling

• Matallergier: risikohåndtering i skole/barnehage

• Risikovurdering: metode og usikkerhet

• Gruppearbeid, diskusjon og presentasjon

Helsevesen, velferdsstat, samhandling, e-helse og kunnskapsgrunnlag (forskning/bias)

Kunnskap

Studenten kan

• redegjøre for hovedtrekk i norsk helsetjeneste (oppbygning, ansvar og regelverk), inkludert primær- og spesialisthelsetjeneste

• forklare sentrale historiske utviklingstrekk i helsevesenet og hvordan dette preger dagens organisering

• forklare grunnlaget for velferdsstaten og sammenhengen mellom velferd og helse

• forklare hva samfunnsmedisin omfatter og hvorfor helse er mer enn helsetjenester

• forklare grunnbegreper om informasjon og informasjonsbias, og hvorfor dette er relevant for helsefaglig kunnskapsgrunnlag

• redegjøre for samfunnsmedisinsk forskning på innføringsnivå

• forklare samhandling i pasientforløp og kritiske overganger mellom nivåer

• forklare grunnbegreper i e-helse på innføringsnivå

Ferdigheter

Studenten kan

• beskrive et enkelt pasientforløp og identifisere kritiske samhandlingspunkter

• identifisere mulige kilder til bias i informasjon og resonnement (innføringsnivå)

Generell kompetanse

Studenten kan

• reflektere over behovet for tverrfaglig samarbeid i helsetjenesten og egen rolle i samarbeid

Momenter (til dømes):

• Introduksjon og organisering av helsevesenet

• Historiske utviklingstrekk

• Velferdsstat: grunnlag og betydning

• Samfunnsmedisin: helse er mer enn helsevesen

• E-helse (innføring)

• Informasjon og informasjonsbias

• Samfunnsmedisinsk forskning (innføring)

• Samhandling og pasientforløp

• Flerfaglig samarbeid

Helsejus

Kunnskap

Studenten kan

• redegjøre for grunnleggende juridiske rammer i helsetjenesten (innføringsnivå)

• beskrive lovpålagte krav til pasientmedvirkning (innføringsnivå)

• beskrive grunnleggende rettigheter for innvandrere, minoritetsgrupper og samer i helse- og omsorgstjenester (innføringsnivå)

Ferdigheter

Studenten kan

• drøfte og løse enkle case i TBL-format der juridiske og etiske hensyn må avveies

Generell kompetanse

Studenten kan

• identifisere når en problemstilling krever videre juridisk/etisk avklaring og opptre profesjonelt

Momenter (til dømes):

• TBL helsejus: casebasert anvendelse av regelverk og pasientmedvirkning

• Kobling jus-etikk-klinikk

Arbeidsmedisin og helserelatert livsstil i klinisk kontekst

Kunnskap

Studenten kan

• forklare grunnleggende sammenhenger mellom arbeid/yrkeseksponering og helse (med eksempel fra yrkeslungemedisin)

• beskrive hvordan helseskadelig livsstil kan påvirke respirasjon og sirkulasjon

Ferdigheter

Studenten kan

• identifisere når symptomer kan ha relevant arbeids-/eksponeringsbakgrunn (innføringsnivå)

• drøfte forebyggende og helsefremmende tiltak i klinisk kontekst, inkludert samtale om levevaner (innføringsnivå)

Generell kompetanse

Studenten kan

• reflektere over individ- og strukturperspektiv i forebygging og helsefremming

Momenter (til dømes):

• Yrkeslungemedisin (introduksjon)

• Livsstil og sirkulasjon/respirasjon i kliniske case