Nordisk: Litterært masteremne B

Masteremne

Emnebeskrivelse

Mål og innhald

Emnet skal gje ei grundig innføring i eit avgrensa temaområde innanfor nordisk litteraturforsking. Det skal gje kunnskapar og dugleikar som går ut over det studentane har tileigna seg på bachelornivå.

Emnet er ein valfri del av mastergraden i nordisk språk og litteratur, der studentane spesialiserer seg i eit nærare definert område av faget.

Kva fagområde emnet dekkjer, ligg ikkje fast. Det kan variere frå gong til gong emnet blir tilbode, men vil vere knytt til aktuell forsking i nordisk litteratur. Emnet kan gje tilbod om fordjuping i t.d. retorikk, ein sjanger, ein forfattarskap, ein litterær tradisjon eller epoke, spesifikke metodar eller teoriar osv.

Haust 2024: Prekariat, prekarisering og prekært liv i skandinavisk samtidslitteratur

Den skandinaviske samtidslitteraturen byr på en rekke fortellinger om prekarisering og prekært liv. De skildrer personer som har usikre arbeidskontrakter, utsatte jobber og lave etableringsmuligheter. Fattigdom, mødres redsel for barnevern, dystre fremtidsutsikter og boligmangel, sykdom og alkoholisme er tematiske gjengangere. Noen tekster er romaner skrevet om høyt utdannede mennesker med «fleksible» jobber, andre realistiske fremstillinger av migrantarbeidere som utnyttes eller om unge menn som har droppet ut av skolen. I tegneserier kan vi lese om gravide alenemødre, i dikt gjør man opprør mot nedleggelser av industriarbeidsplasser. Bidrar disse tekstene til dannelsen av den klassen som med Guy Standing (2011) kan kalles for prekariatet? Og er denne klassen farlig ¿ eventuelt for hvem?

På pensum finnes det tekster om klasse, prekarisering og velferdsstatens skyggesider. Vi tilbyr også forskning på tradisjonell arbeiderlitteratur, som metodisk kan være en inspirasjon til litteraturforskning om prekariatet.

Studenter som deltar i kurset, vil bli oppfordret til å delta i et formidlingsseminar på Litteraturhuset i Bergen som skal være 26. november. Vi kommer til å invitere en forfatter som har skrevet om prekariatet, og ha en samtale med han/henne.

Kurset har bakgrunn i forskningsprosjektet «Prekariat, prekaritet og prekært liv i skandinavisk samtidslitteratur» som er finansiert av det Svenske Vetenskapsrådet. Professor Magnus Nilsson fra Malmö universitet og postdoktorstipendiat Nicklas Freisleben Lund fra Syddansk Universitet vil være med som forelesere på kurset. Kursleder er Christine Hamm. Kurset vil være nyttig som forberedelser for masterprosjekter om klasseproblematikk i skandinavisk litteratur.

Læringsutbyte

Kunnskap

  • ha brei og inngåande kjennskap til skjønnlitteraturen på pensumet
  • kjenne til sentrale poeng i fagtekstane og dei grunnleggjande argumentasjonsformene i dei
  • ha godt oversyn over relevant forsking innanfor emneområdet
  • ha kunnskap om sentrale forskingsproblem knytt til emneområdet

Ferdigheiter

  • diskutere og vurdere den aktuelle primærlitteraturen og faglitteraturen
  • diskutere teorigrunnlaget i ein fagtekst
  • velje ut og vurdere bruken av teori i eige arbeid
  • skape eigne fagtekstar med grunnlag i adekvate omgrep og metodar

Generell kompetanse

  • skrive sjøvstendige fagtekstar innanfor eit avgrensa fagområde
  • grunngi valet og bruken av omgrep og metodar i eige tekstarbeid
  • velje ut relevant teori knytt til eit forskingsområde
  • relatere eige arbeid til ein forskingstradisjon

Studiepoeng, omfang

15

Studienivå (studiesyklus)

Master.

Undervisningssemester

Haust.

Undervisningsstad

Bergen

Krav til forkunnskapar
Ingen
Tilrådde forkunnskapar
Ingen
Studiepoengsreduksjon
Emnet må vere ulikt andre emne som kan studerast under andre emnekodar i det same semesteret, og det må vere ulikt andre emne den enkelte studenten vel i løpet av studiet.
Krav til studierett
Emnet er ope for studentar med studierett på masterprogram i nordisk språk og litteratur, lektorprogram med master i nordisk og masterprogrammet i allmenn litteraturvitskap.
Arbeids- og undervisningsformer

Det blir ikkje gitt særskild undervisning i individuelt opplagt pensum (jf. Litteraturliste).

Undervisningsmengde: Om lag 24 timar førelesingar og seminar. Seminara legg opp til høg grad av studentaktivitet. Rettleiing på semesteroppgåve.

Om det melder seg færre enn fem studentar til eit emne kan instituttet innføre redusert undervisning, jamfør instituttets retningslinjer for dette på Mitt UiB. På emne der dette kan verta aktuelt vil studentane få informasjon om det ved semesterstart og før semesterregistreringsfristen 1. februar/1. september.

Obligatorisk undervisningsaktivitet

Det er obligatorisk å delta med minst eitt førebudd munnleg innlegg i ein seminartime.

Det er obligatorisk å levere utkast til semesteroppgåva og motta rettleiing på ho.

Obligatoriske aktivitetar gjeld berre i det semesteret då dei vert gjennomførte.

Vurderingsformer

Semesteroppgåve og munnleg prøve.

Semesteroppgåva skal ha eit omfang på inntil 6000 ord, litteraturliste og vedlegg ikkje medrekna.

Det vert sett separate karakterar på semesteroppgåva og den munnlege prøva. Studentane må stå på begge delane i same semester for å stå i emnet. Ved utrekning av samla karakter tel semesteroppgåva 60 % og den munnlege prøva 40 %.

Eksamenssvaret skal skrivast på norsk, og målforma på heimeeksamen vert fastsett ved loddtrekking seinast 14 dagar før eksamenen startar. I samsvar med nasjonale retningslinjer vert det lagt vekt på korrekt og god språkbruk.

Det vert ikkje arrangert eksamen utanom undervisningssemesteret.

Karakterskala
Karakterskala A-F.
Vurderingssemester
Haust. Eksamen vert berre tilbydd i undervisningssemesteret. Ny eksamen påfølgande semester berre for studentar med rett til ny vurdering.
Litteraturliste

Pensumet er på ca. 1000 sider av normal vanskegrad.

Litteraturlista vil vere klar innan 1. juli.

Den emneansvarlege fastset pensumet. Dersom dette overlappar i vesentleg grad med pensum som studenten har hatt før, må det leggast opp eit individuelt pensum som den emneansvarlege godkjenner.

Emneevaluering

Emneevalueringar vert gjennomførte i tråd med UiB sitt kvalitetssikringssystem.

Hjelpemiddel til eksamen
Ikkje relevant.
Programansvarleg
Programstyret for nordisk
Emneansvarleg
Programstyret for nordisk
Administrativt ansvarleg
Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studium