Nordisk språk 2: Språkhistorie og talemål

Emnet har tre hovudtema: språkhistorie, talemål og sosiolingvistikk.

Desse temaa blir studerte med eit dobbelt siktemål. På den eine sida skal studenten utvikle eigen kunnskap og kompetanse på det språkvitskaplege området.

På den andre sida skal studenten vidareutvikle den språkdidaktiske kompetansen sin.

Sentrale fagdidaktiske moment i studiet som heilskap er kjennskap til læreplanar, kompetansemål, undervisning i grunnleggande ferdigheiter, tilpassa opplæring, vurdering av læringsutbytte, bruk av digitale verktøy i undervisninga og refleksjon omkring eigen læringsprosess og eigen undervisningspraksis.

Ein student som har gjennomført emnet, skal ha følgjande læringsutbyte:

Kunnskap: Kandidaten

• har god kunnskap om norsk språkhistorie frå norrønt til moderne norsk
• har god kunnskap om forskjellar og likskapar mellom dei nordiske språka
• har god kunnskap om geografisk språkleg variasjon
• har god kunnskap om sosial språkleg variasjon
• har god kunnskap om læreplanane for norskfaget, med vekt på kompetansemål som rører ved språkhistorie og geografisk og sosial språkvariasjon
• har god innsikt i korleis praktiske og teoretiske språklege læringsprosessar kan støttast i undervisning, både fagspesifikt og i oppøvinga av grunnleggande ferdigheiter

Dugleik: Kandidaten

• kan bruke kunnskapane som er omtalte ovanfor, i eigne analysar, drøftingar og vurderingar av språkleg materiale
• kan bruke kunnskapane som er omtalte ovanfor, i eigen yrkespraksis
• kan reflektere om og drøfte tilhøvet mellom lærings- og undervisningsmåtar i norsk språk, og om eigen yrkespraksis
• kan skrive både bokmål og nynorsk korrekt og godt

Generell kompetanse: Kandidaten

• har innsikt i norsk språk som forskingsfag og undervisningsemne og tilhøvet mellom dei
• har innsikt i kunnskap om språkhistorie og talemål frå eit danningsperspektiv
• har innsikt i norskfaget si rolle i skulen og samfunnet