Nordisk: Språkleg masteremne D

Mål:

Emnet skal gi ei grundig innføring i eit avgrensa temaområde innanfor nordisk språkforsking. Det skal gi kunnskapar og ferdigheiter som går ut over det studentane har tileigna seg på bachelornivå.

Innhald:

Kva fagområde emnet dekkjer, ligg ikkje fast, men varierer frå gong til gong emnet blir tilbode.

Hausten 2024 Nyere forskning på variasjon innen de nordiske språkene: morfologi og syntaks

De nordiske språkene har mye til felles og er til dels gjensidig forståelige. Men når man ser nærmere etter, finnes det en del systematiske og fascinerende forskjeller i grammatikken.

I dette emnet skal vi se nærmere på nyere forskning innenfor noen utvalgte temaer i de nordiske språkene. Vi skal se på både likheter og ulikheter og hvordan man kan forstå dem. Både generelle trekk ved standardspråkene og trekk som viser seg ved språkkontakt blir omtalt ¿ for eksempel økende påvirkning av engelsk i de nordiske språkene og trekk som viser seg i grammatikken hos norsktalende som har vokst opp i USA og Latin-Amerika (arvespråkstalere).

Innenfor morfologien vil det være særlig fokus på både tradisjonell avledning og mindre tradisjonell, dvs. affiksfri avledning som bil (sub.) ¿ bile (v.), og forsterkningsmorfologi, dvs. bundne forsterkere som kjempe- og svin-. Enn videre skal vi se på nordiske språk i møtet med engelsk i form av morfologiske tilpasninger og kodeveksling. Hvorfor låner vi ord fra andre språk og hva skjer med lånordene i møte med grammatikken i de enkelte språkene?

Innenfor syntaksen vil vi jobbe med både setningsstruktur og nominalfraser. For eksempel: Hvordan kan vi gjøre rede for at norsk (i Norge) har dobbelt bestemthet med både foranstilt determinativ og suffiks (det gamle hus-et), mens dansk kun har foranstilt determinativ (det gamle hus), og islandsk kun har suffiks (gamla hús-ið)? Og hvordan kan det ha seg at norske arvespråkstalere i USA dropper foranstilt determinativ, men beholder suffikset (gamle hus-et), stikk i strid med hva man skulle forvente ut fra majoritetsspråket engelsk, som kun har determinativ (the old house)?

Emnet vil gi en dypere forståelse av strukturen i de nordiske språkene, og bringe frem likheter og ulikheter mellom dem. Det vil gi et godt teoretisk grunnlag for videre studier, for eksempel en masteroppgave, og praktiske metodiske tilnærminger, blant annet gjennom bruk av korpus.

Studenten skal ved avslutta emne ha følgjande læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheiter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

* har avansert kunnskap på det feltet av nordisk språkforsking som emnet omfattar

* har god kunnskap om teoriar og metodar på feltet

Ferdigheiter

Studenten

* kan bruke kunnskapen frå feltet i sjølvstendige språklege undersøkingar av avgrensa omfang

* kan bruke fagrelevante metodar og vanleg brukte digitale verktøy

* kan finne fram til og vurdere kvaliteten på faglitteratur

* skriv norsk korrekt og godt

Generell kompetanse

Studenten

* kan resonnere om fagrelevante etiske problemstillingar

* kan presentere og diskutere språkvitskapleg stoff klart og forståeleg

* kan tileigne seg ny kunnskap på avansert fagleg nivå