Eksperimentelle metodar i reservoarfysikk

Målet med emnet er å kjenne til eksperimentelle metodar innan reservoarfysikk og forsking innan porøse medium. Studenten vil utføre eksperiment for måling av fysiske storleikar som porøsitet, permeabilitet, samt fluidfortrenging ved drenering og imbibibsjon i porøse bergartar. Studentar vil analysere og diskutere resultata og få kjennskap til korleis eksperimentelle data kan brukast til historietilpassing og parameterestimering i ein numerisk simulator. Kunnskap om fleirfasestraum i porøse bergartar er avgjerande for ei rekkje prosessar innan reservoar og geoenergi: 1) vellukka CO2-lagring, 2) redusert karbonavtrykk innan olje- og gassproduksjon, 3) utnytting av gasshydratar, 4) geotermisk energi, og 4) lagring av kjemisk og radioaktiv forureining.

Studenten skal ved avslutta emne ha følgjande læringsutbyte definert i kunnskapar, ferdigheiter og generell kompetanse:

Kunnskapar

Studenten

• kjenner til fundamentale eigenskapar ved reservoarbergartar og fluid.
• har kjennskap til ulike eksperimentelle metodar innan reservoarfysikk.
• kan forklare ulike parameterar sin innverknad på strøyming, produksjon og lagring av fluid i porøse bergartar.
• har kjennskap til å bruka eksperimentelle data i numeriske simuleringar.

Ferdigheiter

Studenten

• kan måle eigenskapane til porøse bergartar relatert til energiproduksjon- og lagring.
• kan utføre eksperiment for å bestemme produksjon og lagringskapasitet i kjerneprøvar.
• tolke eksperiment med fleirfasestraum i porøse bergartar.
• gjennomføre kjerneanalyse på eiga hand.
• kan bruke eksperimentelle data i ein numerisk simulator til historietilpassing og estimering av parametrar.

Generell kompetanse

Studenten

• ivaretar HMS i planlegging og utføring av laboratoriearbeid
• kan handtere og analysere eksperimentelle måledata.
• kan skrive og gje tilbakemelding på vitskapelege rapportar.

Master

Vår

Bergen