Masteremne i vitskapsfilosofi
Masteremne
- Studiepoeng
- 10
- Undervisningssemester
- Haust
- Emnekode
- FIL319
- Talet på semester
- 1
- Undervisningsspråk
- Norsk eller engelsk
- Ressursar
- Timeplan
- Litteraturliste
Emnebeskrivelse
Mål og innhald
Vitenskapsfilosofi er opptatt av grunnleggende spørsmål i og om vitenskapen, dens indre virkemåte, mål, metoder, styrker og begrensninger, fallgruver og dens forskjeller fra andre menneskelige aktiviteter. Noen av hovedspørsmålene som tas opp i dette kurset er:
- Hva kvalifiserer som vitenskap, og hva gjør ikke?
- Hva gjør en metode vitenskapelig?
- Hva er forskjellen mellom en god og en dårlig vitenskapelig slutning?
- Er det en generell hensikt med vitenskap, og i så fall hva er det?
- Er de beste aktuelle vitenskapelige teoriene sanne eller bare nyttige verktøy?
- Hva er en vitenskapelig forklaring?
- Hva er en naturlov?
- Hva er årsakssammenheng?
- Hvordan endres og utvikles vitenskapen?
Selv om det er liten konsensus om svarene på mange av disse spørsmålene, har dette kurset som mål å gi en generell oversikt over debattene rundt disse temaene, og å kritisk vurdere de ulike posisjonene. Vi utforsker også de mange sammenhengene mellom vitenskapsfilosofien og tilstøtende grener av filosofien, som metafysikk og epistemologi. Emnet fokuserer først og fremst på samtidsfilosofi.
Læringsutbyte
Kunnskap:
Etter fullført emne skal studenten ha god kunnskap om kjernebegreper, problemstillinger, argumenter og posisjoner i samtidens vitenskapsfilosofi.
Ferdigheter:
Etter fullført emne skal studenten kunne:
- gi velbegrunnede svar på sentrale spørsmålene innen vitenskapsfilosofi;
- diskutere sentrale problemstillinger, begreper og argumenter i vitenskapsfilosofi, både muntlig og skriftlig;
- kritisk vurdere relevante argumenter innen vitenskapsfilosofi;
- selvstendig arbeide med filosofiske spørsmål og problemstillinger.
Fulltid/deltid
Studiepoeng, omfang
Studienivå (studiesyklus)
Undervisningssemester
Undervisningsstad
Krav til forkunnskapar
Tilrådde forkunnskapar
Studiepoengsreduksjon
Krav til studierett
Arbeids- og undervisningsformer
Undervisninga har form av førelesingar og/eller seminar.
Om det melder seg færre enn fire studentar kan talet på samlingar bli redusert. Den einskilde student vil i staden bli tilbode individuell rettleiing eller grupperettleiing.
Studentene vil få tilbud om å presentere materiell i klassen, enten relevant forskningslitteratur eller eget arbeid mot slutten av semesteret. Selv om denne aktiviteten ikke er obligatorisk, og ikke vil bli vurdert, vil den hjelpe dem å forbedre sine evner til å kommunisere muntlig og presentere ideer for et publikum.
Obligatorisk undervisningsaktivitet
Vurderingsformer
Ei semesteroppgåve på mellom 4000 og 6000 ord (ikkje medrekna innhaldsliste, litteraturliste etc). Emnet for oppgåva skal vere godkjend av faglærar på førehand. Eksamenssvaret skal leverast digitalt.
Eksamen blir arrangert kvart semester.
Dei obligatoriske arbeidskrava må vere godkjende før ein kan gå opp til eksamen i emnet.