Forskingsemne i politisk filosofi
Masteremne
- Studiepoeng
- 10
- Undervisningssemester
- Vår
- Emnekode
- FIL349
- Talet på semester
- 1
- Undervisningsspråk
- Norsk eller engelsk
- Ressursar
- Timeplan
Emnebeskrivelse
Mål og innhald
Læringsutbyte
Kunnskap:
Etter fullført emne skal studenten ha:
- Oversikt over nokre sentrale tema og debattar i politisk filosofi
- Kjennskap til viktig vitskapleg litteratur knytta til desse tema og debattane
- Ei forståing av omgrep og argument som er relevante for desse temaa og debattane
- Ei forståing av korleis desse tema og debattar blir kopla til kvarandre og til aktuelle politiske spørsmål
- Ei djup forståing av minst eitt av tema som er dekka i emnet, inkludert kjennskap til ei utvida mengde av relatert vitskapleg litteratur
Dugleik:
Etter fullført emne skal studenten kunne:
- Beskrive sentrale omgrep, posisjonar, teoriar og tradisjonar i politisk filosofi
- Erkjenne kva for rolle desse omgrepa, posisjonane, teoriane og tradisjonane spelar i vitskaplege debattar i politisk filosofi
- Rekonstruere og evaluere argument framført i vitskapleg litteratur til støtte for ulike posisjonar eller teoriar innan politisk filosofi
- Erkjenne implikasjonar av politisk filosofi for politisk praksis
- Reflektere over og danne velbegrunna vurderingar om tema og debattar i politisk filosofi
- Kommunisere forståing og idear knytt til kursinnhaldet både munnleg og skriftleg
- Formulere forskingsspørsmål knytt til tema og debattane som er dekket av emnetIdentifisere vitskapleg litteratur, frå kursleselista og utover, som førebuing til å svare på eit forskingsspørsmål
- Skissere, foreslå og skrive et forskningspaper som tar bruk av relevant vitenskapelig litteratur
Kompetanse:
Etter fullført emne skal studenten ha kompetanse til å
- Delta i vitskaplege debattar i politisk filosofi
- Bidra med filosofisk innsikt til offentlege debattar om aktuelle politiske spørsmål
Fulltid/deltid
Studiepoeng, omfang
Studienivå (studiesyklus)
Undervisningssemester
Undervisningsstad
Krav til forkunnskapar
Tilrådde forkunnskapar
Studiepoengsreduksjon
Krav til studierett
Arbeids- og undervisningsformer
Omlag 20 timar med førelesingar i løpet av semesteret, og omlag 10 timar per veke på eiga hand til å jobbe med emnerelaterte oppgåver. Klassetid vil innebere førelesingar eller presentasjonar av emneansvarleg, diskusjonar og gruppearbeid.
Om det melder seg færre enn fire studentar kan talet på samlingar bli redusert. Den einskilde student vil i staden bli tilbode individuell rettleiing eller grupperettleiing.
Obligatorisk undervisningsaktivitet
Vurderingsformer
Ei semesteroppgåve på mellom 4000 og 6000 ord (ikkje medrekna innhaldsliste, litteraturliste etc). Emnet for oppgåva skal vere godkjend av faglærar på førehand. Oppgåva skal leverast digitalt og blir sensurert ved slutten av semesteret.
Eksamen blir arrangert på slutten av det semesteret det blir gitt undervisning i emnet. I semesteret etter blir det arrangert midtsemestereksamen.
Dei obligatoriske arbeidskrava må vere godkjende før ein kan gå opp til eksamen i emnet.
Obligatoriske arbeidskrav må vere godkjende i eit semester med undervisning for at ein skal kunne melde seg til eksamen i eit semester utan undervisning.
Karakterskala
Vurderingssemester
Haust/Vår
Eksamen blir arrangert kvart semester.
Dei obligatoriske arbeidskrava må vere godkjende før ein kan gå opp til eksamen i emnet.