Islam og politikk

Forholdet mellom religionen islam og politisk makt har vore eit sentralt debattema i den historiske utviklinga i nyare tid. Dette emnet fokuserer på teori og praksis i vår tid, satt i ei historisk ramme. Etter eit studium av politisk teori og praksis i klassisk tid, fokuserer emnet på dei ulike formene for religiøs politisk praksis i islam i det siste hundreåret, med vekt på framveksten av moderne islamisme. Denne blir studert i sine konkrete utformingar i sentrale land i Midtausten, og med fokus på ulike retningar og variasjonsbreidda i ytringsformene for islamsk politisk praksis.

Historisk teori og metode er ein del av pensum og undervisninga.

Trykk her for meir informasjon om det tematiske innhaldet i emnet

Studenten skal ved avslutta emne ha følgjande læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheiter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har god kunnskap om karakteristiske trekk i ulike oppfatningar og praksisar rundt politisk islam i nyare tid.
• har kunnskap om dei røttene denne praksisen har i islamsk klassisk teori, og variasjonen innanfor begrepet politisk islam.
• kjenner til sentrale metodar og metodespørsmål knytt til historisk forsking.

Ferdigheiter

Studenten

• viser evne til å drøfte historiske problemstillingar knytt til temaet og trekke eigne konklusjonar.

Generell kompetanse

Studenten

• viser evne til å sette seg inn i ein omfattande faglitteratur, til å formidla kunnskapar og synspunkt derifrå, og til å argumentere for eigne konklusjonar i skriftleg arbeid

Haust.

Undervisninga går føre seg i andre halvdel av semesteret (undervisningsblokk haust 2).

Emnet vert ikkje tilbode kvar haust, men alternerer med dei andre fordjupingsemna innan Midtaustens historie (HIM104, HIM105).

Siste undervisningssemester: 2022 VÅR